Bokelskere.no

Du veit, av og til er svarene bedre formulert enn spørsmåla. Med alle disse fine svarene bør vi kunne leve med det.

Jeg synes formuleringa var flott som den var, da.
Boka jeg leste var av Kjell Hallbing, og handla om den ikke ukjente herr Kane. God er et relativt begrep, akkurat som tallet 50 tydeligvis er i denne sammenheng.

Jeg likte formuleringa forholdsvis få, cirka 50. Og noen av dem var tjukke. Slik snakker en ekte bokelsker!
Personlig bunnrekord, satt i 1989, er ei lest bok :-)

Det kommer mange gode lesetips i denne tråden. Noen bøker blir nevn av flere, gamle kjenninger dukker opp, og så kommer det bøker færre har hørt om.
New York Times sier "Butcher's Crossing banet vei for Cormac McCarthy". Og da har i alle fall jeg fått enda ei ny bok på Ønskelista mi. Tusen takk!

Søtti bøker på et år er respektabelt !
Takk for flere fine bidrag og fortsatt god jul!

Ja, jeg sleit også litt med tanke på å utrope Den Beste Boka i 2016 allerede til jul. På den andre sida sleit jeg mer med å vente med julegaven til nyttår. Det var en Gordisk knute, og jeg tok en Alexander.

Jeg ønsker meg En Sjøens helt bind fem, Brennende Skip av Jon Michelet og Havboka av Morten A Strøksnes, men blir veldig glad hvis jeg får bøker jeg ikke har tenkt på eller hørt om.

God jul!

God jul og godt nyttår tilbake! Jeg leste Stoner i 2015. Fin og stillferdig bok.

Jeg ville gi en venn ei bok til jul, og tenkte en passelig gave var den boka som gjorde størst inntrykk på meg i 2017.
Jeg valgte Den vita segerns svarta skugga av Bjarne Stenquist.
Boka graver i finsk historie på en grundig og samtidig personlig måte, og bygger på et møysommelig forskningsarbeid. Den førte til en svær debatt i Finland da den utkom i 2009, og dekker en periode det er skrevet relativt lite om; det finske nasjonale traume. Vaino Linna er en av de få forfatterne som har skrevet om denne perioden tidligere. Han gjorde det skjønnlitterært i sin Nordstjernetrilogi.

Kjell Westö berører den samme perioden i flere av sine bøker.

Hvilken var den beste boka, den som gjorde størst inntrykk på deg i 2016?

Smart at du ikke vedda imot, Det gikk som du (og jeg) tenkte.

Avsluttende kommenter til Simone Drakeland om Hjernen er stjernen.

Du har skrevet sju innlegg om et sitat du selv sier du ikke har forstått, henta fra ei bok du ikke har lest, basert på din egen tolking av et ord som forfatteren av boka, og ikke forskerne, har skrevet.

På dette baserer du hovedbudskapet ditt, at vi må være ydmyke for at det kan være andre forklaringer enn dem vitenskapsfolka har kommet fram til; nemlig en åndelig dimensjon, fordi du "tror vi kan regne med at det "overnaturlige"/ det ukjente i overskuelig tid framover kommer til å utgjøre en mye større del av virkeligheten enn av den delen som er forståelige for oss".

Jeg mener du tar feil.
Når vi møter foreteelser vi ikke forstår kan vi erkjenne at vi mangler kunnskap, prøve å skaffe oss mer kunnskap, konkret, etterprøvbar, valid kunnskap, eller forklare ting ved hjelp av tro, religion, eller en ukjent ånd. Denne diskusjonen er gammel.

Da vikingene sjefet Norge manglet menneskeheten kunnskap om de fysiske lover bak elektrisitet.
Forklaringen på den skremmende lyden fra tordenskrall, lyset fra lynet, og den enda mer skremmende skaden fra lynnedslag blei gitt med en overnaturlig/religiøs/metafysisk forklaringsmodell. Det var Guden Tor som red over himmelen med sin hammer Mjølner.

Man måtte fram til 1700 tallet før man begynte å avdekke de fysiske lovene bak elektrisitet, positiv og negativt ladde protoner og elektroner. Lyn og torden var forklarlige, og trengte ikke lenger en overnaturlig forklaring.

Hvis jeg prøver å tilpasse din innvending mot dagens hjerneforskning til forskningen på elektrisitet, vil den se omtrent slik ut:

«Jeg ville bare påpeke at hvis man er åpen for muligheten av at det kan finnes en åndelig dimensjon i tilværelsen,- uten dermed å være klassiskt religiøs,- så innser man at f eks lyn og torden kan skyldes noe MER enn bare elektrisitet.»

En viktig side ved den religiøse forklaringen var makt. Den ga makt til dem som kunne tolke Tors ønsker. Det ser vi enda tydeligere da Galileo Galilei blei anklaget og dømt som kjetter av pave Urban VIII fordi han med sitt teleskop viste at jorda var en del av solsystemet der sola sto i sentrum.

Før elektrisitet blei forstått, måtte tilhengere av konkret kunnskap «motbevise» Tors eksistens, og det kunne jo bare gjøres ved logiske argumenter, noe som dagens lek med ord raskt blir stemplet som «tro».

Jeg har ingen blind tro på verken forskning eller vitenskap, men er kritisk på et annet grunnlag enn det du presenterer.

En doktorgrad er ikke like imponerende som før. Nå spør man hvor lang tid man brukte, og ikke minst, fra hvilket universitet. Ikke all forskning er like uavhengig. Det er avslørt fusk i forskningen. Fabrikkering, forfalskning og plagiering. Brudd på etikken. Tvilsom kildebruk. Jeg frykter tendens til misbruk av forskning, for eksempel oppdragsforskning, hvor private forskningsinstitusjoner får oppdrag hvor kunden ønsker spesielle konklusjoner.

Det finnes store spørsmål på verdensbasis hvor forskerne er uenige, og hvor sterke krefter omfavner det ene eller andre standpunktet. Når forskning blir gjenstand for maktkamp og hard politisk drakamp kan troen på det ene standpunkt fort bli religiøs.

Jeg er også skeptisk til politikere som snakker ned forskere som kommer med kunnskap som ikke passer med næringsinteressene eller partiprogrammet, eller politikere som på det mer lokale plan misbruker ordet forskning til å støtte egne konklusjoner. Politikk forkledd som vitenskap. Det siste eksempel er justisminister Anundsen, som kaller to avisartikler og en upubliserte masteroppgave for forskning. Cannabis farligere enn alkohol.

                                 -o0o-

PS: Jeg vil oppfordre deg til å registrer bøkene du leser. Det er jo litt av vitsen med bokelskere, at vi kan få tips til litteratur fra andre lesere, både de vi er enig med og de vi ikke er like enig med.

Men var det whisky de drakk Jostein, eller var det whiskey?
Hilsen whiskY fan.

Jeg ser det slik at menneskeheten bør fortsette å skaffe seg mest mulig viten og kunnskap, for å gjøre "det overnaturlige" minst mulig.
Å lese ei bok som denne kan være et skritt på veien.
Sitatet gir etter min mening en langt bedre forklaring på at to eneggede tvillinger oppvokst i samme miljø kan utvikle forskjellig personlighet - enn at det skyldes noe overnaturlig.

Boka er utgitt i 2016, og bygger på den nyeste hjerneforskninga. Forordet er laget av Maj-Britt Moser, som sammen med Edvard Moser og John O’Keef mottok Nobelprisen i Medisin for sin hjerneforskning i 2014.
Det er altså ikke en slags selvhjelpsbok eller synsebok.

Diskusjonen om det er arv eller miljø som former oss er gammel, og er nylig popularisert i ”født sånn eller blitt sånn”.

Sitatet jeg trakk fram viser hvordan arv og miljø spiller sammen i utforming av personligheten.

Boka sier at man fram til begynnelsen av forrige århundre ikke forsto at personligheten satt i hjernen. Tidligere trodde man den satt i hjertet.
Nå mener forskerne å dokumentere at den sitter i frontallappen. Skader man frontallappen, for eksempel ved lobotomi, endrer personen personlighet.

Jeg har bare lest de første femti sidene, men boka kan anbefales så langt. En annen bok som også kan anbefales på samme tema er Vår fantastiske hjerne av Espen Dietrichs og Leif Gjerstad som kom i 2007.

Jeg ser at krira har posta et innlegg mens jeg skreiv et innlegg om samme tema. Jeg gav Kjell K ei stjerne for å ta opp et viktig tema. Mange av oss mista leselysten på skolen.

På nettet er det anledning til å være anonym. Du burde tenke over om det er fair play å be folk dra tilbake til steinalderen og grave seg ned i steinrøysa anonymt. Jeg synes det er feigt, og diskuterer vanligvis ikke med anonyme folk som argumenterer slik.

I tillegg tar du feil. Ting skjer ikke i en kontekst. Ting skjer i en sammenheng.

Læreboka bommer av to grunner:
a. fordi den er upedagogisk
b. fordi den brisker seg med fremmedord.
( Se på oss, vi kan alle de fine akademiske frasene vi lærte på universitetet, som folk fra livets skole ikke kan).
Jeg ser ikke bort fra at dette gir stjerne i boka hos dem som skal godkjenne lærebøker, og sannsynligvis har den samme klassemessige og kulturelle referansen.

-o0o-

PARLA ITALIANO?
Under oppveksten hadde vi noe som het Kleve-engelsk, vi som kom fra Mandal. Det var engelsk slik den blei snakka på dypvannshavna. Vi sjåfører har våre egne varianter med trailertysk og trailerfransk.

Etter tredve turer på Italia var jeg lei av å bruke armer og bein, jeg var lei av kontorfolk og lagerarbeidere som verken forsto engelsk og tysk, og bestemte meg for å lære Italiensk. Chiao, una birra og capuccino correto Sambuca hadde jeg lært, og det var omtrent alt. Og det er grusomt kjedelig å sitte dagevis å vente på lass uten å få til annet enn å si hallo, drikke øl, capuccino og Sambuca. Ikke er det godt for levra heller. Full av tiltakslyst sjekka jeg katalogene til Friundervisninga og AOF. Ikke hadde de noe tilbud, og ikke hadde jeg hatt tid til å følge dem uansett. Så det jeg satsa på var et kassettkurs og en gramatikkbok. Med femten års erfaring i å lytte på kassett mente jeg å ha de rette forutsetninger der, men grammatikken, å herre Gud... Det skar seg veldig fort. Ja ha, tenker du kanskje og flirer, en trailersjåfør som IKKE får problemer med italiensk grammatikk var vel kanskje mer å skrive hjem om. Attpåtil en som ikke har sittet på skolebenken på snart tjue år. Joda, men vent litt med fliret og hør, det var halvveis på første side i forordet jeg gav opp.

Les denne setninga her, og legg merke til at alt dette står mellom to punktum. Tenk videre på at dette står i ei bok som skal lære folk språk:

"På samme måte som den semantiske intuisjon ikke blir oppøvet -eller i alle fall i ringe grad blir oppøvet - ved at eleven går løs på en tekst ved hjelp av en ordbok, så vil for tidlig innøving av f.eks bøyningsskjemaer forhindre et rasjonelt studium av språklige funksjoner; idet den teoretiske grammatikk - dersom man skal ha et teoretisk grammatikkstudium i selve innlæringsperioden - ikke bør være av paradigmatisk art, slik det har vært det i den tradisjonelle språkskole, men av syntagmatisk art."

Var det den paradigmatiske intuisjon som ikke burde være segmantisk, eller var det den syntagmatiske? Jeg blei i kraftig tvil, og la ordboka under hodeputa i overkøya. Der blei den liggende. De som hadde laga den hadde nok ikke tenkt seg at noen av oss skulle finne på å titte den.

Kasettkurset derimot går bra etter at jeg fiksa litt på det og lagde en ekstra kopi. Etter at Emmy Lou Harris har avslutta "White Shoes" lurte jeg inn høflige ord og uttrykk før Tom Pacheco slapp til med "Jesus in a leather jacket". Der følger navna på alle grønnsakene, og så "Waiting for the sun" med Jim Morrison. Slik går hele kassetten. Det går så det griner. Fermi qui!

Siden dette nærmest kan oppfattes som en anbefaling av hvordan man kan lære noe på en behagelig måte mens man sitter og drar i kringla, så skal jeg ta med et direkte råd til slutt. Bibliotekene i landet vårt har egen avdeling for lydbøker beregna for blinde og svaksynte. De passer ypperlig for trailersjåfører. Hvis du skaffer deg lånekort og forteller at du er trailersjåfør vil de aller fleste bibliotekarer gi deg topp service, du vil kanskje få lov å låne flere kassettbøker en det normale hvis du skal være lenge borte, og lånefristene er heller ikke så farlig hvis du skal på langtur. De fleste bøkene er lest inn av profesjonelle skuespillere og er en opplevelse. Milene fra Padborg til Kiefersfelden forsvinner nærmest uten at du merker du har kjørt dem.
Lykke til.

Skrevet i 1989

VM i sjakk går mot en spennende slutt, og lista over litteratur rundt sjakk blir stadig lenger. I tillegg finnes det uante mengder bøker om selve spillet, mange norskspråklige er samla her:
Sjakkakademiet

Så bra! Jeg ser han har to bøker om sjakk, og legger begge på lista.