Bokelskere.no

Jeg er veldig fascinert av biografier, har lest en del - både bøker jeg har selv og lånte. Særlig personer som ikke er helt som oss andre, personer som har utmerket seg på en negativt måte. Hvorfor har disse personene blitt slik, hva har vært årsaken til valgene.
Jeg har vel ikke så mange biografier ut over det vanlige. En bok om Ulrike Meinhof ( beryktet tysk terrorist på seksti/ sytti tallet) fascinerte meg sterkt. Elisabeth den første er også en interessant dame. Foruten biografier om norsk forfattere og kulturpersonligheter ( eks Ragnhild Jølsen) har jeg bøker om Potemkin, Hitlers bøddel og Stalin som ung liggende. Nå er det forresten en biografi om Martha Steinsvik som leses.
Kanskje ikke de meste orginale biografiene, men noe for alle.
God lesing!

Danske Kim Fupz Aakeson og norske Stian Hole har laget en bok om en klovn som påvirker folk på en annen måte enn med morsomheter.

Et ensidig yrke?
Klovnen Dummy ligger tynt an. Han får stadig kjeft av sirkusdirektøren, som truer med å gi ham sparken hvis opptredenene hans ikke blir litt morsommere. Stakkars Dummy får drahjelp av løven Leo, som er i ferd med å bli pensjonist, og Dummy tar i mot alle råd. Han gjør alt han kan for å beholde jobben. Det går litt bedre, men det er vanskelig å gjøre sikrusdirektøren fornøyd. Til slutt blir han gitt opp av direktøren, og blir sittende med Leo. Vil publikum savne ham, og forlange ham tilbake? Eller er han bare et glemt sirkusnummer?

Først og fremst; hvem sier at klovner skal være morsomme? Det finnes da både triste og skumle klovner, også. Også er det klovner som er ufrivillig morsomme. Dette er en vemodig bok om sårbarhet, aksept og omtanke. Klovnen Dummy har en egen evne til å få folk til å tenke på andre enn seg selv. Han gir dem en pause fra å tenke på seg og sitt, og heller skjenke en tanke på noen de bryr seg om, og kanskje tilbringe mer tid med dem. Gjøre noe for dem. De får dem til å tenke gode og sympatiske tanker. Ikke alt trenger å være morsomt, selv om man er klovn.

Morsomme og fine illustrasjoner
Synes også at illustrasjonene bidrar med sitt. Det morsomme med det er at det ser nesten ut som klipp og lim aktig utført med Photoshop, med en humoristisk vri. Synes det bidrar med å løfte opp både historien og karakterene. Det er gjort på en gøyal måte. Hvordan illustrasjonene er laget, vet jeg ikke, men det er det inntrykket jeg får. Jeg liker også små og fiffige detaljer som skiltet på sirkusteltet hvor det står Fupz, som er en del av navnet til Kim Fupz Aakeson, og på sirkustaket svaier det både norske og danske flagg. Jeg liker slike små detaljer. Det e gjennomført.

Boka består av mye bilder og liten tekst, som både er morsom og tankefull, mest tankefull. Den minner oss på at det er viktig å tenke på andre og ta en pause fra seg selv. En enkel og fin bok å få med seg, både for oss voksne og for de som nettopp har lært seg å lese.

Fra min blogg: I Bokhylla

Må innrømme at jeg kjente meg veldig godt igjen både politisk og kulturelt.

Uansvarlige foreldre?

Barnevakten melder avbud i siste liten, og Anne og Marco har en avtale med paret som bor rett ved siden av. De er invitert i et bursdagsselskap for voksne.

De gjør en risikabel avtale med hverandre om å la babyen Cora være hjemme alene, mot at de har med babycall, og sjekker til henne hver halvtime, som de bytter på. De har en fellesvegg med paret de skal til, så det er tross alt ikke så langt unna. På festen er Anne som vanlig sjalu på nabodamen, Cynthia fordi hun er elegant uansett hva hun har på seg, mennene blir forelsket i henne, og hun vet det godt selv. Anne liker ikke at det alltid er en god tone mellom hennes mann, og henne. Hun stoler ikke helt på hva hun er i stand til å gjøre. Mannen hennes, Graham, er som en tørrpinne ved siden av. Disse kvinnene var gode venner før i tiden, men det har dabbet litt av etter at Anne har blitt mor, og slitt litt med fødselsdepresjon. Kommer de til å finne den gode venninnetonen igjen, som de en gang hadde? Når Anne og Marco kommer hjem i halv to tiden kommer de hjem til en dør som står på gløtt, og deres vesle Cora er sporløst forsvunnet. Hvordan kunne de la henne være igjen hjemme alene? Angeren blir stor når de innser hvor alvorlig situasjonen er. Rasbach blir tilkalt til å etterforske saken, og Anne og Marco føler ikke helt den store tilliten til ham, siden han mistenkeliggjør dem ganske raskt. Er det en kidnappingssak? Vil de eventuelt ta kontakt, eller er saken mer kompliser enn en kidnappingssak?

Når nysgjerrigheten tar overhånd
En bok jeg hadde hørt mye blandet om i noen år, men skulle se om jeg fremdeles hadde lyst til å lese den senere. Da jeg tilfeldigvis kom over den i en dagligvarebutikk for litt siden, tok jeg sjansen. Tenkte jeg ville ha noe lett, og lett underholdning trenger man noen ganger. Jeg ville lese den fordi den hadde et interessant konsept. Men boka utviklet seg fort til å bli gjennomsiktig, og boka blir mer til irritasjon enn underholdende. Det jeg irriterte meg mest over er hvor overfladiske de fleste karakterene virket. Man blir ikke ordentlig kjent med dem, og da er det lett å ikke bry seg om hva som vil skje videre. Syntes også at bakgrunnshistorien til Anne var mer spennende å lese om når politifolkene intervjuer noen av de lokale som kjenner henne, enn om nåtiden. Syntes mange av karakterene blir noe usynlige og fraværende siden man ikke blir helt kjent med dem. Det virker som det er noen statister samlet i en handling. Mange av karakterene har en del trekk som man ikke liker helt, og da gjør det vanskelig å føle sympati for dem. Når det er mange karakterer man ikke bryr seg om, er det da også vanskeligere å leve seg inn i historien, og kjenne på det de går gjennom.

Det er også synd at spenningen som var i begynnelsen, forsvinner veldig fort. Man savner en type intensitet som skulle ha vært der. Den kommer ikke tilbake før helt mot slutten da man blir servert den ene vendingen etter den andre. Det ødelegges av utroverdighet og det blir mye av alt. Lapena prøver å være utspekulert, men ting går for sakte, og det blir for opplagt. Istedet for å la seg underholde, kjenner man på en kjedsomhet som blir vel seig underveis, selv om dette er en kort bok.

Hvis man vil ha lett underholdning
Alt i alt en bok jeg prøvde og ville like, noe jeg gjorde i begynnelsen, men dette ble for tamt til å våre psykologisk krim. Jeg leste A Stranger in the House av henne for noen år siden, og ble ikke helt begeistret over den heller. Dette er nok ikke min siste bok av Lapena som den nysgjerrige leseren jeg er, men noen ganger er det trygt å vite hva man får.

Fra min blogg: I Bokhylla

Hei,
Jeg har ført deg opp nå.

Søndag 19. april 2020

Ny tråd: Valg av Nv10

DENNE TRÅDEN SKAL BRUKES KUN TIL STEMMEGIVNING
(Unntak: Innlegg for å heve tråden).
For kommentarer: Bruk forslagstråden.

Frist for å avgi stemmer:
Søndag 26. april, kl. 18.00

Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to - 2 - bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp
må du ha stemt på to bøker eller flere.

Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan avgi stemmer.

Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne innlegg, skriver jeg (+1 stemme)
ved de bøkene jeg stemmer på.

Dersom to eller flere bøker deler førsteplassen, må vi ha ny(e) valgomgang(er).

Nedenfor følger en alfabetisk liste (etter tittel) over de nominerte bøkene.

Godt valg!

Forslagsrunde avsluttet.

Ni bøker nominert.

Valgtråd kommer snart.

Dette er grufull lesning. Men samtidig lærer de deg mye om et Norge som ikke har vært en del av skolelærdommen. Her får vi et innblikk i ulike menneskers liv og forbrytelser og følger dem gjennom ankeinstanser til de endelig blir halshugget. Boken anbefales som spennende lesning for dem som ikke er lettskremte!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er grufull lesning. Men samtidig lærer de deg mye om et Norge som ikke har vært en del av skolelærdommen. Her får vi et innblikk i ulike menneskers liv og forbrytelser og følger dem gjennom ankeinstanser til de endelig blir halshugget. Boken anbefales som spennende lesning for dem som ikke er lettskremte!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Inn i elden handler om to jenter; den velstående Dorothe fra København som blir giftet bort til Johann Beyer, en mye eldre mann, allerede som 16 åring. Og som drar med han til Vardø. Og Elen, som en datter av en “klok kone” i Finnmark. Dorothe og Elen forteller selv sin egen historie. Elen og Dorothe møtes en dramatisk morgen i Vardø og Dorothe prøver å gjøre det hun kan for Elen.

Gjennom de to like gamle, men svært ulike jentene, får vi ei levende og poetisk skildring av å være på veg inn i voksenverden, og av en fjern fortid med både paralleller og sterke kontraster til vår egen tid.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Åndenes Hus var en av mine favorittbøker på 80-tallet. Den står fortsatt godt plassert i bokhylla. Det er ikke utenkelig at jeg blir med på en felleslesing av denne :)

Vi merker ikke noe spesielt til endrede tiltak, og livet går som det har gjort de siste ukene etter lock-down som jeg kaller det.

Sist gang skrev jeg:
"Jeg liker å lese krim i påsken, og har bestilt noen nye bøker som ligger og venter. Først ut blir antakeligvis Anders de la Motte sin Høstdåd. Gleder meg til den. Jeg ga hans første bok, Sensommer, terningkast 6."

Jeg leste ut denne boka i ett jafs, dvs over to dager, og ga den terningkast 6. God krim, med fin driv, spennende og lettlest.

Akkurat nå holder jeg på med boka Elanor Oliphant har det helt fint, av Gail Honeyman. En, så langt, underfundig bok om den noe annerledes Elanor - nåtidens Bridget Jones sies det. Boka blir nevnt å være en "up-lit"-bok, dvs. en bok som skal få leseren i litt bedre humør. Den ble en bestselger, og har blitt utgitt i flere titalls land.

I Dagens Næringsliv sin anmeldelse står det "Romanen om henne ligner et sosialt eksperiment: Hva skjer med en person som tar den urbane ensomheten helt ut og lever uten kontakt med andre?" Jeg har ikke kommet langt i boka, så det blir litt spennende å se om det finnes noen referansepunkter til hjemmeliv i koronatiden.

God helg :)

Dette er en fantastisk science fiction roman full av spennende fremtids-teknologi. Det er kanskje ikke noe særlig nytt ved den, mange science fiction bøker har printere, og chip i hjernen der de kan slå opp alt de trenger å vite. Detå ha informasjon på netthinnen på en måte er bare en liten del av det. Den er også uvurderlig for dem i det å gjøre jobben sin. Men det er ikke teknologien som skiller denne boken fra andre jeg har lest. Det er historien og forholdet mellom kolonimedlemmene.

Jeg anbefaler virkelig disse bøkene, jeg har lest mer enn denne første, men er ikke helt ferdig med serien og jeg gleder meg virkelig til å starte på neste bok.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Spindelvevet er en fin krim. Den er lett å lese og har enkle, greie kapitler. Den er ikke innviklet eller vanskelig og derfor kan den anbefales alle, enten du er vant med å lese krim eller ikke. Hvis jeg har forstått det riktig så kommer det flere bøker om førstekriminalbetjent Bjørn Berner og Randaberg.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Det er ganske spesielt å lese denne romanen. Forholdet mellom Siv og Tormod er en del, i seg selv egentlig nok til en hel bok. Tormod er den som først og fremst tar seg av barna, mens Siv tar dem med til foreldrene når hun er sur på Tormod. Barna har sine utfordringer, men klarer seg likevel ganske bra. Men så er det denne leira. Hvor i all verden kom det i fra? Den tar over romanen og fortellingen går over til å sirkle rundt hva den er, eller mer hva den gjør.

Boken er godt skrevet og den er morsom å lese, selv om en sitter med litt spørsmål underveis. Men jeg likte den så godt at da jeg så forfatteren har skrevet en annen bok som også er på BookBites – The Hills – så lånte jeg den med en gang. Anbefales deg som er ute etter noe annerledes.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger