Bokelskere.no

Takk for boktips. Har flere bøker av samme forfatter

Eva, slike bøker trenger man av og til. Man er på en reise i en annen verden selv om den forutsigende og søt. Da får hjernen hvile en stund. Hver bok man leser bidrar til å bygge et rikere ordforråd og en bedre forståelse av språket og dets regler uansett hvilket nivå man er på. Dessuten fungerer slike bøker som et trappetrinn, og gir et solid grunnlag for å takle mer kompleks litteratur og utvikle seg som leser. Men også som en pausebok mellom andre tyngre bøker. Så takk for boktips.

Lettleste, forutsigbare bøker kan øke konsentrasjon og vokabular, redusere stress, og holde hjernen aktiv, noe som gir en mestringsfølelse og motiverer til videre lesing. Det er en vei å gå når man har møtt lesesperre.

Du kan melde fra om dine problemer her

Kampen om verdensmakten må en lese porsjonsvis og så er det en bok om noe vi må forholde oss til uansett om vi vil eller ei. Boken holdes varm så lenge du nevner den og jeg vil lese den på et senere tidspunkt. Familien Netanyahu har jeg i hyllen, men der andre bøker jeg ønsker å lese først - eller?

Ha en videre fin lesehelg

Her bringer du noe interessant - Jan H. Landros; Jon Fosse - enkelt og djupt, om romanane og forteljingane hans. Den boken har gått meg hus forbi - mange takk for å gjøre meg meg bevisst på boken.
Forfatteren tek lesaren med inn i det særs fasinerande universet til ein av våre største nolevande forfattarar. For første gong vert alle romanane og dei lengre forteljingane hans presenterte og analyserte, kronologisk ordna frå debutromanen Raudt, svart til og med romansyklusen Septologien.

Har noen av Jon Fosses bøker, det å få et objektiv blikk inn i hans bøker er noe jeg liker, før jeg leser hans bøker.

Ha en videre fin lesehelg

Må bekjenne at jeg har Jan Ove Ekebergs serie en eller plass i huset. Kan ikke huske at jeg har lest de. Takk for påminnelsen. Særlig pirrer Det sjette barnet var en gutt av Therese Lund Stathatos som jeg har lyst til å lese. Hehe historie er kjekt å lese, bare den er skrevet godt nok.

Ha en videre fin lesehelg

Så kjekt å høre fra deg igjen. Måtte gå til Librarything for å få mer info om bøkene du nevner. Du har alltid kommet med bøker som har pirret min nysgjerrighet.

Watership down av Richard Adams. 1972 (total terningkastvurdering 4,21 av 5) - omtale fra et medlem ;
I must have first read Watership Down when I was about nine, and then saw the notorious film when it came out a couple of years later. I was captivated then, and I am captivated now, four decades on. .... Of course, now that I am older I'm more sensitive to the background of the story, which reflects Adams' wartime experience (especially Operation Market Garden) in the same way that Tolkien's work reflects the earlier war. As a child, I found chapter 31, The Story of El-ahrairah and the Black Rabbit of Inlé, very very creepy indeed; as an adult, I was immensely moved by the ending in which the war veterans return to the warren they have saved, to find that their sacrifice has simply been forgotten by the next generation.

Der er en bok til i tillegg til nevnte bok - Tales from Watership Down by Richard Adams, 1996

Etter å ha lest personens omtale fikk lyst til å lese boken - med omtalen i bakhode. Barn leser og forstår helt konkret teksten som utfolder seg for dem, mens vi voksne tenker videre i abstrakte baner.

Queen of Shadows av Sarah J. Maas er nok i min sjanger, men jeg fått en anledning til sjekke boken og av den grunn også informert om andre bøker som er godt likt. Boken har fått totalt 4,44 utav 5 så den er populær.

Ha en videre fin lesehelg

Å leve et isolert liv er kanskje ikke for alle?

Aoileann har bodd på samme sted hele livet, på en øy sammen med få andre innbyggere og er isolert fra resten av verden. Hun bor i et hus sammen med moren og bestemoren. Hun må ta seg av sin sengeliggende mor hver dag, og hun har sjelden fri på grunn av det. Hun føler på et raseri mot moren som virker fraværende, og på grunn av livet som har fullstendig stoppet opp. Det er som om hun opplever den samme monotone dagen etter den andre, og de andre innbyggerne aksepterer dem ikke av en eller annen grunn. Ensomheten hennes er til å ta og føle på. Men da Rachel ankommer øya med en baby, er det som om noe vekkes i live hos Aoileann, og hun blir på en måte besatt av henne. Hvorfor, og hva er det Aoileann og resten av familien hennes skjuler?

Noe å kjenne seg igjen i
Dette er en svært kort gotisk horror på under tre hundre sider. Den består av få karakterer som er hemmelighetsfulle og tilbakeholdne. Likte beskrivelsen av øya og den isolerte følelsen den gir. Også om ensomheten som hovedkarakteren bærer på. Det var noe å kjenne seg igjen i. Tristheten og det å være utenfor. Forfatteren er god på å få frem misunnelse, håpløshet og raseri som lever i hovedkarakteren. Selv om hun er rar, og det kommer sikkert av all isolasjonen, får man også medfølelse for henne. Hun er kanskje ung, men har allerede for mye ansvar. Det var interessant lesing.

Det som ødela litt for meg angående boka, er at det ble vel mye beskrivelse og tanker om amming, og det er jeg ikke så veldig interessert i å lese om. Aoileann fikk en voldsom fascinasjon for det, og det er muligens på grunn av hennes anstrengte forhold til sin egen mor som hun forakter ... Hun kaller ofte moren sin for it og bed-thing, som om hun er en ting eller et slags vesen i stedet for noen hun respekterer. Noe hun ikke gjør.

Grådig med horrordelen
Where I End ble aldri spennende, men likte den kryptiske og mystiske fortellerstemmen, den dysfunksjonelle familien og de gotiske elementene. Forfatteren klarte å holde på interessen min hele veien. Men ville ha litt mer familiebakgrunnshistorie og mer guffenhet.

Fra min blogg: I Bokhylla

Veldig sterk og medrivande biografi frå avdøde russiske oposisjonspolitikar Alexej Navalnys hand. Han skriv enkelt og fascinerande om kompliserte forhold i Russland og går ikkje over hovudet på folk sjølv om han er høgt utdanna advokat. Merkar det er ein intelligent og oppegåande mann som har både humor og ironisk distanse til dei ikkje så positive sidene og forholda i Russland. Men mest av alt er eg imponert over hvilken spirit han framviser i sine prøvelsar. Om dette seier han mellom anna at han finn styrke og vegleiing i si kristne tru. Og for dei som meiner Navalny var ein høgreekstrem nasjonalist som støtta krigen mot Ukraina, kan du lesa at ingenting av dette stemmer. Mest av alt var han er reindyrka demokrat som måtte oppgi livet i kampen for eit betre og rettferdigare Russland. Må Navalny få mange etterfølgjarar inspirert av hans tru og kampvilje og mot.

Velkommen til ny lesehelg, siste i august. Ute er det grått, men skal klarne opp med temperatur på 19 grader (forhåpentligvis). Høsten gjør seg mer merksom, selv ønsker jeg den varer til våren. Spørsmål om å forlenge denne tråden ut uken fikk slunken oppslutning og den forblir som den alltid har vært. Hvis noen ønsker å skrive i tråden i uken er det helt frivillig. Personlig synes jeg der er bare lange helger, men så er jeg pensjonist.

Tilbud på bøker:
Norli.no -> Adlibris.com/no -> Ark.no

Denne helgen velger jeg bok II :
Christian Frederik : konge av Norge (1814), konge av Danmark (1839-48)

Konge av Norge (1814) og Konge av Danmark (1839-1848). Et fascinerende portrett av en undervurdert personlighet. Christian Fredrik/Christian VIII "fikk den underlige skjebne å bli konge i to forskjellige riker, i to vidt forskjellige tidsavsnitt. Både Danmark og Norge var i hans hjerte livet gjennom, med en uforanderlig styrke som ikke trengte ord. Han nådde ikke å utrette det han hadde villet for noen av dem - men han nådde det viktigste: å sette avgjørende spor i deres historie". Dette skriver Lars Roar Langslet i annen del av biografien om Christian Fredrik, som ble valgt til norsk konge i 1814, men som måtte frasi seg tronen igjen etter nederlaget mot Sverige. I Danmark måtte han vente i 25 år før han endelig kunne bestige den danske tronen i 1839, som Christian VIII.

Det som kan sies om Christian Frederik kort fortalt :
Christian Frederik spilte en avgjørende rolle for Norges uavhengighet i 1814, da han ledet selvstendighetskampen og ble Norges konge fra 17. mai til 10. oktober samme år. Senere etterfulgte han sin fetter som konge av Danmark i 1839, hvor han regjerte som Christian VIII frem til sin død i 1848.
Bakgrunn
Christian Frederik var stattholder i Norge fra 1813 og fikk i oppdrag å styrke båndene mellom Danmark og Norge, og motarbeide svenske planer om norsk innlemmelse.
Etter Kielfreden, der Norge ble avstått til Sverige etter Napoleonskrigene, tok Christian Frederik ledelsen i et norsk opprør.
Konge av Norge (1814)
Han samlet Riksforsamlingen på Eidsvoll som varte fra 10. april til 20. mai 1814.
Han ble valgt til Norges konge fra 17. mai 1814.
Han ble en populær skikkelse i Norge og deltok i utformingen av Norges Grunnlov, som ble vedtatt 17. mai 1814.
I oktober 1814 måtte han abdisere og overlate kongemakten til den svenske kongen, men han demonstrerte lojalitet til Grunnloven og de konstitusjonelle ideene.
Konge av Danmark (1839–1848)
Etter perioden i Norge levde han lenge i skyggen av Frederik VI.
I 1839 ble han konge av Danmark under navnet Christian VIII.
Hans styre som dansk konge var preget av ubesluttsomhet og stadige hensyn til hertugdømmene.
Han ble ansett som en viktig figur i norsk historie, og hans tid i Norge beskrives som høydepunktet i hans liv.