Bokelskere.no

Jeg ville nok kjøpt tre bøker jeg ikke har fått somlet meg til å lese, men som nå var i et tre-paperback-for-to-tilbud, og kanskje den ene bare virket lettlest på en sliten dag, til og med. Så ville jeg kjøpt ei bok jeg absolutt måtte lese, men som ikke var å få på biblioteket, og den siste ville enten vært ei bok til barnebarna eller ei bok jeg har lest før og likt så godt at nå vil jeg sannelig eie den, og så har jeg fått dem til å bestille den til meg.

Det hender man tror man har lest bøker. Jeg oppdaget at jeg ikke hadde lest Ole Brumm på originalspråket, enda jeg nærmer meg 60 år. Men nå har jeg lest den og koste meg verre. Ellers har jeg hatt det travelt og lest få bøker og ingen jeg vil kalle "fin leseopplevelse".

(Men jeg har lest veldig mange boligprospekter, og der kan det ligge både drama, kreativitet og drømmer nok til en hel roman. - Og kanskje var det i mars jeg leste "Visning" av Saabye Christensen? Den var fin. Men handler mest om noe annet.)

Mange skriver om bøker på bloggen sin. Jeg har to underavdelinger på min, mat og trivialiteter. Får jeg bedre tid, skal jeg tenke over om jeg skal ha en bokavdeling. Men jeg skriver jo her inne.

Denne boka hadde jeg ikke hørt om, før jeg fikk den til en femtilapp på etter-Mammut-salg. Nei, den er ikke skrevet av Milne. Men den er illustrert av han som fargela Milne sine tegninger, og den er nokså godt skrevet.

Når vi ikke har fått en ny Ole Brumm-bok på 80 år ( nåja, jeg er ikke så gammel, men Menneskene har ikke fått, med unnak av Disneys Noe-Som-Skal-Forestille-Ole Brumm,) så må jeg si denne var hyggelig å lese. Ikke verre enn enkelte forfatteres Siste Bok, der alderssvekkelse eller hva det nå er tilsier at de burde latt det være med den nestsiste.

Saken må jo ha flere sider, og noen ganger gjør nok Yssen etter min mening så mye ut av et poeng at det kan virke mot sin hensikt. Men hun må jo ha poengtert noe viktig og stått i blåsten, det er det ikke tvil om. Men om det var flere som hadde en agenda her, eller om hun selv hadde flere, det kan man jo lure på. Kanskje jeg skal finne Tranøy si bok på biblioteket?

Hvis det er flere nmed meg som er så opptatt av menneskets indre liv at de håpet å finne ut noe om hva som skjer med et sterkt menneske som blir snakket mye sint til og satt i umulige arbeidssituasjoner, så var ikke dette boka for slikt. Hun berører det jo, selvfølgelig, men når boka samtidig er et innlegg for å forsvare sin sak og sin versjon av hva som skjedde, så blir det jo ikke mulig.

Jeg har prøvd meg med "do-bøker" med korte ortak, vitser etc, men det ble ikke til at jeg leste dem. En av mine sjefer satte branninnstruksen på dorøra på jobben, nær nok til at den kunne leses fra sittende posisjon, da hun fant ut at for mange ikke kunne den på rams.

Nei, ikke kunstbøker, nei og nei, de har sin berettigelse. Men det finnes hauger av bøker med masse fotografier og lite tekst om å drikke te eller ti måter å gjøre avspenning mot hodepine eller grunnprinsipper ved feng shui. Det står ikke mer på hver side enn i en bildebok for barn, og så er det tykt, glanset papir.

Hva romaner angår, så er det vel greit nok, men alle hordene av "bøker for folk som ikke leser bøker", en slags bildebøker for voksne, lurer jeg på om det er for mange av. Sammen med dem er alle kokebøkene folk kjøper i stedet for å faktisk lage mat.

Hvis man skal kalle noe "feel-good-bøker", så må det også være lov å kalle noe "feel-bad-bøker". Og jeg vil påstå at dette er en sånn. Og akkurat som en feelgood-bok ikke trenger å være av høy litterær kvalitet (om det er lov å bruke et uttrykket her inne), så sier jeg ikke at denne "feel-bad-boka" ikke er godt skrevet.

Innledningen var om en ung gutt som følte at han begynte å bli fremmed for det miljøet han var vokst opp i, og siden det er et tema som interesserer meg, så lånte jeg boka. Men her var det etter hvert så mye rap, promp, fyll, håpløse framtidsikter og menneskelig fornedrelse at jeg ble helt motløs.

Tilfellet ville at jeg leste den på toget og ventende i menneskemylder, og da ble jeg brått så oppmerkosm på hvor mange av dem som var rundt meg som kanskje levde et sånt miserabelt liv...

Skulle vært interessant å høre hvordan andre opplevde denne boka.

Ei god bok er ei bok som etterlater meg som et annet menneske enn før jeg leste den.

Jeg har flere ganger overtalt folk til å bruke Fretex og loppemarked i stedet for å kaste i søpla. Da reddet jeg nok mange.

Har mange ganger hatt følelsen av at forfatteren må rekke en deadline og snurper sammen slutten i vill fart.

En som IKKE gjør det, er Jan Fongen I Aldebarran. Veldig godt gjennomarebeidet, og slutten hever heller hele boka.

Lettlest er ordet, jeg leste den ut i løpet av en formiddag på biblioteket.

Jeg oppfattet bok som en pedagogisk historie med info om alle fellene man ikke må gå i som nettdater, sikkert lurt, det, og så er stalkeren lagt til for å gi litt spenning til historien. Og den kunne vel ha skjedd, den biten av historien også, selv om man oftere risikerer mer hverdagslig gruff?

Jeg har lest Ole Brumm mange ganger, for meg selv, for de to (tre) jentene mine, den ene oversettelsen og den andre. Men jeg har jo aldri lest den på engelsk. Alle de morsomme ordvridningene på engelsk er jo helt nye, og hyggelige å kose seg med på en dag man vil hvile litt.

Bare en eneste tråd kan være litt knapt igjen, etter min mening. Av og til avsporer en tråd og en sjelden gang skjemmes praten av folk som kommer med finter til hverandre, eller på annet vis pludrer i tråden, og da kan det være befriende å starte en ny tråd som handler om Boka.

Kanskje kan det også være greit å ha to tråder om boka diskuteres ut fra ulikt perspektiv?

Men da handler det om å bevisst starte en ny tråd og velge bort den andre. Ofte mistenker jeg at nye tråder oppstår fordi folk ikke har oppdaget at det alt er skrevet om boka.

Har tenkt... Og noen er sikkert troendes til å ta skikkelig fine, gamle bøker, med skinnrygger og greier.. Jo, kanskje det er dumt å gjøre det kult å skjære opp bøker, hvis det kan føre til at bøker noen ville satt pris på blir ødelagt.

Jeg synes ikke det er så galt, jeg.(Om en synes det er pent er en annen sak. )

Det spørs jo hva for slags bøker de lager dem av. Sist det lokale musikkorpset hentet bøker hos meg til loppis sa de at f.eks.at Det Bestes serier ikke lot seg selge, så de kunne like godt gå i kontaineren hos meg selv. "Greit nok", tenkte jeg. Jeg synes ikke en gjenstand skal være verneverdig bare fordi det kalles en bok? Sånn at jeg burde opprettet et bokmuseum i kjellerboden til noen av fars gamle bøker som ingen vil ha?

Men det er klart at om dette lokker folk til å ødelegge bra bøker, er det litt dumt.

Får jeg "bank" her inne, nå?

Jeg synes det holder lenge med drømmen om å selge mer enn 15 eksemplarer om jeg fikk ut noe...