2011
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
De gamle finske gudene har sett seg lei på at ingen tilber dem lenger. Andre religioner og ren ateisme har tatt over. På et møte blant gudene melder Tordengudens sønn, Rutja, seg frivillig til å misjonere blant finnene. Han er forberedt på alt, absolutt alt. Slik blir det til at den hårete kraftkaren Rutja, med bjørnepels, et hodeplagg av rovfuglfjær og en enorm klubbe, vender tilbake til jorden. Han er troskyldigheten selv, og det er med forskrekkelse han oppdager den menneskelige dårskap og sivilisasjonens underlige irrganger. For ikke å skremme vettet av folk reinkarnerer han seg i en fattig jordeier og antikvitetshandler. Men han tar ikke fem øre for å la lynet slå ned på dem han ikke liker. Og misjonsarbeidet, det går ikke så lett som ventet. "Tordengudens sønn" er en roman av skikkelig Paasilinna-merke, og forfatteren vinner stadig større popularitet også i Norge.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2011
Format Heftet
ISBN13 9788203214899
EAN 9788203214899
Serie Aschehoug pocket
Språk Bokmål
Sider 234
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ordet kristendom kommer for øvrig nettopp av at Jesus ble korsfestet. Ganske morsomt forresten. Hvis Jesus hadde vist seg på jorden i dag, ville han sikkert ikke ha blitt korsfestet. Han ville nok heller ha endt sine dager dinglende i en galge eller ganske enkelt blitt likvidert ved skyting. Da ville i så fall milliarder av mennesker ha bekjent seg til enten galgendommen eller skytendommen, og ikke til Jesus Kristus, men til Jesus den Hengte ...
Rutja hadde en viss kollegial medfølelse med Jesus.
kvinnene satt apatisk og drakk kaffe på verandaen. De hadde ingenting å gjøre, og de gjorde heller ingenting.
"Heldigvis er jeg gud og ikke forfatter," sukket Rutja lettet.
Rutja stakk lommeboka i lomma. "Den handelsmannen må være nokså tett i potta, når han bytter mat mot et papir. Men kanskje det også er en av de nye finske skikkene."
Sampsa tenkte at hvis håret ble tullet sammen til et wienerbrød i nakken og man stakk en strikkepinne gjennom, ville resultatet bli nokså ufyselig. Og hvis man satte en monokkel foran det ene øyet og slapp strømpene litt ned så de hang i valker, kunne fru Moisander selges som en antikvitet... "eneforsørger i funkisstil, forsiktig restaurert, garantert heljævlig".
Han tenkte at hvis de ville drepe ham også, ville han sannsynligvis slippe å bli korsfestet, fordi det var en gammeldags metode. Derimot kunne han enten bli skutt eller hengt. Rutja prøvde å tenke seg en altertavle med et bilde av sin egen kropp dinglende i en galge der bildet av Jesus hang nå. Det var deprimerende å tenke sånn.
Klinikken fikk ikke bruke betegnelsen sykehus, det nektet Helsedirektoratet, iallfall til å begynne med. "Kall det gjerne 'hysterikerklinikk'", foreslo Helsedirektoratets representant troskyldig. Hvorpå Malkynen bemerket at de hadde tenkt å kalle Hypokonderklinikken "Den innbilte klinikk". Haha.
Lista er laget i forbindelse med utstilling i biblioteket