Ingenting som kan kjøpes for penger vil noen gang kunne erstatte skuldrene du satt på når du strakk deg etter skyene.

Det er først når man gir opp at det virkelig tar slutt

Å sove, å være langt borte uten å vite det, å ligge utstrakt og glemme sin egen kropp; å eie ubevissthetens frihet, å ha et tilfluktssted ved et enslig, stille vann mellom trærnes bladverk i den vidstrakte skogen.

Den beste måten å hedre sine hjelpere på, er å ta imot hjelpen.

Erlendur hadde en gang lest at fortiden var et annet land, og han forsto det. Han forsto at tidene og menneskene endret seg. Men han syntes ikke at fortiden skulle viskes helt ut.

Oppsøk faren og faren våger ikke å oppsøke deg.

– E er så uendeleg glad i deg, hvisket han og strøk håret hennes unna. – Meir enn nokon gong.
– Det fortener e ikkje, sa Mali lavt mot brystet hans.
– Kjærlighet er ikkje noko ein får fordi ein fortjener det, mumlet Håvard over henne. – Da hadd det kan hende ikkje vore så mang som hadde fått oppleve den. Kjærligheita berre er den, Mali.

Hun holdt pusten og undret seg på hvordan livet kunne bli så forandret i løpet av en halv time når det ikke var noe særlig som hadde endret seg i det hele tatt.

I mine yngre dager kunne jeg selvsikkert påstå at det ikke var litteraturens oppgave å gi trøst. I dag vil jeg foreslå det motsatte. Vi trenger trøst. Intelligent trøst. Vi trenger å bli minnet om våre menneskelige egenskaper.

Været er mildt som kjærlighet som vender tilbake. Himmelen er gråblå som tennene på noen som akkurat har spist en skål blåbær.

Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare.

Aldri er et veldig kort ord for noe veldig langt.

Men alle mennesker har det i seg, tenker Joona og legger rapporten tilbake i skuffen til Gunnarsson. Vi ser speilbildene av det i drømmene og fantasiene våre. Alle har en villskap i seg, men de aller fleste klarer å temme den.

Det er ikke så lett å gjenkjenne godhet når verden har vært vond så lenge. Og det er ikke så lett å tro på seg selv når ingen andre har gjort det på lenge.

Det viktige er ikke å aldri falle.
Det viktige er å alltid reise seg igjen.

Bak de tykke skyene på novemberhimmelen glitret stjernene fortsatt som en konstant påminnelse om Guds evige løfter. Løfter som skal oppfylles. Men noen ganger ser vi dem ikke på grunn av alle skyene.

"Bli ikke motløse i deres vandring med Gud," rådet han oss. "Når vi velger det gode, vil de onde kreftene straks prøve å stanse oss. Den lengselen dere har, er fra Gud, så ikke gi opp. Vær utholdende."

Hvert minutt du bruker sammen med et annet menneske, gir du dem en del av livet ditt, og tar litt av deres.

Folk som tror at døden er det værste som kan skje, vet fint lite om livet.

Livet har det merkverdig nok med å gå videre uansett hvor nedslått du er.