Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave (Ef 5,2)

Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! (Ef 5,11)

Da jeg ropte høyt til Herren, svarte han meg fra sitt hellige fjell. (Sal 3,5)

Vit at Herren gjør under for den som er trofast mot ham. (Sal 4,4)

Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. (Kol 3,13)

Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. (2 Pet 3,13)

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Kjærligheten tar aldri slutt. (1 Kor 13,4-8)

Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset. (Kol 2,14)

Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe (Kol 3,1)

Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet. (Sal 139,16)

Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. (Joh 15,4-5)

Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. (Fil 2,4)

Vi har aldri vært velorganiserte lesere som leser en bok helt ut på noen slags logisk måte. Vi bukter oss ut og inn av ord, som turister på en sightseeingbuss man kan hoppe av og på.

I stedet kom vi bare til å gjøre det vi bestandig gjorde, det eneste vi noen gang hadde vært oppriktig gode til: Vi kom til å lese.

Hun stupte inn i bøkene, etterlignet hver bidige figur hun møtte der. Hun leste en historie om en jente som satt og leste i klesskapet mens hun spiste kjeks med sjokoladebiter i, og da gjorde hun det samme. Hun leste Nancy Drew og Hardyguttene og lette etter ledetråder overalt, skrev dem ned i Harriet spion-notisboka si, selv om hun aldri fikk noe mer ut av dem enn stadig tilbakevendende skuffelser. Hun prøvde å rømme og gjøre som millioner av barn i millioner av bøker, men hun og kofferten med bilde av en liten, gammeldags jente med kysehatt på, kom aldri lenger enn til rododendronbuskene før hun mistet motet.

Hun husket at en av kjærestene hennes sånn litt i forbifarten spurte hvor mange bøker hun leste i løpet av et år. "Noen hundre," sa hun. "Hvordan får du tid til det?" spurte han forbløffet. Hun plirte med øynene og overveide rekken med mulige svar som lå der foran henne. Fordi jeg ikke sitter foran TV-en og zapper i timevis og klager på at det ikke er noe å se på? Fordi hele søndagen min ikke består av å få med seg ekspertanalyser før, under og etter kampen? Fordi jeg ikke drikker overpriset øl hver kveld eller forsøker å få meg et nummer med andre medlemmer av finansokratiet? Fordi når jeg står i kø, når jeg er på treningsstudio, på toget, når jeg spiser lunsj, så klager jeg ikke på ventingen eller stirrer ut i luften eller beundrer meg selv? Jeg LESER!

Et sitat fra Gandhi pryder brosjyren. "Du må være den forandringen du ønsker å se i verden."

Jeg er kommet til et punkt i livet der jeg ikke vet forskjell på opp og ned. Høyre og venstre synes å være det samme. Fram og tilbake virker like langt.

Verden glemmer så mye at den ikke engang legger merke til fraværet av det den har glemt.

Jeg leser og føler meg fri. Jeg oppnår objektivitet. Jeg opphører å være meg og sprer meg utover.