Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Silvias familie tilhører sekten Nardus. Hun vokser opp i et miljø som er preget av streng og bokstavtro religiøsitet, og etter hvert preges også oppveksten hennes av overgrep. Det er faren som begår overgrepene, men moras unnfallenhet når det gjelder å gripe inn er også et overgrep. Romanen er selvbiografisk.
Omtale fra forlaget
Silvia vokser opp med foreldre og en storebror på Færøyene. På de grønne øyene ligger husradene som perlekjeder langs fjorden, og avstandene mellom stedene er store. Alene og sammen er de fire på reise, men står samtidig fast - i seg selv og med hverandre. Som medlemmer av en Nardus-menighet er deres liv preget av en streng og bokstavtro religiøsitet. Jentene må gå i skjørt og ha langt hår, for ikke å vekke lyst hos mennene. For Silvia betyr det en oppvekst full av paradokser. For farens lyst blir etter hvert påtrengende, og moren lever ikke bare ut sin religiøsitet. På Nardus' sommerleir i Norge kommer i tillegg en mørk statistikk for dagen. Gradvis, og til tross for en mor som motarbeider henne, avdekker Silvia en annen historie under menighetslivet og familieforholdene, blant annet om sin egentlige far. Si at du lyver er en sterk, personlig fortelling om å vokse opp i de voksnes hule hender. Med humor og nærvær fortelles en historie om barn som mangler språk for de voksnes handlinger, og om en ung kvinne som slåss for å få lov til å være den hun egentlig er. Dette er hennes historie, slik hun har opplevd den selv og fått den fortalt. Pressen om Si at du lyver: «... sterk lesning ... på samme tid en privat dokuroman og en autentisk gyser om kristne galninger.» Weekendavisen «... barsk og modig ...» Ekstra Bladet «Stemningene i boken er yndefullt beskrevet, og portrettet av den kvinnen som langsomt trer frem, er på samme tid så humoristisk og så rørende at det engelske uttrykket "laughing through tears" for alvor får et innhold ...» Femina «... et fint sanset og umaniert språk ... Det er i de beskrivende partiene Henriksdóttir briljerer. Her beviser forfatteren sin evne til, med nærmest barnlig uskyldighet, å identifisere seg med sitt fortids jeg, og gjennomleve verden slik den dengang så ut, noe som er rørende lesning.» Jyllands-Posten Om forfatteren: Silvia Henriksdóttir (f. 1978) er oppvokst på Færøyene. Hun bor i dag i Norge, og debuterer som forfatter med Si at du lyver. Den kontroversielle debutromanen har allerede vakt stor oppmerksomhet. Utdrag fra boken: «KRÆSJ! lød det. Hun svingte øksen bak om nakken og ga den alle sine krefter. Hestehalen veivet med slagene. Ett, to, tre - mange slag. Det føk med TV-biter rundt i kjelleren. Det braket. «Jeg vil ikke ha noen avgud i mitt hus,» ropte hun. Jeg sto helt stille. Sa ingenting. Det var merkelig å se mor slik. Rød i ansiktet og med øks. Så la hun den fra seg. «Huff», og endelig kunne TV-en bæres ut i containeren og ville aldri mer være avgud.» Avgud. Jeg trodde at det var statuer. Gylne kongehoder og sånt. Men TV-en var det også. Det hadde Torkild selv sagt. For den tok tid fra Gud. Tid, som man ellers ville brukt til å prise Ham. Etter et stykke tid kom far slepende med en ny avgud. Med fjernkontroll og alt. »
Forlag Vigmostad & Bjørke
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788241907470
EAN 9788241907470
Omtalt sted Færøyene
Språk Bokmål
Sider 312
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En utrolig sterk selvbiografi. Forfatteren tar oss med til Færøyene der hun ble født i 1978.
Hun vokser opp i en familie som er medlem av en streng religiøs sekt. Hennes biologiske far dør da hun bare er noen måneder gammel,moren gifter seg raskt på nytt,og hun blir adoptert av hennes nye ektemann. Silvia(forfatteren) er 4-5 år da hun husker at hun ble seksuelt misbrukt av sin "far for første gang,overgrepene fortsetter til hun bli tenåring.
Hun forteller om oppveksten i sekten, dagliglivet på Færøyene, studier,hennes giftermål,hennes eget familieliv og skilsmisse.
Men hovedtemaet handler om hennes kamp for å kvitte seg med det vonde både psykisk og fysisk som preger henne etter incest opplevelsene. Hun kjemper en kamp for å få tilbake sin biologiske fars etternavn,sin nye identitet,dette blir en vanskelig kamp.
Boken er et modig oppgjør både mot sekten,hennes egen mor,og ikke minst den pedofile stefaren. Men den er også et oppgjør mot rettsvesenet. Temaet er dessverre veldig aktuelt i dagens samfunn her i Norge også!!
Forfatterens biografi om en oppvekst på Færøyene i en Nardus sekt og som incestoffer. Overgrepene er ikke grafisk beskrevet, og er heller ikke hovedfokuset i boken, men heller alle hemmelighetene moren hennes skjuler om Silvias egentlige far.
Boka er ujevn og ved flere anledninger bygges det opp til et spenningspunkt, men ingenting skjer, noe som er ganske frustrerende og det hele blir ganske kjedelig og repetetivt. Føler at mye kunne vært utelatt uten at historien hadde lidd under det.
Jeg løp ned trappen i full fart. Det kjentes som om jeg hadde vinger. Noen trodde på meg. Noen kunne se for seg at jeg kunne bli til noe.
" Det er jammen fint, tenkte jeg. Man er ikke interessert i å vite hvem som er pedofil, og hvem som med stor sannsynlighet misbruker barn. Og når de som han misbruker nå, er blitt voksne og modne nok til å anmelde det - hvis de orker - da er det foreldet. Og imens kan han misbruke de jentene som da er små, og som igjen først melder det når dèt er foreldet. Slik kan han holde på hele livet uten at det får noen konsekvenser. Og fogden gir blaffen. Det er jo foreldet.
Onkelen min hadde astmaspray i den ene hånden og sigarett i den andre.Bena hans var tynne strenger, og magem var kjempestor. han suget på sigaretten,hostet og satte så astmasprayen for munnen og hev etter pusten.
" Høyst ett års fri kost og losji - det var prisen for å ødelegge et annet menneskes liv. Og hvis det først kom fram i lyset etter at barnet var i stand til å si fra,,ja, da var det ganske gratis. Har aldri kjent maken til salg. Fy for pokker !"
Jeg stirret på helsesøsteren,mens hjertet buldret.Det er slik at når man har barn,sa hun,og hvis man har blitt utsatt for visse ting,sånn som du har vært,da kan man ikke ta vare på dem.Det er ikke fordi du ikke VIL,det er fordi du ikke KAN.
For første gang i livet var jeg helt alene i flere døgn. Jeg hadde sett jentefilm,gomlet lakris,sovet til klokken hundre og spist salat ute på balkongen.
Selv om vreden min akkurat nå var rettet mot Elsa,visste jeg godt at hun var EN av mange. Mange som visste hvordan han var. Mange som visste at han ikke kunne holde fingrene unna barn. Likevel hadde de i taushet sett ham gifte seg med en småbarnsmor og adoptere hennes barn.
"Det verste var ikke at folk visste at jeg skulle skilles. Det verste var at de bare kanskje visste det. Og hva skulle jeg da si, når de spurte hvordan det gikk?
"Jo,det går fint"kunne jeg svare.
Det gjorde det jo,på en måte også. Ingen var død og ingen såret - i hvert fall ikke fysisk.
" Vi gikk bort til steinen og stilte oss bak den. Lente oss mot den mens vi så ut på havet,over på Vågøy. Hørte bilene suse forbi bak oss,men ingen kunne se oss. Steinen skjermet oss. Vi tok hverandres hender, sa ingenting. Bare så. På fugler, på sauer, på øyer og på hav."
Jeg gikk i tredje klasse. Den langhårete læreren var byttet ut med en gammel skallet.
Bøker jeg vil lese sommeren 2012:-). Jeg vet ikke om jeg klarer å komme igjennom alle disse bøkene. Det er jo mulig at jeg får plutselig innfall om å lese noe annet det som står på denne lista.