Krypdyrmemoarer. Siljo O. Ulstein.

Ei veldig ambisiøs debutantblk fra en spennende forfatter. Handlinga er lagt til Kristiansund og Ålesund, så som sunnmøring i exil måtte jeg bare... Her er mye bra, veldig mye bra - bare så synd at forlaget ikke har fått komprimert den. Skal man klare å holde oppe spenninga i 443 sider, må man være god.
Dette er en psykologisk thriller, som triller hakkete frem og tilbake i tid i fleres liv i to byer. Vi følger og blir kjent med mange personer og en slange. Alle får komme til ordet, da fortellerstemmen/ jeg-perspektivet skifter i hvert kapittel. Det var det grepet som berga boka. Jeg begynte på den, la den fra meg, las et par andre - og tok den opp igjen.
Denne hoppinga 15 år frem og tilbake i tid, etter hvert som liv og litt død blir fortalt, er en bra måte å male ut på, vel og bra - men det ble for mye hopping, for lite som kom frem. Her burde de kunne kutte ned betraktelig. Skildringene av miljø, folk og følelser er gode - så det blir spennende å følge forfatteren videre.

Det er alltid spennende å lese en bok hvor en ny forfatter debuterer på det krevende norske bokmarkedet og det var med store forventninger og skrekkblandet fryd jeg satte meg ned med «Krypdyrmemoarer», Silje Osnes Ulsteins mye omtalte psykologiske thriller. Boken som allerede er solgt til seks land og hvor Dagbladet triller en sekser og skriver «Uutholdelig spennende» eller Aftenpostens anmelder som skriver en fantastisk anmeldelse og slår fast at forfatteren «har funnet suksessoppskriften med en egenartet psykologisk thriller.»
Jeg ble definitivt ikke skuffet, for dette var dirrende spenning og krypende groteske scener til tider og en bok som fulgte meg inn i nattesøvnen to netter på rad. «Krypdyrmemoarer» er kort og godt en oppsiktsvekkende solid debut, som skiller seg ut fra den tradisjonelle psykologiske thrilleren vi har sett flere eksempler på internasjonalt de siste årene; fordi hun er modig nok til å gjøre det. Hun tør å gå i dybden og de dype karakterskildringene gir boken særpreg og egenart.

«Det er få dager før første skoledag etter sommerferien. Elleve år gamle Iben forsvinner sporløst fra sin mor Mariam under en handletur. Mariams umiddelbare reaksjon er flukt. Hun setter seg i bilen og kjører. Langt.

Et kollektiv får en tigerpyton som kjæledyr. Da Liv møter slangen Nero for første gang, overveldes hun. Hun trodde ikke det var mulig for henne å føle slik for et annet levende vesen.

Med dyp innsikt i menneskesinnet er «Krypdyrmemoarer» en oppslukende, mørk og intens psykologisk thriller om ensomhet, sorg, skam og seksuell perversjon. Det er en roman om indre identitetskamp og driften mot å forsvinne og bli en annen, men dypest sett er det en roman om å lære seg å elske.»

Jeg skal ikke røpe for mye av handlingen, men det handler i all hovedsak om en forsvinningssak hvor en 11 år gammel jente forsvinner fra moren sin etter en krangel og etterforskningen rundt det og en kjempepytonslange som «deler» sine tanker og handlinger gjennom hele boken, i egne korte kapitler under benevnelsen «Krypdyrmemoarer». Vi befinner oss på Nordvestlandet, nærmere bestemt i Ålesund og Kristiansund, hvor jeg har en mistanke om at forfatteren også kommer fra, og handlingen foregår vekselvis i 2003 og i nåtid. Det er korte handlingsmettede kapitler med et effektivt språk. Det er drivende spenning og det er så fordømt genialt sydd sammen, noe som gjør det plent umulig å skjønne hvem som er den skyldige i et komplekst persongalleri.
Det er helt tydelig at det foruten et fortellertalent av de sjeldne, har vært en streng og dyktig redaktør inne i bildet og at det har blitt jobbet grundig med språkvask og korrektur, for boken er tilnærmet kjemisk fri for klisjeer. Derfor har det blitt en psykologisk thriller uten dødpunkter og med konstant spenning fra begynnelse til slutt. Den er litt gal og litt sprø, men først og fremst ulidelig spennende, og nettopp derfor har den fått internasjonal oppmerksomhet.
Kjøp boken og opplev at spenningen sniker seg innpå deg. For Nero ligger alltid og ulmer i bakgrunnen og vokser seg kjempestor 🐍

«Krypdyrmemoarer» er helt enkelt en strålende debut og Silje O. Ulstein skriver som hun aldri har gjort noe annet. Det er bare å glede seg til fortsettelsen, for her har vi blitt presentert for en kommende stjerne på bokhimmelen.

Trass i lengden klarer forfatteren å holde spenningen oppe til siste slutt. Selv om utgangspunktet er en forsvunnet småjente, viser det seg raskt å være en rekke sammenknyttete mysterier å rydde opp i. Mens vesentlige deler av dramaet utfolder seg i Ålesund, er det kanskje typisk norsk at det er politiet i Kristiansund som får sakene på bordet.

Det er flere fortellerstemmer. Best tegnet er hovedpersonen Liv som har en utviklet evne til å omskape seg. En annen sentral person er politietterforskeren Roe som har en kompleks og tragisk forhistorie å bære på.

Ulstein skriver godt og flytende.

Spennande pageturner! Denne psykologiske thrilleren har det meste ei god spenningsbok skal ha. Dei parallelle historiene driv handlinga framover og persongalleriet er interessant, sjølv om nokre av karakterane kanskje blir vel klassiske. Eg les garantert neste bok av Silje Ulstein!

Denne klarte eg ikkje å koma inn i, det er for mange fortellarstemmer, og hopp i tid som gjer det vanskeleg å halde tråden. Men Ulstein har godt språk og med betre redigering frå forlaget kunne dette blitt knallbra. Ulstein får vi nok høre meir til!

Liv bor i kollektiv sammen med Ingar og Egil. Sammen skaffer de seg pytonslangen Nero. Liv får et nært og tett forhold til slangen. Vi kan også lese om Iben som etter en krangel med sin mor, forsvinner, og politiet blir koblet inn. Politiet etterforsker bredt og brikkene i puslespillet går til slutt i hop.

Jeg ble raskt veldig fengslet av historien i boka. Fin og orginal historie. Anbefales!

Les hele omtalen her

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Det er en intrikat psykologisk thriller Silje O. Ulstein har snekret ihop. Det tar en stund før den griper tak, men når den først gjør det, ja da klemmer den skikkelig til. Korte kapitler, godt driv, effektivt språk, troverdige karakterer, selv om et par av dem kan virke litt klisjeaktige.
Historien går i mange retninger, to tidsplan, fem fortellerstemmer. Men Ulstein har full kontroll. Hele veien.
Og etter hvert sniker spenningen seg inn på meg, krypende og buktende, til jeg sitter i dirrende helspenn.

Baksideteksten omtaler boka både som psykologisk thriller og som roman, men synes den heller mer mot en psykologisk thriller, og det er en god en også.

Silje O. Ulstein er en av høstens debutanter, og boka hennes er blitt godt synlig allerede, og det med god grunn. Denne psykologiske thrilleren byr på kreativitet og et spennende persongalleri. Det beste er at historien blir fortalt fra forskjellige perspektiver.

Stort og spennende persongalleri
Blant de mange av karakterene man møter på i Krypdyrmemoarer, blir man kjent med Liv. Hun bor sammen med to andre gutter. De tre deler en etasje og huseieren en annen etasje, og samholdet går stort sett fint til tross for guttenes hjemmefester. Liv er ofte for seg selv på rommet sitt, spesielt etter at de tre skaffer seg en slange som husdyr, og slangen får navnet Nero. Liv føler seg veldig knyttet til slangen og får en stor beskyttelsestrang for den. De to oppholder seg ofte på rommet. Hun vil ikke at guttene skal vise den frem på hjemmefester, for at slangen ikke skal bli stresset, og for at det ikke skal skje noen ulykker. Guttene blir litt lei av at hun er mest sammen med slangen til tross for at den "eies" av alle tre. Liv føler seg sammensveiset med Nero, for det føles ut som de forstår hverandre. Andre karakterer man møter på er Mariam. Hun er en voksen dame som noen ganger drømmer om å flykte og prøver å forlate familien, fordi hun savner livet som det en gang var, da hun var yngre. Hun er lei av fasade og alt som hører med. Men så forsvinner datteren deres etter en handletur på kjøpesenteret. Har noen tatt henne eller har hun gått hjem? En annen person man stifter bekjentskap til er, Roe som er politimann og som fyller seksti. Han føler seg utgått i sin egen jobb med tanke på all teknologien man er nødt til å lære, og han er en mann som virker å bære på mange byrder. Hvorfor? Samtidig blir man kjent med mange flere. Noen i større og andre i mindre roller.

Dette er en bok som byr på et stort persongalleri, men blir godt kjent med de fleste og bytting av perspektiv er gjort på en god, oversiktelig og flytende måte. Kapitlene avsluttes på en måte at man blir sittende og lese litt til, og litt til, og enda litt til. Selv om man har på følelse av hvordan dette vil ende og hva som egentlig skjer, drepte det ikke spenningen på noen måte. Man vil bare vite om man har rett eller ikke. Det som gjør denne psykologiske thrilleren ekstra interessant, er at noen av kapitlene blir fortalt fra Neros perspektiv, altså fra et slangeperspektiv som er både morsomt og dystert.

Advarer mot noen mørke scener
Advarer om at Krypdyrmemoarer er veldig mørk og dyster. Det er noen episoder som kanskje er sjokkerende og brutale for noen, hvis man ikke er vant til å lese mørke eller dystre bøker fra før av, bare så det er sagt. Det er kanskje ikke en bok man spiser til, eller en bok å kose seg med. Heldigvis er jeg selv vant til mørke bøker, men ikke alle er det. Det var nettopp derfor jeg likte denne så godt. Boka utfordrer dyreliv i feil miljø, menneskerelasjoner og ensomhet på en spennende og oppsiktsvekkende måte.

Fra min blogg: I Bokhylla

En original og mangslungen kriminalroman. Handlingen er stort sett konsentrert omkring to tidsbolker. 2003 og 2017. I tillegg er det brukt flere ulike fortellere, om den ene brukes det til og med forskjellige navn. Siden det hele tiden hoppe fram og tilbake i tid og mellom fortellere, kan det hele virke noe anmasserende for leserne. Likevel, slik hopping gjør nok også innholdet mer spennende.

Personene i boka er konsentrert rundt to forskjellige miljøer. Vi har politiet i Kristiansund. Det er her og i 2017 at kriminalsaken blir oppklart. Herfra stammer også to av fortellerne, Roe (en eldre politimann) og Ronja (ung og frisk politikvinne).

Men først og fremst er handlingen rettet mot et slags student kollektiv i Ålesund, bestående av to gutter (Egil og Yngvar) og en jente som i 2003 heter Liv og i 2017 er Miriam. Politimannen Roe er også viktig i de to tidsbolkene – i 2003 opplever han en rystende familietragedie og i 2017 er det først og fremst han som oppklarer saken. Helt sentralt står også en pytonslange (Nero), eid og elsket av Liv/Marion. Sulten og matjakten til dette dyret er noe av det mest skremmende i boka.

I 2017 forsvinner skolejenta Iben. Hun har vært på handletur på et kjøpesenter med moren sin. De krangler og jenta forsvinner ut. Moren er ergerlig og tror datteren har løpt hjem. Istedenfor å gjøre det samme drar moren ut på en lengre biltur, og da hun senere på kvelden kommer hjem, er ikke Iben der. Hennes forsvinning opptar en viktig del av bokas videre handling, og etter hvert vise det seg at denne saken henger sammen med den tragedien Roe selv har opplevd i 2003. Han ble slått helt ut og gikk inn i en lang periode med psykisk knekk. Når han så kommer tilbake i ny jobb i Kristiansund 15 år senere, er han ekstra giret da han ser en sammenheng og starter sin egen etterforskning langt utenfor gjeldende instrukser og får snart de nye kollegenes mistanker rettet mot seg.

En bok rik på handling og spenning!

Lager en liste over bøker jeg ønsker å lese, mange av dem faktisk basert på omtaler her på bokelskere.no.
Mest som en huskeliste for meg selv.
Lista er i stadig endring, noen bøker blir lest ferdig, og nye ønsker kommer til.
Mange forfattere som for meg vil bli nye bekjentskaper.
Uprioritert rekkefølge.

Lest i 2020

Egen oversikt over leste bøker i 2020.