1983
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen gir eit monumentalt bilete av menneske i kamp med både naturkrefter, overnaturlege makter og makter i deira indre. Boka skildrar stormfloda som skyl inn over Øyvære ei natt og tek fleire menneskeliv. Vi får og høyre forhistoria til kvar einskild av hovudpersonane. Ulike vanskar har dei hatt å stri med, så som religiøse kriser, kjærleik og driftsliv, sorg og tap, ambisjonar og vonbrot. Dei som kan godta seg sjølve og livsvilkåra slik dei er, står sterkast når motgangen og katastrofen rammar dei.
Omtale fra forlaget
Romanen gir eit monumentalt bilete av menneske i kamp med både naturkrefter, overnaturlege makter og makter i deira indre. Boka skildrar stormfloda som skyl inn over Øyvære ei natt og tek fleire menneskeliv. Vi får og høyre forhistoria til kvar einskild av hovudpersonane. Ulike vanskar har dei hatt å stri med, så som religiøse kriser, kjærleik og driftsliv, sorg og tap, ambisjonar og vonbrot. Dei som kan godta seg sjølve og livsvilkåra slik dei er, står sterkast når motgangen og katastrofen rammar dei.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1982
Format Innbundet
ISBN13 9788252506617
EAN 9788252506617
Genre Klassisk litteratur
Språk Nynorsk
Sider 201
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Var veldig glad for at jeg leste denne boka i versjonen fra Landslaget for norskundervisning. Her er det nemlig med en utførlig analyse av boka.
Mennesket og maktene er ikke en roman som jeg føler det er bare å ta lett på. Det er mange delfortellinger, mange lag i fortellingen, og det er også til dels utfordrende å lese Olav Duuns versjon av nynorsken - med mange dialektuttrykk og litt intrikate setninger. Likevel, jeg er glad for at jeg har lest boka, og at jeg tok den opp igjen. Den var nemlig på pensum i litteratur da jeg studerte nordisk, og på grunn av tidspress, måtte jeg sette den tilbake i bokhylla uten å ha lest mer enn halvveis.
Jeg har tidligere studert religion, og på en måte minner "Mennesket og maktene" meg om buddhismen og lidelsesfortellingene derfra. Det kan kanskje overføres til andre religioners fortellinger også, men det jeg særlig tenker på, er at Duun forteller om mennesker som på ulike måter ikke har lyktes helt i livet. Og når stormen/storfloa rammer, så er de avhengige av hverandre og ser hverandre i et nytt lys. Mennesker man innser at man kanskje ikke kjenner i det hele tatt, selv om man har tilbrakt mye tid rundt dem.
Selv om denne romanen har vært knyttet mye til en "spådom" om andre verdenskrig, så er det noe allmennmenneskelig og noe tidløst over romanen. Dette kunne ha vært naboen i blokka eller mennesker vi ser, men ikke snakker med til daglig. Noen av disse menneskene er kanskje helter, men som vi ikke anerkjenner som det før vi står i en sammenheng der vi virkelig trenger dem. Og slik tenker jeg at livet for mange mennesker er.
Ein har det som ein har det, samme kor ein gjømmer seg.
Herren ga, og Herren tok, han tok heile religiøsiteten min, han skal vera lovprist for det, som sagt.
Ho var for godhjarta, det var det som gjorde henne dum. Ho gav bort katta si ein gong.
Kven var Helmer der han sat? Eg sit berre eg, svara han seg, i Guds hus, ikkje fremst i salen nei, men ikkje bakerst heller.
Det hadde vore en frostrik vinter og stadig meir snø, nå var det òg vakkert. Det var første gongen han syntes at sundet og strendene sov. Dei sov fagert der dei låg. Synd at verda skal gå under ein gong. Om det er aldri så lenge til.
Sjøen braka, han ofsa seg opp og kom dundrande verre og verre, det var eit manndreparmot i han i natt, og Gud sjøl hadde berga seg tørrskodd herifrå, var utanfor heile spelet han.
Ho stirde han i andletet og leita. Ho hadde vel merka eitkvart på han etter påskehelga her heime, for slike småenglar er varare i kjensla enn både barometer og seismograf.
Ho stod i døra, med ein unge i kvar handa, ei varm lita hand i kvar av sine, dei vermte som bønner og tru må gjera det, som to sugande munnar, syntes ho òg.
Han hørte for seg det ein mann der heime sa, at dygda og vettet må vel vera de samme det.
Mennesket kjenner vi alle, men kven kjenner meg?
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finne på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt av oss som jobber på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske undertoner. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier.
Var på ferie i Finnmark og var innom sjølvaste bokmekkaet Karasjok. Eg snubla innom ein loppemarknad som ikkje såg ut som ein loppemarknad. Tannlegen i bygda hadde gått i grava og bøkene til loppane. Tilsynelatande ein mann med kjærleik til litteraturen. Til mi store overrasking fant eg og kjøpte følgjande lektyre:
Olav. H Hauge - Dikt i samling
Arne Garborg - Fred (illustrert utgåve)
Göran Tunström - Skimmer
Louis Ferdinand Celine - Reisen til Nattens ende
Olav Duun - Mennesket og Maktene
Günter Grass - Blikktrommen
Kjartan Fløgstad - Fyr og Flamme
Tarjei Vesaas - Is-slottet
Haruki Murakami - Norwegian Wood
Gabriel García Marquez - Berretningen om et varslet mord
Ivar Lo-Johansson - Godnatt, Jord
Ivar Lo-Johansson - Kungsgatan
Frode Grytten - Popsongar
Frode Grytten - Bikubesesong
Alexander Solsjenitsyn - En dag i Ivan Denisovitsj' liv
August Strindberg - Eit draumspel
Raymond Chandler - Den lange søvnen
Leo Tolstoj - Anna Karenina I og II
Serge Lentz - Vladimir Rubajen eller i fantasiens grenseland
Maksim Gorkij - Barndom
Kjell Askildsen - Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten(illustrert utgåve. Illustrasjoner av Håkon Bleken)
Kjell Askildsen - Kulisser
Det absurde: for alt dette gav eg 100 kroner!! Alt var i hardperm. Nokon hadde eg frå før, men synst det er finare å ha hardperm enn pocket. Nokon var i tillegg frå bokklubbens serie Bokklubbens mestermøter, kor kunstnarar illusterer kjente verk.
Flaks i Finnmark.
Bøker jeg har lest gjennom nærmere 50 år som har satt sitt preg på meg og gitt meg sterke leseropplevelser. kommentarene reflekterer min subjektive opplevelse av den enkelte boka.
Kom over denne lista fra 2007 på Dagbladet. En fagjury har valgt 25 norske bøker de mener vi må lese, gamle og nye.
Noen av diktsamlingene på lista mangler, og da har jeg lagt inn en annen bok og skrevet navnet på den opprinnelige ved siden av den.
Kun en time igjen av tre-dagers-salget; likevel fikk jeg sikret meg åtte bøker.
Brorparten er "klassikere" - jeg krysser fingrene for at jeg faktisk får lest alle, så jeg vet hva det er snakk om når jeg støter på henvisninger til disse verkene og/eller forfatterne...
Opp gjennom årene har flere norske litterære kanoner blitt utarbeidet. En av nyere dato ble presentert på Norsk Litteraturfestival i 2007. Bøkene vil bi satt opp i synkende rekkefølge.
Lista kan for øvrig òg finnes her.
Juryen besto av:
Liv Bliksrud (professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo), Inger Bråtveit (forfattar), Ane Farsethås (bokmeldar i Dagens Næringsliv), Ragnar Hovland (forfattar), Jan Kjærstad (forfattar), Janike Kampevold Larsen (juryleiar, litteraturvitar), Audun Lindholm (redaktør i Gasspedal og Vagant), Marta Norheim (bokmeldar i NRK), Eirik Vassenden (kritikar, post.dok.stipendiat ved Universitetet i Bergen), Henning Howlid Wærp (professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Tromsø).
Omtale fra ABC Nyheter-artikkelen:
Det som overraska mest med verka som juryen hadde vald ut, var diktsamlinga Solaris korrigert av Øyvind Rimbereid, som kom ut i 2004. Andre uventa verk var Fridtjof Nansens reiseskildring «På ski over Grønland».
Ei liste på 25 verk som blei presentert i dag under litteraturfestivalen på Lillehammer. Juryen hadde sitt første møte 18. desember 2006.
Omtale fra Wikipedia:
Norsk Litteraturfestival presenterte i 2007 en liste på 25 verk, utarbeidet av en jury med ti personer, ledet av Janike Kampevold Larsen. Av de 25 verkene er det – i forhold til andre lister – mange diktsamlinger, seks eller åtte, alt etter hvordan man regner.
"Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finnes på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med det beste innen tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt ut av oss som jobber her på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske islett. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier."
https://bergenbibliotek.no/inspirasjon/litteratur/til-kjernen/kjerneboker