Bokelskere.no

Denne romanen er en barndomsskildring fra Bøler i Oslo, fra den aller første drabantbygenerasjonen. Tre 11-åringer suger til seg inntrykk fra voksenverdenen. Fra beste plass på galleriet spionerer de på det livet de i alle fall ikke vil kopiere.

Dette er en nesten sann roman, og en løgnaktig selvbiografi, om å vokse opp i drabantbyen Rykkin på 1970-tallet. Arkitektsønnen Nikolaj og hans familie flytter inn i farens teoretiske paradis i 1972. Det fortelles om kulturradikalernes forventninger og tap, om pønkens opprør, rus og galskap, og om normalitet som avføder krise, og om et usedvanlig forhold mellom far og sønn. Boka utfordrer grensene mellom fiksjon og fakta.

Odd Børretzen skildrer sin barndom på Grorud i Oslo den gang da både hekser og helter var en viktig del av hverdagen. Han hadde en bror som visste alt og kunne klare alt. Og Odd var en dypt religiøs gutt, som spekulerte mye på den ringen Jesus hadde over hodet.

Handlingen i romanen er spunnet rundt en jenteklasse på St.Croix folkeskole i Fredrikstad, fra 1948 til 1955. Vi følger sentrale faser i jentenes utvikling: lek, fantasi, læring - møtet med livet utenfor, med døden, med puberteten. Med utgangspunkt i en legefamilie og en arbeiderfamilie skildres byen Fredrikstad med den forskjellige sosiale lag. Hver person snakker og tenker med sitt ordforråd.

Jonas, Jack, Emir, Ali og Lille-Jan balanserer på stram line mellom guttestreker og alvorlig kriminalitet i Oslos underverden. Guttegjengen får et kuréroppdrag som inkluderer både dop, vold og svarte penger. Når de utfører oppdraget, provoserer de et miljø som er langt røffere enn de er vant med. Boka skildrer miljø og livsforutsetninger for en del av dagens byungdom og forteller noe om hvordan det er å vokse opp i Norge på nittitallet.

Historiene i Jag är Supermann går føre seg i løpet av eit varmt døgn i juli, og er ei blanding av roman og forteljingar, der lagnader kryssar og påverkar kvarandre. Alle ungdommane har ulike prosjekt, men kvar og ein ber på eit intenst ønske om å bli sett og finne feste i verda.
Noko som gjer det heile verdt det.

Romanen skildrar eitt år i Murboligen, ein arbeidarbustad i Odda. Her er kjærleik, kidnapping, politikk, løgner, utruskap og Ola Nordmann frå Hardanger. Bikubesong er ein kollektivroman om det mytologiske Odda, varmt og utleverande skildra, men også med eit skarpt innsyn i det norske sosialdemokratiet anno 1999.

Handlingen foregår i Nord-Norge, nærmere bestemt på det lille nordlandske stedet Valby. Her ligger Café Iris - et samlingssted for stedets innbyggere - og for mer tilfeldig besøkende. Vi følger utviklingen fra de vanskelige 1920-årene, gjennom de dramatiske 1930-årene, med sosiale og politiske konflikter, og inn i okkupasjonstiden. Og midt i det hele står vertinnen på Café Iris - kraftsenteret Janny. (Hentet fra cappelendamm.no)

En sterk historie om hvordan en innvandrer kan møte og se det norske samfunnet. Men ikke minst er det også en fortelling vi alle kan kjenne oss igjen i, på den veien vi går for å finne den vi er.

Zara vokser opp i Norge, og blir preget både av det norske samfunnet og bestemoras historier fra ørkenlandet Somalia. Foreldrene planlegger å gifte bort Zara til en passende mann, men Zara er interessert i norske Edvard. Romanen handler om å vokse opp med røtter i en kultur og livet i en annen.

Izzat betyr ære på urdu,og det er Noreens families ære det er snakk om. Hun er 17 år, pakistansk og norsk, oppvokst mellom to kulturer. Presset på skolen og hjemme blir for mye for henne og hun blir syk og "vanskelig". Forholdet til faren utvikler seg til ren konflikt, og etter å ha blitt mishandlet av faren, griper barnevernet inn. Hun elsker faren over alt på jord og reiser til Pakistan med ham i et forsøk på å lege sår og finne røtter. Der føres Noreen inn i et tvangsekteskap med vold, men med sin siste rest av stolthet og trass rømmer hun, og setter famliens ære på spill.

Samina er på vei til foreldrene sine med sin fem år gamle datter Selma. Hun har ikke sett dem siden de brøt med henne da de fikk vite at hun var blitt gravid med en ikke-muslimsk nordmann. Foreldrene fortalte andre pakistanere at datteren deres var død.

Vi får et innblikk i en ung kvinnes søken etter forsoning, etter at hun har tatt et oppgjør med en kulturell holdning hun ikke tror på. Hun har vokst og ser tilbake på alt som har vært og skjedd, blant annet i en videodagbok. Samina har bygget opp motet for å kvitte seg med fortiden i håp om at fremtiden skal bli bra.

Det er Norge på 2000-tallet. To gutter vokser opp i Tante Ulrikkes vei på Stovner i Oslo. Foreldrene hadde et håp. Selv står de midt i brytningen mellom drabantbyen og storsamfunnet, mellom vaskehallen og studentkantina, karakterer og keef.

Alle som bor på Romsås, er egentlig fra et annet sted. Mariana går på ungdomsskolen og er forelska i Mu2. Storebroren hennes sitter i fengsel, lillebroren sitter bak gardinene. Faren deres tar fram en grønn Bibel og ber når han tror ingen ser ham.

Vi møter Jan og Jasmin som elsker hverandre. Men han er norsk og hun er pakistansk, og skal i tillegg giftes bort til en ukjent fetter i Pakistan. Faren til Jasmin er av det tradisjonelle slaget som vil ha minst mulig med nordmenn å gjøre. Jasmin selv våger ikke sette seg opp mot tradisjoner og kultur. For å beholde Jasmin og å få innpass i familien, nærmer Jan seg forsiktig familiens mannlige overhode, under dekke av å skrive en oppgave om innvandrerbutikker.

Sajjad er 15 år. På skolen er han vanlig norsk-talende ungdom, har olabukser, spiller fotball, og går på fest. Hjemme er pakistansk kultur lov. Livet er tøft for en unggutt som er splittet mellom to kulturer. En dag kommer krisen for fullt. Faren vil ta han med til Pakistan for å gifte han bort. Og hvilket språk skal han snakke? Norsk? Urdu? Urdu kan han hverken lese eller skrive. Men han er pakistaner, det forteller det norske samfunnet ham.

En roman om samenes situasjon i vår tid [1973], skrevet av en forfatter som selv er same. Vi hører om den unge samekvinnen Ravna, og den konflikt hun står i, mellom to vidt forskjellige livsformer med helt ulike verdinormer. Hennes selvstendighet modnes etterhvert, og hun satser på utdannelse. Ravnas historie rommer samtidig den bitre konklusjon på forfatterens vurdering av samenes muligheter til å kunne overleve som minoritet. Annet realistisk valg enn bevisst å gå inn i det moderne storsamfunnet er ikke lenger levnet liv, det hun kan se.

Dette er fortellingen til den 22 år gamle kinesiske språkstudenten Zhuang, som har kommet til London for å lære seg engelsk. I begynnelsen er språket hennes svært haltende, men etter hvert lærer hun mer om språket og kulturen. Zhuang faller for en eldre engelsk mann som fører et innbitt ungkarsliv i Hackney, et liv som er svært forskjellig fra livet i den lille kinesiske byen hun kommer fra. Zhuang lærer om sex, humor, vennskap og lidenskap, men hun lærer også den smertefulle leksen at språk også kan være en barriere og bli mer ubegripelig jo mer du kan om det. Gjennom Zhuangs opplevelser får vi innblikk i de mange mulighetene for misforståelse mellom øst og vest, og i et forhold som mange vil kunne gjenkjenne uansett nasjonalitet.

Fem stjerner er ein gripande roman om dei som mistar alt og reiser til ingenting. Det er ei fortelling der dei levande gøymer seg, og dei døde ønskjer å bli sett. Men det er òg ein roman om håp, samhold og kjærleik. Kven er du når ingen veit kven du er?

Hovedpersonen Daniel Braut er en oppvakt bygdegutt fra små kår som får adgang til å studere, først på Heltbergs studentfabrikk, siden på universitetet. Romanen er naturalistisk anlagt, og skildrer i flere henseende hovedpersonens svik mot sine røtter og opprinnelige idealer. (beskrivelse fra Wikipedia)

Andreas Doppler er en vellykket mann med kone, to barn og en god jobb. En dag han er på tur i marka faller han av sykkelen. Halvt svimeslått kjenner han en ro han ikke har kjent på lenge. Erkjennelsen om farens død blir tydeligere, mens alle tankene om valg av fliser og armatur til det nye badet er borte. Hendelsen får ham til å flytte ut i marka. Han bosetter seg i telt, og en dag da han begynner å bli fryktelig sulten, slakter han en elg. Tilbake står elgkalven Bongo, som blir Dopplers nærmeste venn.

I Slutten på verden slik vi kjenner den av Erlend Loe er Andreas Doppler tilbake .

Etter år i de dype skogene, kommer Doppler på at han har familie. Han plasserer elgen, Bongo, i en kennel for hjortedyr og vandrer inn i Oslo. Han gleder seg til å se kone og barn, men det gamle huset hans ser fremmed ut. Og i navnefeltet på postkassa, er hans eget navn strøket ut, og et nytt satt inn: EGIL HEGEL.

Egentlig er Eddy Bellegueules opprør mot foreldre, fattigdom og en sosial bakgrunn med vold og rasisme, det andre trinnet i denne unge guttens dramatiske liv. For før han klarer å gjøre opprør mot den verden han vokser opp i, er det denne verdenen som står opp mot Eddy. Svært tidlig opplever han både forakt og alvorlig mobbing fra sine egne. Valget er enkelt da muligheten til slutt byr seg. Flukt.

Dette er en annerledes klassereise, men det kunne vært historien til så mange andre unge som føler at verdenen de lever i, er altfor trang.

En far og to sønner blir tatt av et leirskred og skylt på havet i en liten bygd i Nordland. Sønnene flyter døde i land, men faren blir aldri funnet. Tilbake sitter ti år gamle Elin og moren hennes. Som voksen kommer Elin tilbake til hjembygda for å selge barndomshjemmet og rydde opp i alt familien eide. Snart går det opp for henne at sider ved foreldrenes liv har vært skjult for henne.

Etter å ha budd tretti år i Oslo vaknar Hallgeir Opedal ein dag og bestemmer seg for å gå heim til Odda, der han kjem frå. Det blir ein tur langs E134, frå leilegheita på Oslos vestkant til barndomsheimen i Odda. Forfattaren lagar seg eit sett med reglar for turen, mellom anna at han skal snakke med alle han møter, og ikkje vere redd for omvegar. Dei fører også heim. På vegen vestover filosoferer han over fenomenet heim. Kva er det eigentleg? Ein stad? Ei kjensle? Er det berre glør av nostalgi? Opedal går ikkje berre tilbake der han kom frå, men også til fortida og røtene. Kvifor blei akkurat Odda heimen hans? Og er eigentleg Odda framleis heim?

Prestedatteren Maria vokser opp i et miljø preget av pliktkristendom. I tiden frem mot konfirmasjonen forsøker hun å forstå den livsfornektelsen hun ser rundt seg, og gradvis kjemper hun seg frem til et eget ståsted der hun kan se verdier både hos seg selv og andre. Marias fortelling er i liten grad preget av selvmedlidenhet eller bebreidelse. Romanen forteller om en ung jente som først og fremst finner styrke i den bevisste holdningen hun utvikler til sin egen kropp og i kontakten hun knytter til mennesker rundt seg.

Monika er 13 år og vet at alt hun opplever, en gang skal tilhøre en annen tid. Hun er 27 år og elskerinnen til en eldre professor. Hun er 37 år og bor sammen med Geir, de har fått Maiken, som suger rytmisk på smokken og har en stripe bar hud i bakhodet. Hun er 46 år, har et uthus fullt av kranglevorne høner og tenker at livet består av håpløse forsøk på sammenføyninger. Hun er 52 år og møter morens ansikt i speilet over grønnsaksdisken i dagligvarebutikken.
Så mye hadde jeg er en roman om den aldri hvilende lengselen etter et liv rikt på tilhørighet, lidenskap og mening - men også om følelsen av at alt glipper, at ingenting kan holdes fast, at man kanskje verken vil eller klarer å høre sammen med noen.

I denne intense romanen er alle i ferd med å miste noe. Helen ser den gifte elskeren sin bli overkjørt før hun får fortalt ham om barnet hun bærer, 16 år gamle Elvira tror hun har tatt livet av faren sin og skamfart moren sin, Georgs kone Marta er kraftig rammet av Altzheimer og Alma har mistet det vakre ansiktet sitt i en brann. Dette er utgangspunktet for fire ulike historier som etter hvert smelter sammen. De forskjellige menneskeskjebnene veves i hverandre ved hjelp av slektskap og tilfeldigheter, men felles for alle fortellingene er at de handler om tap, om det å miste og ikke nødvendigvis få noe igjen.

Boka handlar om Regine Hansen som bur i Bergen, og jobbar som saksbehandlar i Aetat. Studietida er for lengst over, men ho strevar framleis med å finne seg ein plass i tilværet. Gjennom Regine får vi samtidig eit innblikk i liva og lagnadene til vennene hennar, og det folkemylderet ho dagleg omgir seg med. Vennskap og einsemd, fellesskapets klaustrofobi, og lengselen etter å høyre til er viktige stikkord for handlinga.

Oslo, våren 1977: Avisene har store overskrifter om Bravokatastrofen - og om økende arbeidsløshet blant ungdom. Gerhad Hansen blir snart 18, og er en av dem som prøver alt for å få arbeid. Han er en av de utskjelte, langhårete ungdommene som driver rundt i Sentrum uten å få brukt kreftene sine til noe, og som blir jaget fra sted til sted når de blir for mange. Og mens dagene går uten jobb og penger, vokser det nye politibygget seg større og større, rett utenfor vinduene til Gerhard.
Mens løvet spretter på nytt, sitter Guggern - en av kameratene til Gerhard i Oslo Kretsfengsel på grunn av et kioskinnbrudd. Og Helge står på Lilleborg fabrikker og er livredd for å bli tatt...

Otto Olsen ser på trener Gregersen. Men også denne gangen må han sitte på tribunen. Det hjelper ikke at moren vasker 12 fotballdrakter i uka, eller at han sykler etter Ane i klassen. Men så får Otto sin første jobb. Sammen med far og Bulken, som kjører flyttebil, skal han frakte en papegøye som heter Agnes og sier "hurpe", på ferie på Nesodden.

Jens er redd for å drite seg ut, redd for vann og redd for blod.

Edor er sammen med Beate, øver på nye skatetriks, bader naken sammen med Celia og svømmer lengre ut enn han burde. Det eneste Edor er redd for, er måten Jens får det til å krible i magen på.

En roman om altoppslukende kjærlighet, vond og fantastisk på én gang. En kjærlighet alle kan kjenne seg igjen i, enten de er homo, streite, bi eller bare litt på skrå.

To unge mennesker i et lite svensk lokalsamfunn, hvor småbytristessen denne våren går hånd i hånd med stadig tydeligere nynazistiske strømninger: Hakekors i svart tusj utenpå mattebøkene, en torshammer rundt noens hals, sanger om fedrelandet som fylleskråles på fest.

Det er sommeren 1969 og fjorten år gamle Evie kjeder seg og er lei seg fordi foreldrene skal skilles. Hun henger rundt i de glohete gatene i Marine County mens solen steker og ingenting skjer. Hjemme er det fiendtlig taushet, ute finner hun ingen venner. Synet av tre overlegne eldre jenter som blåser i alle regler og oppfører seg utfordrende er pirrende og får henne til å lengte enda mer vekk fra sitt eget liv.

Og da Suzanne, en av jentene, viser henne oppmerksomhet blir Evie fullstendig betatt og oppslukt så naivt at hun gjør hva som helst for sin nye venninne. Før hun vet ordet av det er hun en del av en kult, en kult styrt av en galning. En kult som snart skal bli beryktet for ubegripelig vold.

Weifas venninner påstår at hun mangler en del egenskaper mennesker trenger for å leve gode liv.
Hun er lett påvirkelig, katastrofal i krisesituasjoner, ute av stand til å ha nære relasjoner og fullstendig skamløs. For å nevne noe.
Alt dette forteller venninnegjengen henne, i omsorgsfulle ordelag, kun fordi de ønsker å hjelpe.
De mener det ikke går an å leve sånn som Weifa gjør. Man må følge noen regler, særlig hvis man er jente.
Men er det nå så sikkert at det er Weifa som trenger hjelp?
Hun tar for seg påstand for påstand, og forklarer hvorfor venninnene tar feil og hvordan det egentlig er dem det er synd på.

Ved hjelp av bastante påstander og små, uventede nedslag skaper forfatteren overraskende overganger. Tekstene kan til tider oppleves nesten urimelige i sine utsagn, andre ganger så enkle at det blir hardt og svimlende. Diktjeget pines av sin egen skam og anger, fanget i en tilværelse av apati og isolert sinne.

Hvis du som 13 åring uten forklaring blir tilbakeført av de du inntil da har kalt Mamma og Pappa, til din opprinnelige familie, vil du begynne å stille spørsmål ved din plass i livet. Og ikke minst, begynne å lete etter svar.

Begge har vært syke lenge, men nekter å være den tapre kreftpasienten som heroisk kjemper mot sykdommen med umenneskelige krefter og som aldri klager eller slutter å smile. Nei. De vet begge at de har hatt maks uflaks og at sjansen er stor for at de dør unge. Kreft er noe dritt.
Men de liker hverandre. Etter hvert mer og mer. Og langsomt og forsiktig nærmer de seg -- så forsiktig som det kan bli når én har et kunstig bein og den andre går rundt med en oksygentank på slep og en slange inn i nesa. Og kjærlighetshistorien deres skal bli en sånn som poetene skriver dikt om. E p i s k.

Ei navnløs jente leter etter kjærlighet eller noen å snakke med. Hun møter Nord, hun elsker ham med det samme, han forsvinner. Hun møter Faderen, hun elsker ham med det samme, hun forsvinner. Den navnløse jenta kan ikke elske.

Vi blir kjent med bokas hovedperson; en ung mor som har flyttet til Skien for å komme seg bort - bort fra Oslo. Bort fra han som ikke ville være far til barnet hennes. Hun tilbringer dagene sine på Herkules senter, besøker butikkene og menneskene som jobber i dem, betrakter dem og forsøker å komme i kontakt med dem, samtidig som hun prøver å være mor til en datter hun ikke engang har klart å gi navn. Ifølge navneloven har man seks måneder på seg til å gi barnet sitt et navn. Man kan gjøre mye på seks måneder.

I dagbokform gir en ung pike glimt fra sitt liv som stoffmisbruker. Opplevelser som narkotikarusen gir, er intenst skildret. Det er heller ikke lagt skjul på de negative sider ved avhengighet og menneskelig fornedrelse. Cecilie Grorud var 16 år da hun debuterte med denne romanen.

Jeg er Hanja. Jeg har det ikke så bra. Livet var fint før, det var det. Men det tok slutt, det fine altså. Så jeg kastet meg gjennom et utstillingsvindu. Også våknet jeg opp på den andre siden, her på Varden - med 160 sting i kroppen. Her er det ikke akkurat som utenfor, det skal være sikkert og visst. Folk er jammen gale. Problemet mitt er at jeg ikke helt skjønner poenget med å være her, i live. Bortsett fra Stetson, da. Han gjør livet litt bedre. Og Odin. Og Moffa og Maria. Og Engelen. Men bortsett fra de er det ikke så mye å leve for. Jo, kanskje Freiner. Og Hedda. Og stormsenteret og Tussi og Formel og Ruben og Jørgen og Reza. De krydrer i hvertfall tilværelsen, kan man si.

En klassisk skildring fra livet på et psykiatrisk sykehus.

Boken skildrer en ung og fattig skribent som lever på sultegrensen i 1880-årenes Kristiania. Den har som bakgrunn Hamsuns egne forsøk på å overleve i hovedstaden vinteren 1880-81 og 1885-86. Den unge forfatteren er preget av sosiale og kunstneriske ambisjoner som står i grell kontrast til hans virkelige liv som fillete, tiggende og arbeidsløs ung mann.

Dette er en tegneserie basert på klassikeren Sult av Knut Hamsun.

Denne boka handler på mange måter om Kristins søken etter tilhørighet, men den er også et historisk bilde av mange nordmenns opphav.

Kransen skildrer Kristins oppvekst og ungdom og hennes nære forhold til faren, storbonden Lavrans. Som barn ble hun trolovet med sønnen på nabogården, men hun trasser seg til ekteskap med adelsmannen Erlend. Da bærer hun allerede hans barn. En slik oppførsel setter henne i konflikt med både familie, slekt og kirke.

Nordlands Trompet handler om hvordan Nord-Norge ser ut, hvem som bor der, og om hva slags liv som leves der både av folk og fe, fisk og fugl.

Den er også en del av den norske kanon, og viser noen av grunnsteinene norsk kultur er bygget på.

De norske folkeeventyrene sitter godt forankret i den norske kulturen. De fleste som har vokst opp i Norge kjenner disse eventyrene.

De norske folkeeventyrene sitter godt forankret i den norske kulturen. De fleste som har vokst opp i Norge kjenner disse eventyrene.

Dette har vært en populær barnebok i Norge gjennom flere generasjoner. De fleste som har vokst opp i Norge kjenner historien, og kanskje til og med sangene?

Inger Hagerup er et kjent og kjært dikternavn i Norge, og de fleste som har vokst opp her kjenner diktene hennes.

Mange finner tilhørighet gjennom musikk. Så mange har samlet seg om musikken til Bob Dylan at han fikk Nobels litteraturpris i 2016.

En ny samling Dylangjendiktninger er en sjeldenhet, i norsk sammenheng. Med respekt, presisjon og poetisk kraft har Kjell Ivar Sandvik gjendiktet Dylan. Gjendiktningen inneholder noen av de beste tekstene fra 15 ulike plateutgivelser, fra debuten i 1962 og frem til vår egen tid. For Dylanfans er denne boken en obligatorisk del av biblioteket, og for alle andre lyrikk- og musikkinteresserte en flott inngangsport til Dylans fascinerende forfatterskap.

Mange finner tilhørighet gjennom religion.

For noen er religion alvor, for noen er det gode historier. Uansett sitter religionene tett på kulturene vår og gir folkegrupper et felles referansepunkt, og mange finner tilhørighet gjennom humor.

I del 2 av Bibelen får du heile historia om det som skjedde etter at Jesus kom tilbake til ein hotellresepsjon på Lørenskog, fortald av dei som møtte han, dei som påstod at dei møtte han, dei som følgde han, dei som intervjua han og dei som arbeidde som rådgivarane hans.

Mange finner tilhørighet gjennom religion.

Ibn Khaldun er kjent som en av 1400-tallets store vitenskapsmenn og tenkere, blantannet kalt "araberverdenens Descartes". Al-Muqaddimah er introduksjonen til hans flere tusen siders encyklopediske Kitab al-?bar (Boken om visdommene, 1377). Her utvikles en systematisk metode for å beskrive, analysere og fortolke samfunnet. I en historisk og politisk turbulent tid ivret Khaldun for reformer. Med tanke på kommende generasjoner ville han skrive om hele den muslimsk-arabiske sivilisasjonens historie. Her inngår den spennende historien om regionens vekst og stagnasjon, og om makten til de ulike dynastiene. På en vitenskapelig måte analyserer Khaldun de materielle betingelsene, og de økonomiske, politiske og kulturelle endringene. Selv kalte han dette en historiebok om lærdom og et arkiv om "politiske hendelser blant arabere, ikke-arabere og berbere, og om store herskere som var deres samtidige".

Helt siden nasjonen Israel erklærte sin selvstendighet i 1948, har landet vekket sterke følelser. Men hva med dens innbyggere? Hvor mye vet vi egentlig om dem? Om deres problemer, lengsler og drømmer? Hva kjennetegner israelsk identitet? I denne innsiktsfulle boka får du møte vanlige israelere - mennesker som forsøker å leve normale liv under unormale omstendigheter. De representerer toneangivende miljøer og ideologier. Det handler om israelerne som ikke når avisoverskriftene, men lever sine liv med, i og i skyggen av den israelsk-palestinske konflikten. Skal du ha mulighet til å forstå Midtøsten og menneskene som bor der, er Israelerne umulig å komme utenom.

Mange finner tilhørighet gjennom sport.

Mange finner tilhørighet gjennom sport.

Dette er en fagbok om tilhørighet og ungdomskultur.

Denne boka bidrar med forskningsbasert kunnskap om ungdom, danning og fellesskap i skole- og hverdagsliv. Grunnleggende pedagogiske begreper aktualiseres. Bokas bidragsytere representerer et mangfold av samfunns- og kulturpedagogiske tilnærminger og artiklene viser fagområdets bredde både metodisk og tematisk. De handler blant annet om frafall, tilhørighet, rus, Instagram, dataspill og lek.

Hva vil det si å være norsk, egentlig?

Dette er ei artikkelsamling med vel førti populærvitskaplege artiklar om språk og kultur i Noreg. Boka er skriven for alle som interesserar seg for norsk språk, og vil også kunne brukast i den vidaregåande skulen. Artiklane omhandlar fleire emne som er llista opp i Kunnskapsløftet.

10 eksistensielle ståsteder for vår egen tid:
1. Det gode
2. Verdigheten
3. Løftet
4. Selvet
5. Sannheten
6. Ansvaret
7. Kjærligheten
8. Tilgivelsen
9. Friheten
10. Døden

Etter å ha stått i mot kravene til selvutvikling i sin forrige bok, børster Svend Brinkmann nå støv av gamle dyder og gir oss koordinatene tilbake. Hvis du vil gjenoppdage mening i livet, komme til bunns i hva som er av verdi for deg også uavhengig av hva som til enhver tid er nyttig, gjelder det å finne ståsteder.