kjell k
Nattens brød 3
Johannes
av Johan Falkberget (forfatter).
De norske bokklubbene 1975 Innbundet
Kjøp boken hos
kjell ks eksemplar av Nattens brød 3 - Johannes
Lesetilstand
Skal lese denneHylle
FLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Kjempeplassen er blitt odelsgård, og et nytt avsnitt i An-Magritts liv begynner. Hun står nå som en førerskikkelse for de fattige, kuede sliterne ved smeltehytta. Men først fra den palmesøndagen hun vies til Johannes, er lykken fullkommen for An-Magritt. Stillferdig og målbevisst arbeider hun for at han skal føle seg hjemme i det lille samfunnet som omgir dem. Dette er den tredje romanen i verket Nattens brød.
Bokdetaljer
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1975
Format Innbundet
ISBN13 9788252501766
EAN 9788252501766
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1600-tallet
Språk Bokmål
Sider 323
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
14 18 5 0 0 0Bokomtaler
Johannes, fra 1952, er tredje bind i Johan Falkbergets tetralogi Nattens brød.
An-Magritt er blitt en voksen kvinne, selvstendig og vakker. Hun arbeider, som før, hardt og målrettet, bruker sine kunnskaper og sin sunne fornuft. Hun la seg sist og sto opp først. Hun pløyer og dyrker opp Kiempeplassen, greier å kjøpe den fri så den blir odelsgård, og legger derved et grunnlag for velstand. Og hun blir ved sin væremåte et eksempel og en lederskikkelse i bygda.
I dette bindet står kjærligheten mellom An-Magritt og Johannes sentralt. Marit beskriver forholdet mellom de to så treffende: ”En vakker kjærlighetshistorie som nesten er for god for denne verden. Avstanden mellom disse to menneskene er jo formidabel, både når det gjelder kultur og personlighet, men begge skjønner at det krever hardt arbeid og sterk vilje å bygge bruer over til hverandre. Jeg har tidligere tatt som en selvfølge at det er An-Magritt som er den sterkeste i forholdet, men nå ser jeg at også Johannes har en styrke i seg, om enn på et annet plan. Johannes og An-Magritt bærer tungt på hver sin måte, men med stor glede fordi det er for hverandre de bærer.”
Det som rører meg mest i Johannes, er å komme nærmere innpå An-Magritt, på hennes sårbarhet og ensomhet. Vi ser det i møtet med Johannes, i avstanden mellom dem.
Johannes talte ymse dager mindre til henne enn (kjøre)staven gjorde. Var han likevel fra et helt annet land? Hun sa nei! I Guds påhør nei! Uten å vite det steg hun til side. En frister listet seg innpå henne. Ville noen bli så fremmed som en kjær?
Og blant bygdefolket. An-Magritt er nok ”en av dem” – men likevel en som står utenfor. Alene. Hun har sine gode hjelpere i kølfogden Hedstrøm og hestejelkeren. Men hvor er bygdas kvinner? Hvorfor føler ingen av dem omsorg for jentungen og tar seg av henne? Hvorfor har hun ingen venninner? Skiller hun seg for mye ut? Er for selvstendig og egenrådig? Dessuten blir både karfolk og kvinnfolk etter hvert avhengige av henne, hennes kunnskaper, handlekraft og styrke. Og fra avhengighet til forakt er veien kort.
For meg tegnes et bilde av en ung kvinne som ”vil det jeg vil”, og som ”frøs i solskinnet”. En kvinne som skyver ensomhet og såre tanker til side for det nødvendige – hardt arbeid, pågangsmot og praktisk sans.
Innimellom kjentes det som hun hadde kledd seg i rustning utenpå rustning og gjorde seg ferdig til kamp. Hvem skulle hun kjempe mot? Først og fremst mot et menneske som het An-Magritt, Ole soldats dotter! Hun var hennes farligste fiende.
An-Magritt søker etter sine foreldre, som hun aldri har kjent, og sin egen identitet. Ole soldat befinner seg fortsatt i kulissene, men får mer plass enn i de foregående bøkene. Det blir etter hvert klarere at for An-Magritt er han noe mer enn en fjern, foraktelig overgriper. Hun modnes og legger hevntankene mot dem som har spottet moren og bestefaren, bak seg.
Gruveanleggene fordret komplisert ingeniørkunst på høyt nivå. Johannes er en dyktig fagmann, beskjeden på egne vegne og med stor integritet. En krumtapp i gruvedriften.
Én ting likte de mindre. Johannes var innvandrer. Han høvde dårlig i lendet. Fotlaget manglet. Nei større galt hadde de ikke å si på konstknekten. Hjulmaker av første klasse. Bare han nå ikke ble for meget på en perial (beruset).
Hvordan Johannes veksler mellom å bli akseptert og bli møtt med mistenksomhet, mellom å høre til og å være en utenforstående, er tatt på kornet. Hans historie er like aktuell den dag i dag! Et tankekors at hele Røros-samfunnet er basert på innvandring - fra Tyskland, Danmark, Sverige og andre steder i Norge. Før gruvedriften fantes bare få, spredte fjellgårder i traktene.
Nevnes må også kjærlighetsbarnet Eva, den forsømte og mishandlete legdejenta som An-Magritt ”stjeler”. Et legdebarn tilhørte altså bonden som hadde det på legd, og en risikerte ”galge og gren” for å ta det til seg. Slaveri, med andre ord.
Og den allestedsnærværende kølfogden Hedstrøm er like gåtefull.
Falkberget holder en høy litterær kvalitet også gjennom dette bindet – så levende og troverdige skildringer av enkeltpersoner, samspillet mellom dem og miljøer. Så mange skarpe observasjoner og så mye livsvisdom. Jeg oppfatter stemningen i Johannes som lysere og lettere enn i Plogjernet, samtidig som den har en sår undertone. En bok som kanskje grep meg enda mer enn Plogjernet, skjønt bindene vanskelig lar seg måle opp mot hverandre.
Jeg er imponert over hvordan Falkberget holder tråden, følger utviklingen til personene og i samfunnet. Nattens brød er skrevet gjennom en 20-årsperiode!
Mer om Johannes finner du her, felleslesingen og her
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
QuijoteSitater fra dette verket
gretemor siterer Nattens brød 3 av Johan Falkberget (side 39)
16:04, 20. november 2012 4 har det som favoritt.
Natten er sjelens dag.
Lillevi siterer Nattens brød 3 av Johan Falkberget (side 10)
17:27, 27. november 2012 Ingen har det som favoritt.
Frykten hørte livet til - døden mindre.
Hedvig siterer Nattens brød 3 av Johan Falkberget (side 10)
15:46, 25. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Ytre pine lindret ofte den indre.
gretemor siterer Nattens brød 3 av Johan Falkberget (side 15)
16:06, 20. november 2012 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Verden var blitt så hovmodig egenrettferdig at Gud den allmektige fikk bare de utstøtte og ringeaktede i tale.
Lillevi siterer Nattens brød 3 av Johan Falkberget (side 212)
22:14, 11. desember 2012 Ingen har det som favoritt.
Hun frøs i solskinnet. Ingen frost var verre enn den i varmen.
Hedvig siterer Nattens brød 3 av Johan Falkberget (side 169)
15:51, 25. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
I det lille lå stundom det største.
Lillevi siterer Nattens brød 3 av Johan Falkberget (side 257)
22:17, 11. desember 2012 Ingen har det som favoritt.
Ville noen bli så fremmed som en kjær?
Lillevi siterer Nattens brød 3 av Johan Falkberget (side 408)
00:29, 23. desember 2012 Ingen har det som favoritt.
Den største av alle gleder er alltid stum.
Lillevi siterer Nattens brød 3 av Johan Falkberget (side 244)
22:16, 11. desember 2012 Ingen har det som favoritt.
I solskinn og glede grodde alle sår.
Bjørg L. siterer Nattens brød 3 av Johan Falkberget (side 246)
19:03, 6. januar 2013 Ingen har det som favoritt.
Lus hørte husdyrene til. Når den - bortsett fra gammelmannslusen - trivdes i striskjorten kjente de seg karsk og sunn. Kløen hørte til den fattiges få goder i verden.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
Det finnest mange bøker der tittelen berre er eit fornamn. Dette er dei eg har lest, eller har uleste i bokhylla, og der tittelnamnet er ein person i boka.
Det blei forresten vanskelegare enn eg trudde å trekke opp grensene for kva bøker som skal vere med. Candide og Iracema er t.d. ikkje spesielt vanlege namn, men det finnest folk som heiter det. Derfor tok eg med desse. Fvonk, derimot, er det truleg ingen som heiter, og boka fell utanfor lista.
Så har vi bøker som Max og Ulysses, begge er brukbart vanlege fornamn, men i dei respektive bøkene er titlane namna på eit rockeband og ein båt. Utanfor.
An-Magritt og Johannes var eg veldig i tvil om. Tittelen er vel strengt tatt Nattens Brød, og med namna som undertittel. Men på bokomslaga så er det namna som er dominerande. Tatt med under tvil.
Her er skjønnlitteraturen som eg les i 2010. Grei måte å føre oversikt på!
Mestselgende litteratur i Norge på 1950-tallet. Alle sjangre.
Listen er sortert i tilfeldig rekkefølge og er ikke komplett.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
- 7.