Så tydeleg nyrealismen blir illustrert her; eg kan ingenting om gruvedrift og livet åt dei som sleit på Røros i 1660-åra, men er ikkje dette realisme, så veit ikkje eg kva realisme er. Samtidig blir spenninga mellom det himmelske og det jordiske oppheva i skildringa av desse menneska som An-Magritt utviklar seg til ein førar for – det var vel slik dei levde og tenkte på denne tida. Ho, som var vinkel, linjal og loddesnor for Johannes, har venta på han i hundrevis av år, slik kjennest det, seier ho, og Falkberget gir oss nettopp denne kjensla. Ein stad meienr eg å vere sikker på kvar gruppa Vømmøl (som ein jo kan seie både det eine og det andre om) lyt ha henta inspirasjon til den fine visa si om An-Magritt. Jo, boka er om kamp, men ikkje i meir enn eit kristenhumant perspektiv, men skildringane, kommentarane, biletbruken treffer meg i hjartet like fullt. Monumentalt blir det. Eit interessant sidemotiv er skildringa av Johannes som innvandrar – fint å sjå i dag korleis Falkberget skildrar nettopp dette. Og her lever fremmendspråka som naturleg del av og føresetnad for kommunikasjon mellom menneske og mellom menneske og deira Gud, før marknadskreftene kom og ville dominerte alt med engelsk: norske, svenske, danske og tyske målføre, ja også gresk og latin har sin naturlege plass her ved smeltehytta. Å, som Falkberget – vaskarryssen frå Rugelsjøen – lyt ha lese, for ein rikdom å ause av som han lyt ha tileigna seg sjølv frå Bibelen og historia og fremmende språk ...

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Viser 3 svar.

Her finner du tråden knyttet til felleslesingen av Johannes.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg skulle så gjerne ha gitt deg flere stjerner for denne omtalen. Jeg har et spesielt forhold til Falkbergets bøker siden de var inventar i barndomsheimen (jeg vokste opp i et gruvesamfunn, og Falkberget var obligatorisk for lesende mennesker der). Men i historien om An-Magritts "oppstigning" fra skam til verdighet, blir gruvedriften reine kulisser, sammen med alt det andre som selvsagt er viktig for sammenhengen i historien. An-Magritt er den største, mest mangfoldige og klarest lysende kvinneskikkelsen i norsk litteratur noensinne, synes jeg.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Boka – denne gongen som lydbok i bilen – grip meg meir i dag enn for 31 år sidan.
Hildegunn Eggen les med stor variasjon og som regel med samanheng mellom stemme og tematikk. Men adverbet ”karsk” utaler ho med kort ”i”, som i eit substantiv som uttrykkjer ein kjend trøndersk styrkedrikk.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

gretemorPiippokattaEgil StangelandSraDevoralibrosMorten MüllerTor-Arne Jensenmay britt FagertveitAnne-Stine Ruud HusevågVannflaskeIngunn STine SundalKjell F TislevollKaramasov11Tatiana WesserlingTorill RevheimHanne Kvernmo RyeFrisk NordvestmarithcmgesiljehusmorMarianneNIngeborg GGro-Anita RoenElisabeth SveeSynnøve H HoelWenche VargasHarald KElin FjellheimIngvild SalpakkaEli HagelundEllen E. MartolBjørg L.AvaBård StøreLeseberta_23Berit RJan-Olav SelforsJulie StensethFride Lindseth