Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Den kontroversielle russiske forfatteren Yvgenjev Zamjatin (1884-1937) er kanskje mest kjent for sin dystopiske fremtidsroman Vi, en klassiker innen politisk science fiction.
Vi var den første boken til å bli forbudt av det sojvetiske regimet, i 1921, og ble ikke utgitt i Russland før i 1988. Boken ble for første gang publisert, oversatt til engelsk, i 1924, og fikk stor inflytelse på forfattere som Aldous Huxley, George Orwell, Vladimir Nabokov, Ayan Rand og Kurt Vonnegut.
I Zamjatins dystopiske fremtids.visjon er mennesket frarøvet sin individualitet og redusert til et nummer i en rekke. Styresmaktene har annonsert at de har funnet grunnen til den utbredte følelsen av uro blant folket: Det eneste som står i veien for menneskets lykke er dets evne til å fantasere; om innbilningskraften viskes ut, vil det siste hinder for menneskets fullkommenhet være fjernet.
Forlag Solum
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788256017867
EAN 9788256017867
Genre Science fiction Dystopier Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 300
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
1/5-17. Dette er en bra bok hvor premisset er en verden som består av glassbyen hvor folk bor, og har en mur mot resten av verden som ikke er en del av horisonten til byboere. Selv om alt i byen er laget av glass slik at alle kan se alle, så er muren laget av tåkete glass slik at ingen kan se ut. De er frivillig ufri for å oppnå lykke. Ved å slippe å ta avgjørelser er de fleste mennesker lykkelige. Fantasi skaper bare problemer. Slik diskuterer Zamjatin lykkens premisser. Hvordan skal mennesket oppnå lykke? Det er dette som er hovedspørsmålet i boka. De ytre rammer er der kun for å diskutere hvordan mennesket kan oppnå lykkelige liv. Boka er skrevet samtidig som Huxleys "Brave new world", og var en inspirasjonskilde til Orwell. Alt i alt en god bok.
Vi er i ei fjern framtid, der menneska har fjerna seg frå naturen og underkasta seg eit regime basert på rein matematisk logikk. Ingen har namn, berre eit ID-nummer. Alle har uniform. Samfunnet er uhyre transparent, i bokstaveleg forstand, i og med at alle bygningar er laga av eit gjennomsiktig glas-liknande materiale. Og systemet har full råderett over individa, mellom anna er «primitive» behov som seksuelt samkvem regulert på minneleg måte, utan at konstellasjonar av typen «familie» treng å oppstå.
Her møter ein D-503, ein trufast slitar for systemet og sjefskonstruktør for det fantastiske romskipet «Integralet» som snart er ferdig. Men så blir han merksam på den mystiske I-330, etter kvart fascinert av henne, og til og med lokka til å gi seg ut på ulovlige aktivitetar som å finne ut av kva som er på den andre sida av muren som omkransar byen dei bur i. Her ligg det an til konflikter på fleire plan.
Ein kan kanskje hevde at denne boka, som kom ut på 1920-talet, er mellom dei mest innflytelsesrike i å forme dystopi som litterær genre, i og med at den virkar å ha vært inspirasjonskjelde for meir kjende verk som 1984 og Brave New World. Boka var oppe til felleslesing i den dystopiske lesesirkelen, det var delte meiningar om kor god den var. Sjølv likte eg den godt, terningkast 4 var kanskje litt strengt, det skuldast nok først og fremst ein del sekvensar av draume- eller mareritt-aktig karakter som eg sleit litt med å forstå. Men for den som er glad i gamle sci-fi og dystopi-bøker så meiner eg likevel denne boka bør vere obligatorisk lesing.
-- Det står dårlig til med Dem! Tydeligvis har det vokst frem en sjel i Dem.
Jeg tenkte: hvordan kunne menneskene i eldre tider unngå å innse hvor absurd deres litteratur og poesi var. Det skjønnlitterære ordets enorme, storslagne kraft ble sløst bort fullstendig fånyttes. Det er rett og slett latterlig: enhver skrev om det som falt ham inn. Noe som er like latterlig og absurd som at havet i en fjern fortid hamret toskete mot kysten døgnet rundt, slik at de cillioner kilogrammetere av kraft som bølgene inneholdt bare gikk med til å varme opp forelskede pars følelser. Vi har lært oss å utvinne elektrisitet av bølgenes forelskede hvisken, villdyret som i vanvidd sprøytet skum omkring seg har vi temmet og forvandlet til et husdyr: og på samme måte ble det en gang så ville poetiske element temmet og brakt til lydighet. Nå er poesien ikke lenger en nattergals freidige fløytetoner: poesien står nå i statens tjeneste, poesien tjener nå et formål.
-- For lykke ... hva er det? Begjær er det samme som pine, stemmer ikke det? Det synes klart at lykke er fravær av begjær av noe slag ... For en feiltakelse, for en absurd fordom å tro at vi fremdeles setter et plusstegn foran lykken, når det eneste riktige tegnet foran den absolutte lykke jo må være minus, det guddommelige minus.
Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).
Her er en liste over dystopier som man i utgangspunktet tror er en «vanlig» roman
Her har dere en tilfeldig samling av bøker med tittel på to bokstaver
Min liste over de ti viktigste russiske romaner