Boksamling

Last opp et omslagsbilde
Se omslagsbilder (2)

La meg være

av Clare Mackintosh (forfatter) og Ulrik Farestad (oversetter).

Cappelen Damm 2018 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.19 (70 terningkast.)

141 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Ida Charlottes eksemplar av La meg være

Lesetilstand

Ingen lesetilstand

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra forlaget

For et år siden valgte Caroline Johnson å avslutte livet sitt - et sjokkerende selvmord som utspilte seg nøyaktig likt ektemannens selvmord bare måneder tidligere. Datteren deres, Anna, sliter med å forholde seg til foreldrenes død. Hun er fast bestemt på å finne ut hva som virkelig skjedde. Men ved å grave i fortiden setter hun i gang noe som ikke kan stoppes. Anna kommer snart til å oppdage at det i noen tilfeller er tryggere å la ting ligge …

Bokdetaljer

Forlag Cappelen Damm

Utgivelsesår 2018

Format Innbundet

ISBN13 9788202577544

EAN 9788202577544

Genre Psykologiske thrillere

Språk Bokmål

Sider 413

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

4 26 24 12 3 1

Bokomtaler

Ann Christin om La meg være av Clare Mackintosh:

11:46, 20. mars 2018*

En av de beste bøkene jeg har lest på lang tid. Her er min link til omtale: Linken fører til min bokblogg

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bjørn Bakken om La meg være av Clare Mackintosh:

11:14, 27. april 2018

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Fra dette utgangspunktet spinner Clare Mackintosh en ny psykologisk thriller. Hun har hatt en enorm suksess med sine to tidligere utgivelser, og hun følger på mange måter samme velfungerende oppskrift. Og hvorfor ikke, når du selger bøker som hakka møkk.
Og oppskriften fungerer også denne gangen. En historie fortelles, og du tror du vet omtrent hvordan og hvorfor – og så kommer det noen elegante vrier som snur det meste på hodet.
Likevel synes jeg denne boka er et lite hakk ned fra de to foregående – fordi disse twistene ikke er like oppsiktsvekkende som tidligere. Litt mer gjennomskuelige.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Eva om La meg være av Clare Mackintosh:

13:39, 10. februar 2019

Jeg elsket den første boken til forfatteren, var litt mer lunken til nr. to, men "La meg være" innfridde og boken ble slukt i en fei. Det startet ganske forsiktig og man blir godt kjent med hovedpersonen før historien tar den ene vendingen etter den andre, akkurat slik en god krim skal for å holde leseren fenget.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

anne tandberg om La meg være av Clare Mackintosh:

15:35, 21. februar 2019

Spennede nok, men noe uttværende. Noe sviktende troverdighet, men grei nok underholdningsmessig.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Oregano om La meg være av Clare Mackintosh:

22:28, 13. september 2019

Likte de to andre, denne falt gjennom. Forutsigbar og lite troverdig. Burde ikke lest den ferdig.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

tuhamre om La meg være av Clare Mackintosh:

20:47, 8. oktober 2019

En noe underlig historie. Er det virkelig mulig å ta så feil av mennesker som står en aller nærmest? Boka har en handling med mange overraskelsesmomenter, men det hele virker ganske oppkonstruert og ikke særlig troverdig.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Hovedpersonen i boka er den unge kvinnen Anna. Halvannet år før hovedhandlingen starter, skjedde det at faren hennes, Tom, forsvant. Han ble sist sett ved Beachy Head, en klippevegg som styrter bratt ned i havet. Her har tidligere mange mennesker endt sine liv, og politiet trekker den slutning at også Tom begikk selvmord her. Dette er vanskelig å forstå for Anna siden faren var en mann med jevnt humør som ikke lot til å ha store problemer av noe slag. Moren Caroline, som hadde vært en sterk, samfunnsengasjert kvinne, brøt helt sammen etter det som skjedde med mannen, og et halvt år etter ble det hennes tur til å kaste seg utfor den samme klippeveggen. Et år går, i mellomtida har Anna gått hos en terapeut. De har fått et nært forhold, blitt kjærester og Anna har nettopp født en liten datter, Ella. Men så plutselig en dag mottar hun et postkort. Her står det antydet at sannheten om foreldrenes bortgang nok er en annen enn den man tror. Anna trekker den slutning at foreldrene hennes må ha blitt drept. Hun oppsøker politiet med utsagn om at et eller annet sted må det sitte en drapsmann som har tatt livet av Tom og Caroline. Politiet som blir satt på saken, er den eldre betjenten Murray. Han får også en anelse om at det er noe her som ikke stemmer. Man har aldri funnet likene av Tom og Caroline, man har bare antatt at de har drevet til sjøs.
I mellomtida skjer det ting hjemme hos Anna, bl. a. blir en murstein kastet gjennom vinduet på barneværelset. En dag da det ringer på døra, er det mora (Caroline) som står utenfor. Hun er altså ikke død likevel. Hun forteller at begge selvmordene var fingerte. Hun selv har måttet gjemme seg for den truende ektemannen. Han er på jakt etter henne. Anna biter på denne historien. Hun inviterer moren inn slik at hun kan bli kjent med barnebarnet. Likevel må ingen få vite at hun er i live. Overfor Mark blir hun introdusert som en fjern slektning av Anne.
Men nå er også Anna og babyen i fare. De må komme seg vekk sammen med Caroline. De kan ta inn i Marks leilighet. På bilturen dit blir de forfulgt, men vet ikke av hvem. Så ringer Annas telefon. Det er fra politiet som kan fortelle at et lik er funnet i septiktanken hjemme hos henne. Det er liket av Tom. Nå kommer sannheten fram i lyset. Det er Caroline som har drept mannen sin. (Hun selv insisterer på at det var en ulykke). Det er derfor hun har måttet flykte. Vel framme i Marks leilighet ringer det på døra. Der står Laura guddatteren til Caroline og Tom. Det viser seg at hun hjalp Caroline med å gjemme liket av Tom. Hun føler seg forbigått fordi det var Anna som arvet all formuen etter Tom. Hun er derfor innstilt på å kvitte seg med Anna og babyen. Til alt hell kommer politiet og redder situasjonen.
Det er mye ondskap representert i denne boka. Men også det motsatte har fått plass. Motstykket er politimannen Murray og kona hans, Sarah. Hun har en bipolar lidelse og må tilbringe mye tid på institusjon. Det er vanskelig å forholde seg til henne fordi hun er så ustabil. Likevel viker ikke ektemannen en tomme fra hennes side, og da hun i slutten av boka dør, sørger han dypt og inderlig.

Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jorund Korbi om La meg være av Clare Mackintosh:

21:57, 9. desember 2019*

Lettlest og spennende, overraskende slutt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Yvonne Fagerli Johnsen om La meg være av Clare Mackintosh:

20:26, 30. mars 2020

Spennende bok med god driv. Typisk bok som jeg sluker!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

ritaoline siterer La meg være av Clare Mackintosh (side 219)

00:39, 12. juli 2018 2 har det som favoritt.

Alle har en trigger. Du har kanskje ikke funnet din, men det betyr ikke at den finnes.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

ritaoline siterer La meg være av Clare Mackintosh (side 265)

00:44, 12. juli 2018 2 har det som favoritt.

Vi kan ikke endre fortiden, sier Mark vennlig. Vi kan bare endre hvordan viser på den, og hvordan den skal påvirke fremtiden vår.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

ritaoline siterer La meg være av Clare Mackintosh (side 11)

23:36, 11. juli 2018 Ingen har det som favoritt.

Det sies at det er enklere å takle plutselige avskjeder, at de er mindre smertefulle. Folk tar feil. Man spares for smerten som følger av uttværede avskjeder og langvarig sykdom, men til gjengjeld er det skrekkelig når et liv blir borte uten forvarsel.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

ritaoline siterer La meg være av Clare Mackintosh (side 13)

23:58, 11. juli 2018 Ingen har det som favoritt.

Vi stirrer på hverandre, og jeg tenker at moderskap er verdens best bevarte hemmelighet: ingen bøker, ingen filmer, ingen verdens råd kunne ha forberedt meg på den altoppslukende følelsen av å bety alt for en bitte liten person.

Godt sagt! (0) Varsle Svar