Elisabeth Sinnes
4 3 2 1
av Paul Auster (forfatter).
Faber & Faber 2017 Innbundet
Kjøp boken hos
Elisabeth Sinnes' eksemplar av 4 3 2 1
Lesetilstand
Har lest denneHylle
RomanerLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Bokdetaljer
Forlag Faber & Faber
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9781627794466
EAN 9781627794466
Omtalt tid Etterkrigstiden
Omtalt sted USA
Språk Engelsk
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
3 12 9 1 0 1Bokomtaler
Paul Auster skriver som alltid utrolig godt. Og jeg storkoste meg og lot meg … lenge … rive med av de fire alternative livene til jødiske Archie Ferguson spesielt, og Austers levende og gode beskrivelse av USAs nyere historie generelt (romanen utspiller seg fra slutten av 1940-årene og fram til 1970-årene) .
Hørte 4 3 2 1 som lydbok der forfatteren leser selv, noe han gjør aldeles utmerket. Jeg er vanligvis glad i mursteiner av noen bøker. Men dessverre, etter min mening er Austers dannelsesroman for lang, det blir for mange gjentagelser, og jeg gikk lei en stund før jeg hadde hørt alle de 37 timene ferdig (Papirutgaven er på nesten 900 sider).
Synes det er vanskelig å trille terning her – trodde lenge det skulle bli en sterk femmer, kanskje til og med en sekser – men etter endt lytting trekker lengden veldig ned for min del, og jeg landet til slutt på en firer.
Ideen er er besnærende, oppbyggingen er imponerende, men likevel ble det ikke årets leseopplevelse for meg.
Ideen er å berette om hvordan livet til en amerikansk gutt født av jødiske foreldre ble ut fra endrede forutsetninger. Vi får fire historier om Archie Fergusons liv. Og hvem har ikke tenkt tanken om hvordan hadde jeg og livet mitt vært hvis vi ble boende der i stedet for å flytte dit? Hvordan hadde det vært om vi var fattige? Eller rike? Boken utforsker dette, ved at historien tar fire ulike retninger når Archie er relativt ung. Archie har en kjerne som vi kjenner igjen i alle de fire historiene, men livsbetingelsene og omgivelsene påvirker ham i ulik grad.
Boken bringer frem refleksjoner om arv og miljø, og samtidig er det en beretning om amerikansk etterkrigshistorie.
Mye ligger derfor til rette for at dette skulle være en stor leseopplevelse, men det blir for langt (og ikke bare de lange partiene om baseball) og kanskje også for likt. Jeg tror boka hadde vunnet seg på å strammes opp. Men likevel fascinerende lesning.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Monica Carlsen siterer 4 3 2 1 av Paul Auster (side 1)
14:56, 9. februar 2017* Ingen har det som favoritt.
While waiting to be interviewed by an immigration official at Ellis Island, he struck up a conversation with a fellow Russian Jew. The man said to him: Forget the name Reznikoff. It won't do you any good here. You need an American name for your new life in America, something with a good American ring to it. Since English was still an alien tongue to Isaac Reznikoff in 1900, he asked his older, more experienced compatriot for a suggestion. Tell them you're Rockefeller, the man said. You can't go wrong with that. An hour passed, then another hour, and by the time the nineteen-year-old Reznikoff sat down to be questioned by the immigration official, he had forgotten the name the man had told him to give. Your name? the offical asked. Slapping his head in frustration, the weary immigrant blurted out in Yiddish, Ikh hob fargessen (I've forgotten)! And so it was that Isaac Reznikoff began his new life in America as Ichabod Ferguson.
[Fra da hovedpersonen Archies bestefar ankom Ellis Island fra Russland]
MyStory siterer 4 3 2 1 av Paul Auster (side 588)
13:08, 4. februar 2018 Ingen har det som favoritt.
Potential problems sometimes turned into real problems, and sometimes they didn't. This one didn't.
kjell k siterer 4 3 2 1 av Paul Auster (side 188)
20:23, 15. januar 2018 Ingen har det som favoritt.
"Jeg har lest tre bøker siden jeg kom hit," skrev han i det siste brevet som var datert niende august, "og jeg syntes alle var fantastiske. To av dem fikk jeg tilsendt av min tante Mildred, en liten bok av Franz Kafka som het Forvandlingen, og en tykkere av J.D. Salinger som het The Catcher in the Rye. Den tredje fikk jeg av Gary, som er mannen til min kusine Francie - Candide av Voltaire. Kafka-boken er helt klart den særeste og vanskeligste å lese, men jeg elsket den. En mann våkner opp en morgen og oppdager at han er blitt forvandlet til et digert insekt! Det høres ut som science fiction eller en grøsser, men det er det ikke. Den handler om mannens sjel. The Catcher in the Rye handler om en highschool-gutt som streifer omkring i New York. Det er ikke mye som skjer i den, men måten Holden snakker på (han er hovedpersonen) er veldig realistisk og troverdig, og man kan ikke la være å like ham og ønske at man var vennen hans. Candide er en gammel bok fra syttenhundretallet, men den er vill og spennende, og jeg lo høyt på nesten hver side. Gary kaller den en politisk satire. Jeg kaller den supre greier! Den må du lese - og de andre også. Nå som jeg har lest alle ferdig, slår det meg hvor forskjellige disse tre bøkene er. Alle er skrevet på sin helt særegne måte, og alle er veldig gode, noe som viser at det ikke bare er én måte å skrive en god bok på. I fjor sa Mr. Dempsey at det fantes en riktig og en gal måte - husker du? Sånn er det kanskje med matte og fysikk, men ikke med bøker. Man lager dem på sin egen måte, og hvis ens egen måte er en bra måte, kan man skrive en god bok. Det interessante er at jeg ikke klarer å bestemme meg for hvilken jeg likte best. Det skulle man tro jeg ville klare, men det gjør jeg ikke. Jeg likte alle sammen veldig godt. Og det betyr vel, tror jeg, at alle gode måter å skrive på er riktige måter. Jeg blir glad når jeg tenker på alle bøkene jeg ennå ikke har lest - hundrevis, tusenvis. Så mye å glede seg til!"
(...) the city remained a fundamental part of her life, dear, dirty, devouring New York, the capital of human faces, the horizontal Babel of human tongues.
She was sixteen years old, pushing toward seventeen. The blank slate was no longer entirely blank, but she was still young enough to know she could rub out the words she had already written, rub them out and start again whenever the spirit moved her.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Legger inn bøker jeg vil lese og føle jeg burde å lese. Enten har tenkt å låne dem, kjøpe dem eller har den i hyllen ulest. Gi gjerne tips om du har noen gode bøker.
Oppdateres løpende
Nytt år nye muligheter for nye lese opplevelser. Vet ikke om jeg klarer å slå 2021
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
