Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Det er Nella som passer på lillebroren Robert, for faren er i fengsel og mora sover eller er full. Så begynner plutselig mystiske ting å skje, ting som endrer forutsetningene for alt. I en verden som tilsynelatende er uten håp, finnes det likevel noe fantastisk, noe som viser at det svake også kan være sterkt.
Omtale fra forlaget
Carl-Johan Vallgren har skrevet en fantastisk roman på så mange måter. Havmannen er spennende, vakker, mørk og lysende, trist og håpefull. Forfatteren bak Den forunderlige kjærlighetens historie er tilbake!
Det er Nella som passer på lillebroren sin. Selv om hun bare er femten. Pappa er i fengsel og mamma sover, bortsett fra når hun er full. Derfor er det Nella som sørger for at Robert får mat, og gjør leksene. Derfor er det hun som taper sammen brillene når noen på skolen har slått dem av. For det er vanskelig å passe på hele tiden. Og hvorfor er det alltid sånn at det er de svake det går ut over?
Men så begynner mystiske ting å skje, noe som vil få avgjørende konsekvenser for Nella og Robert, og som endrer forutsetningene for alt. For selv i en verden uten håp, selv for en jente uten fremtid, så finnes det fortsatt noe fantastisk, noe det ikke helt går an å beskrive. Noe som viser at det svake også kan være sterkt, og skape et lys for andre.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788210052224
EAN 9788210052224
Omtalt tid 1980-1989
Omtalt sted Sverige
Språk Bokmål
Sider 296
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Carl-Johan Vallgren (f. 1964) er en veletablert og kjent forfatter i Sverige, som etter hvert har gjort stor suksess også i Norge. I følge Wikipedia har han utgitt 10 bøker i årenes løp. Den første utkom allerede i 1987. Kun fire av bøkene hans er oversatt til norsk - bl.a. "Kunzelmann & Kunzelmann" (2009) og "Den vidunderlige kjærlighetens historie" (2002).
I "Havmannen" møter vi barna Nella og Robert, som vokser opp under helt tragiske forhold. Faren sitter i fengsel, og etter hvert skjønner vi at det er like greit. Moren går stort sett på fylla. Kjøleskapet hjemme er stort sett tomt, og hadde det ikke vært for at Nella av og til stikker unna litt penger og det faktum at de får mat på skolen, ville de ha sultet ihjel. Moren er overhode ikke til stede i livet deres, og de eneste gangene hun dukker opp fra alkoholtåken er når hun desperat endevender Nellas rom på jakt etter penger.
Barna går i uvaskede klær de for lengst har vokst ut av, og de lukter. Dermed er de opplagte ofre for mobbing. Nella beskytter broren sin så godt hun kan, men det forhindrer ikke at han får gjennomgå så snart hun snur ryggen til. Brillene hans får stadig gjennomgå, og de er stort sett teipet sammen - noe som ikke akkurat bedrer hans rolle som et "naturlig" mobbeoffer. Barna kunne i og for seg ha tålt all mobbingen, men det er før den ondskapsfulle Gerard kommer inn i bildet. Gerards ondskap kjenner nemlig ingen grenser. Helt i starten av boka blir vi vitne til at han piner ihjel en liten kattunge - så ufølsomt, så bestialsk at jeg faktisk hadde problemer med å lese teksten. Gerard har åpenbart ingen empati med noen - verken med mennesker eller dyr skal det etter hvert vise seg. Han forpester nærmiljøet fullstendig, for ingen tør å ta igjen med ham. Og da han bestemmer seg for at Nella og Robert er hans neste ofre, skjønner vi at dette kommer til å bli riktig ille.
"Jeg hadde blodsmak i munnen nå. Noen lo av meg; en jente fra Morup som også ble kalt Fjøla, akkurat som meg ... Overalt løv på asfalten. Fargene ble liksom sugd inn i øynene. Uken før hadde det vært storm, trørne hadde mistet de siste bladene. Røde. Gule. Som blod og slintrer av innvoller ... Flere ansikter rant forbi som væske, noen fra kullet til bruttern, de som vanligvis pleide å være ekle mot ham, kalle ham OBS-idiot og tilbakestående, eller "pissenisse" fordi han ikke klarte å holde seg av bare skrekk, men ute i andre ærender nå, på vei til oppholdsrommene for å henge av seg klærne og gå til neste time. Lenger borte ved parkeringsplassen sto en frøken og snakket med en forelder. Men jeg hadde ikke engang tid til å rope på dem, og forresten var avstanden så stor at de ikke ville hørt det." (side 20)
Om det kan bli verre enn dette? Javisst! I Vallgrens univers kan det absolutt det! For så slipper faren til Nella og Robert ut av fengsel, og med seg har han en kamerat som skal bo i huset deres. Nella får beskjed om å flytte ut av sitt rom, for det trengs til andre formål.
Midt oppi all begredeligheten skjer det plutselig gledelige ting, som gjør at situasjonen utvikler seg i en annen retning enn forventet. Havmannen dukker nemlig opp ... Kanskje det likevel er håp om at det gode skal seire til slutt?
Som vanlig skriver Vallgren helt fantastisk. I "Havmannen" er det ondskapen og dens natur samt ofrene omkring som er det store temaet. Dette beskriver han med så sterkt innlevelse at det gjorde fysisk vondt å lese dette. Uten å røpe for mye om havmannen må jeg imidlertid si at denne delen av romanen ikke helt falt i smak hos meg. Det ble et noe kunstig element i en roman jeg synes hadde stått helt greit på egne ben uten dette. På den annen side - om man bare aksepterer historien på dens egne premisser og anser dette eventyrlige preget som en del av et forsøk på å skape en roman preget av litt magisk realisme, så er den meget original og slående.
Beskrivelsen av mobbingens karakter, der ingen tør å gripe inn pga. frykt for represaliser, og der man ikke sladrer fordi også dette blir slått hardt ned på - den er uovertruffen. Gang på gang oppfordres Nella til å snakke om det som skjer med lærerne på skolen. Men hvorfor skulle hun stole på dem når hun ikke har noen erfaring med at voksne er til å stole på? Dessuten har hun en stor frykt: at barnevernet skal komme og skille henne og broren. For hva som enn skjer, må hun ikke svikte sin overnervøse bror som rett og slett ikke klarer seg uten henne. Det tipper tidvis litt over med all denne elendebeskrivelsen, men like fullt må jeg si at dette er en roman som tok tak i meg, filleristet meg og ikke etterlot meg uberørt etter at siste side var vendt. Denne boka kommer til å fortsette å virke i meg i lang tid fremover. Derfor kan det i grunnen ikke bli noe annet enn terningkast fem denne gangen.
En mørk historie om mobbing, omsorgssvikt, frykt og ondskap. Fortellingen er brutal og omfatter vold mot både dyr og barn. Ikke en bok for alle, men likevel veldig bra. Den taper seg desverre litt mot slutten. Den handler om Nella som prøver å beskytte lillebroren mot mobberne på skolen. Rå og brutal 80talls-mobbing med ren vold og ekstrem terrorisering. Jeg hadde vondt i magen i flere scener. Gode beskrivelser av betingelsesløs søskenkjærlighet gir fortellingen litt lys. Med et snev av det overnaturlige, som jeg synes får litt for lite plass.
Grusom og tragisk roman om mobbing, manglende foreldretilstedeværelse, manglende støtteapparat. Allikevel en god roman, spennende og godt fortalt, fint driv i fortellingen. Rørende å lese om søskenkjærligheten, men trist å se hva en ungdom må ta ansvar for når foreldrene ikke er tilstede i barnas liv.
Havmannen er en flott roman, men samtidig litt overnaturlig og spesiell. Finnes havmannen, har han slike krefter som boka skriver om? Eller er Havmannen bare en drøm og ønsketenkning, som løser problemet, eller som brukes som et alibi for offerets egne handlinger? Ikke lett å si.
Uansett, dette var ei god bok, og jeg leser gjerne mer av Vallgren!
Nok en flott roman av Vallgren, som vokser frem som en av Skandinavias beste romanforfattere. I utgangspunktet en tragisk kort liten roman, som forvandles til håp og positivitet ved hjelp av fantastiske elementer.
Nella og Robert har bare hverandre. Faren er i fengsel, og moren drikker seg full og sover. Ingen av dem bryr seg om barna har mat, klær, briller, om de blir mobbet.
Nella passer på lillebroren, som daglig blir utsatt for overgrep fra andre elever. Det er en verden uten håp, men en dag begynner ting å skje...
Dyster historie á la Vallgren.
Det var Nella som tok seg av ham fordi ingen andre gjorde det, og fordi han på en måte var likegyldig overfor seg selv, som om livet var noe han hadde fått stukket til seg i forbifarten med en bruksanvisning på et fremmed språk, og som han ikke visste riktig hva han skulle gjøre med.
Jeg har ikke råd til tårer, de er dyrebare, det gjelder å ikke sløse med dem hvis man er i min situasjon.
Det fins ingen begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke mine. De går liksom i ring, og noen ganger ikke det engang, de bare står på stedet hvil. Og jeg lurer: Hva skal man med en fortelling som gjentar seg på samme sted.
Hun hadde ikke alltid vært den likegyldelige damen jeg så foran meg nå. I hukommelsen fantes det små øyer av lys da jeg hadde sittet på fanget hennes mens hun lakket neglene mine, ettermiddager da hun fremdeles kunne finne på å leke med meg og Robert, spille kort med oss, eller fotball ute i gata. Da hun strakte frem hånden for å klappe meg nå, rygget jeg unna så brått at jeg nesten mistet balansen.
Jeg leste 248 bøker i 2015.
Her er mine 48 favoritter blant dem.
Rangeringen er tilfeldig, etter når de ble lest.
Spennende å se hvor mange av disse bøkene jeg kommer til å lese.