Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Peer Gynt (1867) er selve hovedverket i norsk litteratur. Med humor og alvor stiller Ibsen her det alltid like aktuelle og utfordrende spørsmålet: Hvem er du? Peer Gynt er fremfor alt storslagen diktning. Verket er i norsk kultur blitt en av våre aller viktigste felles referanser. Til tross for hovedpersonens tvilsomme karakter siterer vi ham gjerne og ofte. Som det sies: Om blodet er aldri så tynt, så er vi alle i slekt med Peer Gynt. Når Ibsen stiller spørsmålet om hvem Peer er, gjelder det derfor også deg. Teksten er varsomt modernisert. De mange språklige opplysningene i fotnotene gjør teksten lettere tilgjengelig for vår tids lesere. Utgaven har også et fyldig etterord og en tidstavle.
Forlag Vigmostad Bjørke
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788241905445
EAN 9788241905445
Serie Norske klassikere
Språk Bokmål
Sider 243
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Overraskande lettlest, vittig og underhaldande. Reint ei matrjosjka-dokke av ei bok; eit skodespel som er eit dikt som er eit eventyr som er politisk satire som er … ja kva er kjerna egentlig? Peer prøver også å finne kjerna i seg sjølv mot slutten av boka, og konkluderer med at alt er berre mange lag utanpå einannan. Slik hadde eg det også med denne boka, eg er usikker på kva boka egentleg er. Men god er den i alle fall.
Sjølv om eg ikkje les mykje dikt, så set eg pris på kunsten å kunne lage vers med rim og rytme og som samstundes fortel noko. I den grad Ibsen hadde som mål å gjennomføre dette i teksta så greidde han det berre delvis. I enkelte passasjar har eg vondt for å finne rytmen i verselinjene, og der finnes også eit og anna haltande rim. Men i dei passasjane der rimet og rytma først sit, så sit det som eit skudd. Spesielt imponerende synest eg enkelte av ordvekslingane er, der replikken vekslar midt i ei verselinje.
Eit døme frå femte handling:
(en gutt:) Hva har du å selge? (Peer Gynt:) Jeg har et slott;-
det ligger i Ronden; det er muret godt.
(Gutten:) En knapp er buden! (Peer Gynt:) Du får gå til en dram.
Å byde mindre var synd og skam.
(En annen:) Han er lystig, gamlen! (Peer Gynt:) Grane, min hest! –
hvem byder (En i hopen:) Hvor går han? (Peer Gynt:) Langt i vest!
Mot nedgangen, gutter! Den traver kan flyve
så fort, så fort som Peer Gynt kunne lyve.
Desse dialogane var beint fram meisterlege.
Utgåva mi av boka er ei skuleutgåve, og den har 144 notar som forklarar uvanlege ord, eller referansar til stadar, personar eller hendingar som ikkje er alment kjende. Desse notane var kjekke å ha, men var ikkje avgjerande for å ha glede av teksta. Så får vi sjå om det byr seg eit høve til å sjå ei framføring av skodespelet ein gang, dette er noko eg ikkje har vurdert seriøst før eg las boka, men no har eg litt lyst til å sjå korleis dette tek seg ut på ei scene.
Et overraskende bra "dikt"! Jeg lo mange ganger, for rimene gjør historien enda mer morsom. Om man skal lese "den norske kanon" bør man virkelig få med seg Peer Gynt!
Den myteomspunne Peer Gynt. Lystløgner på linje med Münchausen. Det hele er kaotisk og galimatias. Skjønner at de fleste nok ikke har lest Ibsens dikt, men heller sett det spilt på scenen. Det er nok det det gjør seg best også?
Mange gode sitater.
Ja, tenke det; ønske det; ville det med, - men gjøre det! Nei; det skjønner jeg ikke!
Du er ingen keiser; du er en løk.
Nu vil jeg skalle deg, kjære min Peer!
Det hjelper ikke enten du tuter eller ber.
(tar en løk og plukker svøp for svøp av.)
Der ligger det ytre, forrevne lag;
det er havsnødsmannen på jollens vrak.
Her er passasjer-svøpet, skralt og tynt; -
har dog i smaken et snev av Peer Gynt.
Innenfor her har vi gullgraver-jeget;
saften er vekk, - om det noen har eiet.
Dette grovskinn her med den hårde flik,
det er pelsverksjeg'ren ved Hudson vik.
Det innenfor ligner en krone; - ja takk!
Det kaster vi vekk uten videre snakk.
Her er oldtidsgranskeren, kort men kraftig.
Og her er profeten, fersk og saftig.
Han stinker, som skrevet står, av løgne,
så en ærlig mann kan få vann i øyne.
Dette svøpet, som rulles bløtaktig sammen,
det er herren der levet i fryd og gammen.
Det neste tykkest sykt. Det har svarte streker; -
svart kan ligne både prest og neger.
(plukker flere på en gang.)
Det var en ustyrtelig mengde lag!
Kommer ikke kjernen snart for en dag?
(plukker hele løken opp.)
Nei-Gud om den gjør! Til det innerste indre
er alt sammen lag, - bare mindre og mindre.
men hva er skjønnhet?
En vedtekt kun -
en mynt, som er gangbar til
sted og stund
Du er gal i bunn og grunn. -
Nå, det er forresten sant, -
noe var der blevet av deg
hvis du ikke dagstøtt gav deg
av med løgn og tøv og tant.
Dovregubben: ...
Koen giver kaker og oksen mjød;
spør ei om den smaker sur eller søt;
hovedsaken er, det får du ei glemme,
den er brygget her hjemme.
Men pytt, hvor utgangspunktet er galest, blir resultatet originalest.
Det er jo skrevet eller sagt
etsteds, jeg minnes ikke hvor,
at hvis du vant den ganske jord,
men selv deg tapte, var din vinning
kun krans omkring en kløvet tinning.
Være seg selv på grunnlag av gull,
det er som å bygge sitt hus på sandet.
For ur og for ring og for alt det annet
logrer de godtfolk og kryper i muld;
de løfter på hatten for brystnål-kronen;
men ring eller nål er jo ikke personen. -
Profet; se det er en klarere stilling.
Da vet man dog på hva fot man står.
Slår man an, så er det en selv som får
ovasjon, og ei ens pundsterling og shilling.
Man er hva man er, foruten snakk;
man skylder ei slump eller tilfelle takk,
og støtter seg ei til patent og bevilling. -
Profet; ja, det er noe for meg.
Jeg har diktet så mangen skrøne
som fanden på prekestol,
og skjelt min mor for en høne,
fordi hun kaklet og gol.
Men henne skal I akte og hedre
og gjøre det riktig til lags;
her kommer ikke noen bedre
fra bygdene nu til dags. —
De har et blikk på livets gang som hever dem til tenker-rang
Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finne på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt av oss som jobber på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske undertoner. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier.
Ingen antihelter i denne listen - altså ingen Dorian Gray, Macbeth, Emma Bovary, Pinkie Brown eller Alex DeLarge - og ikke ting som f.eks. den katolske tro i Joyces Portrait of the Artist [...], haiene i The Old Man and The Sea eller Loven hos Kafka. Kun tydelig artikulerte skurker, skjønt kanskje mitt valg av Moby Dick og Miltons Satan er et unntak her, men isåfall er de unntak som er for gode til å utebli! Det er nemlig også et poeng at antagonisten tar stor plass og er minneverdig. Man kunne selvsagt ha lagt til alt av Shakespeare i en slik liste, men det er vel gunstig å begrense den en smule; la oss derfor også avgrense listen til klassikere. Gjerne skyt inn forslag - jeg har hverken lest alt eller husket alt. Jeg vet det er mye jeg har glemt av f.eks. Walter Scott, Dostojevskij, Dickens, Balzac og Ibsen, og fra Bibelen, der er det vel mye saftig og mørkt å hente.
An-Magritt (Falkberget, Nattens brød): Arbeidsjern og medmenneske
Bestemor Skogmus (Egner, Hakkebakkeskogen): Usentimental pragmatiker ("Vi spiser hverandre og ferdig med det!")
Cruella De Vil (Smith, 101 Dalmatinere): 101% gjennomført bikkjehater
Dobbelt-Petra (Braaten, Den store barnedåpen): Omsorgsfull og handlekraftig
Elias Rukla (Solstad, Genanse og verdighet): Ibsen-elsker med lengsel etter den dype samtalen
Frøken Smilla (Høeg, Frøken Smillas fornemmelse for sne): Passe egenrådig
Gisle Sursson (Soga om Gisle Sursson): Mann med stor M
Hedda Gabler (Ibsen, Hedda Gabler): Kvinne med integritet
Iselin (Hamsun, Pan): Kvinne som ikke vil bindes
John Askew (Almond, Kit's Wilderness): Tiltrekkende outsider
Kjerringa mot strømmen (Asbjørnsen og Moe): Kompromissløs
Lille My (Jansson, Mummitrollet): Bestemt ung dame
Minerva Mc Gonagall (Rowling, Harry Potter): Lærerideal
Nemi (Myre, Nemi): Individualist og kyniker
Ove Rolandsen (Hamsun, Sværmere): Selvsikker sjarmør
Pippi Langstrømpe (Lindgren): Sterk, selvstendig og sårbar
Quasimodo (Hugo, Ringeren i Notre Dame): Ikke perfekt, men med stort hjerte
Rank, Doktor (Ibsen, Et dukkehjem): Stayer med stil
Sheherazade (Tusen og én natt): Listig og livsbejaende
Tommy (Watterson, Tommy og Tigern): Egosentrisk liten sjarmør
Villemo (Sandemo, Isfolket): Dame med stil
Walimai (Allende, "Walimai"): Eksotisk stayer
Yngve (Renberg, Mannen som elsket Yngve): Go'gutt
Zenia (Atwood, Røverbruden): Hunndjevel
Æsop: Klok mann
Åse (Ibsen, Peer Gynt): Troverdig morsfigur
Kom over denne lista fra 2007 på Dagbladet. En fagjury har valgt 25 norske bøker de mener vi må lese, gamle og nye.
Noen av diktsamlingene på lista mangler, og da har jeg lagt inn en annen bok og skrevet navnet på den opprinnelige ved siden av den.
"Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finnes på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med det beste innen tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt ut av oss som jobber her på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske islett. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier."
https://bergenbibliotek.no/inspirasjon/litteratur/til-kjernen/kjerneboker
Opp gjennom årene har flere norske litterære kanoner blitt utarbeidet. En av nyere dato ble presentert på Norsk Litteraturfestival i 2007. Bøkene vil bi satt opp i synkende rekkefølge.
Lista kan for øvrig òg finnes her.
Juryen besto av:
Liv Bliksrud (professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo), Inger Bråtveit (forfattar), Ane Farsethås (bokmeldar i Dagens Næringsliv), Ragnar Hovland (forfattar), Jan Kjærstad (forfattar), Janike Kampevold Larsen (juryleiar, litteraturvitar), Audun Lindholm (redaktør i Gasspedal og Vagant), Marta Norheim (bokmeldar i NRK), Eirik Vassenden (kritikar, post.dok.stipendiat ved Universitetet i Bergen), Henning Howlid Wærp (professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Tromsø).
Omtale fra ABC Nyheter-artikkelen:
Det som overraska mest med verka som juryen hadde vald ut, var diktsamlinga Solaris korrigert av Øyvind Rimbereid, som kom ut i 2004. Andre uventa verk var Fridtjof Nansens reiseskildring «På ski over Grønland».
Ei liste på 25 verk som blei presentert i dag under litteraturfestivalen på Lillehammer. Juryen hadde sitt første møte 18. desember 2006.
Omtale fra Wikipedia:
Norsk Litteraturfestival presenterte i 2007 en liste på 25 verk, utarbeidet av en jury med ti personer, ledet av Janike Kampevold Larsen. Av de 25 verkene er det – i forhold til andre lister – mange diktsamlinger, seks eller åtte, alt etter hvordan man regner.
Etter å ha lest Kaoshjerte av Lise Grimnes og Hulder av Tonje Tornes er jeg på vei inn i en tilstand av besettelse av huldrer generelt, og lager derfor en liste med skjønnlitteratur hvor dette mytiske vesenet i større eller mindre grad spiller en rolle.
Hjelp meg gjerne med å fylle på flere titler! Har skuffende få hittil.
Omsider seiler vi inn i mer kjente litterære farvann, ja, endog til Skandinavia og Ibsen. Mange saftige godbiter i denne listen! Balzac, Flaubert, Hugo, Stendhal, Zola, Austen, Scott . . . og selvsagt flere.
Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
Både helt nye bøker som jeg leste for første gang i 2010 og ble tatt med storm av, og gamle favorittbøker som ble lest på nytt.
Her er skjønnlitteraturen som eg les i 2010. Grei måte å føre oversikt på!