Bokelskere.no

Dette er så klassisk krim noir at det nesten blir parodisk. Ord som jerngrep, pengeinnkrever, skyggeside, illegale barer, gledespiker, bakgater gir dere et bilde på hva det handler om her.
Det som gjør boka bra er at den omfavner sin egen sjanger. Det er tydelig at forfatteren har gjort god research, og skriver fram et så levende bilde av Stockholm under depresjonen at du føler deg kald på tærne ute i vintergjørma og lukter sigarrøyken fra overklassens salonger. Holmén får den svenske hovedstaden til å virke som et fremmed sted, samtidig som det kjennes nært. Hvis du har sansen for denne typen krim, der beinharde menn er litt myke på bunnen, der replikkene sies gjennom munnviken og der damene er vakre og tragiske, så har du en innertier i Clinch.

Dette var morsomt å lese! For hva skjer når kvinnene plutselig får det fysiske overtaket over hele jorda? Som leser kan man ikke unngå å bli litt revet med, og man heier på kvinnene som smelter bilmotorer i Saudi-Arabia fordi de ikke får lov å kjøre, på kvinner som frigjør seg selv fra menneskehandel og slaveri, på jenter som kommer seg unna overgrepsmenn ved å bruke de nye evnene sine. Men så, da? Hva gjør dette med politikken? Hva gjør dette med religionen? Er den kvinnelige delen av menneskeheten noe bedre til å takle makt enn den mannlige? Om svaret var ja hadde dette blitt en kjedelig bok... Og det er den ikke! Dette er energisk, spennende og medrivende. En skikkelig karamell av en dystopi for deg som for eksempel liker Margaret Atwood. Jeg gleder meg allerede til TV-serien som sikkert kommer.

Noen ganger rammes jeg av lesetretthet. Jeg leser bøker og tenker, tja, den var jo fin den, men så er det liksom ikke mer enn det. Men man gir ikke opp, for hvem vet? Plutselig kommer man over en perle. Og i 2018 var dette perlen jeg fant. Bare tittelen (som for øvrig er fra et dikt av Yeats)! En søndag ettermiddag satt jeg og ble fløyet av sted på lette vinger av denne boka. Vi møter familien Morrison i Midtvesten i USA, i 1918 –idet verden er i ferd med å rammes av influensaepidemi. Moren i familien rammes av sykdommen, og vi får en tredelt fortelling der vi først møter Bunny på 8, så Robert på 13 og til slutt mannen James. Barndommens virkeligheter, båndet mellom moren og sønnene, forholdene i familien, alt skildres med varhet, nærhet, stillhet. Den gjør ikke mye ut av seg, tvert imot. Det er så utrolig vakkert skrevet! Dette er ingen ny bok. Den kom ut i 1937, og Maxwell selv døde i 2000. En stor takk til Pax forlag og oversetter Merete Alfsen som har gitt oss denne lille juvelen på norsk.

En nydelig bok! Små anekdoter, dikt, fakta og fortellinger om fuglene våre, og ikke minst de mest fantastiske fuglebildene jeg har sett. Dette er en bok med så mye kjærlighet til fuglene at man blir fullstendig sjarmert. Jeg er sikker på at alle kjenner noen som er litt ekstra opptatt av fuglebrettet sitt. Da er dette en perfekt bok for dem!

Jeg har etter hvert blitt skikkelig fan av Steffen Kverneland, og han er utvilsomt en av de mest interessante tegneserieskaperne i Norge. Han har for eksempel laget strålende bøker om Olaf Gulbransson og selveste Munch. I denne boka griper han derimot til egen familiehistorie. Da Kverneland var 18 begikk faren hans selvmord. Faren hadde slitt psykisk lenge, men han ventet rett og slett til ungene ble store. Dette er en bok du kan lese fort, og så komme tilbake til mange ganger. Kverneland utforsker sin historie med god tekst ikke minst med tidvis fantastiske tegninger. Temaet er uutholdelig, men jeg synes Kverneland reiser en vakker bauta over sin far. Denne

Hvis du synes at verden er et mistrøstig sted der alt går utforbakke og ting var mye bedre før synes jeg du skal ta deg tid til denne boka!

Rosling var professor i internasjonal helse, og dannet en stiftelse med sønnen og svigerdatteren som heter Gapminder. Formålet er å bekjempe uvitenhet med et faktabasert verdensbilde som alle kan forstå. Og den siste delen der er jo ganske viktig! Noen av dere har kanskje sett klipp med Rosling, på TED-talks eller ellers. I denne boka får du en enorm kunnskapsbase av fakta og statistikk presentert på en tiltalende og lettfattelig måte. Og hovedbudskapet er at veldig mange mennesker har fått det veldig mye bedre! Mange lever i elendighet, OG ting blir stadig bedre. Det går nemlig an, med fakta i hånd, å mene begge disse tingene på en gang og ha helt rett. Jeg liker at boka ikke retter så mange pekefingre. Det er ikke onde politikere, journalister eller storselskapers skyld at vi oppfatter verden feil. Vi har feiloppfatninger alle sammen! Og vi må begynne med å øke kunnskapen om våre egne feiloppfatninger. Boka vil hjelpe oss å forstå hva som er de største utfordringene i verden i dag og bruke ressurser på dem, og ikke det vi tror er problemene.

Jeg synes denne boka var trøstende på et vis. Det er godt å vite at ikke alt tyder på at man lever i endetiden, og at menneskeheten på mange områder har klart fantastiske ting, og fortsatt gjør det. De synes bare ikke så godt fordi de tar tid.

Fra min bokprat om denne boka:
Ringdal er en 29-årig debutant, og her møter vi det jeg forstår som et ungt menneske som er forelska, og der den ene vil mye mer enn den andre. Og det gjør vondt! Ringdal har slående bilder og fiffige formuleringer synes jeg. Jeg-personens sitasjon er lagt fram sånn at du kan kjenne deg igjen, eller i hvert fall forstå hvordan dette føles. Jeg finner humor her også, selv om den nok er av det ganske svarte slaget.