Bokelskere.no

Hun synker sammen i setet. Kanskje ikke rent fysisk, men inni seg føler hun seg tråkka på. Hun ville spist en kakerlakk for å kunne holde ham i hånda. Avstanden til ham er fengslende og grusom. Han prøver å få kontroll over seg selv og lykkes med det, og hun føler, intenst, at sterk selvkontroll kan være stygt mot den som er glad i deg.

Lina vet at den mest tro oversettelsen av Jeg vil ikke såre deg, er jeg vil gjerne ha sex med deg, men jeg elsker deg ikke. Innerst inne forstår Lina det, men hun kan ikke helt tro det. Hun har vært død i så mange år, dødd langsomt, og nå har hun endelig våknet til liv.

Problemet er, begynner hun å forstå, at en mann vil aldri la deg falle helt ned i helvete. Han feier deg opp rett før du nesten når bunnen, så du ikke kan klandre ham for å ha sendt deg dit. Isteden holder han deg i en slags diner-skjærsild hvor du venter og håper og tar imot bestilling.

At han kysset henne først, før hun kysset ham, gir henne følelsen av å ha vunnet noe. Selv kjærligheten er en konkurranse, det skjønner Lina -en hysterisk trang til å være den som blir minst såret.

Midt oppi denne skjønnheten skjelver hun, for hun kjenner til sannheten selv om hun prøver å stenge den ute: Han er forferdelig mot henne. Han er egentlig ikke direkte ondskapsfull, men han tar nesten aldri hjertet hennes med i beregningen. Han lever livet sitt fylt av huskestativer og sperreporter og plikt mot kona. Lina er en gaupe i skogen; når den skriker, blir man trist et øyeblikk, men snart setter man seg til middagsbordet, holder om et barn, plukker en bruskbit ut av tennene. Man ser en kamp, glemmer å svare på en tekstmelding. Sovner.

Foraktelige uttrykk som man fikk høre i barndommen, ungdommen -gjøre seg til latter, sprade rundt. Den verste fordømmelse en kvinne kunne utsette en annen kvinne for. Sprade rundt som om hun eier stedet.
Det var beskyldningen mot jenter som viste seg fram: kroppen deres. Særlig om kroppen ikke var perfekt på åpenbare måter -for tjukk. Å vise seg offentlig når de burde skamme seg over hvordan de så ut, eller i alle fall var klar over hvordan de så ut. Klar over hvordan nådeløse blikk ville henge ved dem og anta ting. Menn eller gutter ble aldri utsatt for en slik beskyldning. Det lot ikke til å være noen mannlig ekvivalent for det å gjøre seg til latter ved å sprade rundt.
Slik det, som du kommer til å finne ut, ikke var noen mannlig ekvivalent for tispe, hore.

Å dø er en ensom affære, men de som står igjen, blir overlesset med forpliktelser.

Jeg har ingen aning om hvem jeg har vært. Sant å si skjønner jeg ingenting.

Og da sto det for ham at man aldri må ta lett på folks grunnleggende ensomhet, at valgene de tar for å holde seg unna det gapende mørket, er valg som fordrer respekt.

Og så sa Olive: "Vet du, Cindy, hvis du nå kommer til å dø, hvis du faktisk dør -er sannheten den at vi kommer rett bak deg, alle sammen. Tjue minutter bak deg, det er et faktum."

Kayley kjente en liten bølge av smerte fare gjennom brystet noen ganger, og da tenke hun: Det er derfor man snakker om sårete følelser, fordi de faktisk verker som et sår.

Jeg så det hele i mørket -menn kom til å bli avleggs. Jeg ønsket å overbevise meg selv om at Adam ikke følte noenting og bare kunne imitere hengivelsens bevegelser. Men Alan Turing selv hadde ofte i sin ungdom sagt og skrevet at i det øyeblikket vi ikke kunne se forskjell på maskinens og menneskets adferd, måtte vi gi maskinen menneskestatus. Så da natteluften brått ble gjennomboret av Mirandas langtrukne ekstatiske skrik som svant hen til et stønn og deretter et kvalt hulk -alt dette hørte jeg faktisk tjue minutter etter at vinduet knustes- tilla jeg behørig Adam de samme privilegier og plikter som en artsfrende har. Jeg hatet ham.

Det finnes en spesiell sanselighet i en seng man ikke deler med noen, iallfall en stund, helt til det å sove alene begynner å anta en egen stille tristhet.

Det er ikke første gang Marianne tenker at slemhet ikke bare sårer offeret, men også gjerningsmannen, og kanskje på en dypere og mer permanent måte. Man lærer ikke noe veldig dypt om seg selv bare ved å bli mobbet; men dersom man mobber andre, lærer man noe man aldri kan glemme.

I det store og hele misliker bokhandlere bibliotekarer. For en bok må være i god stand for å tjene gode penger på den, og det er ingenting bibliotekarer liker bedre enn å dekke en utmerket utseende bok med stempler og klistremerker før -og totalt uten ironi- de legger et plastomslag over papiromslaget for å beskytte det.

Det som i dag særpreger science fiction er at det ikke er en litteratur om bestemte emner, men en måte å behandle et hvilket som helst emne på. Science fiction er ikke innhold, men metode.

Jeg trives best blant myter som har kuttet fortøyningene til Det hellige. Nå driver de fritt omkring på fantasiens himmel...lik digre luftskip. Fremmedartede -men likevel underlig kjente. Mens de tålmodig venter på å bli til eventyr.

På tre områder er det tydeligvis opplest og vedtatt at ikke bare skal alle ha den samme soleklare rett til å uttale seg, men man mener også i fullt alvor at nettopp her -om ikke ellers- bør Gud og hvermanns oppfatning ha omtrent den samme tyngde. Det dreier seg om: kultur, skole og religion.