For meg var Did You Ever Have A Family av Bill Clegg den beste i år, men den havnet desverre ikke på shortlist en gang. Jeg likte godt McCarthys Satin Island, men jeg tror jeg var en av de få. Mange mente den var pretensiøs - personlig synes jeg de tok den litt for seriøst, jeg synes den til tider var ganske morsom. A Brief History of Seven Killings virker som et godt valg basert på det jeg har lest om den. Selv heiet jeg på Yanagihara, utelukkende fordi The People in the Trees var den beste boken jeg leste i fjor og det virket ikke som om noen la merke til den. Dermed var det gøy å se at hun fikk anerkjennelse i år, til tross for at det var for en bok jeg foreløpig ikke har lest.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg trodde i utgangspunktet det skulle være vanskelig å velge ut kun en bok, men etter å ha sett gjennom listen over bøker jeg leste i fjor er det ganske åpenbart hvilken bok som ble min største favoritt: The People in the Trees av Hanya Yanagihara. En særdeles imponerende debutroman som tar for seg en rekke etiske problemstillinger knyttet til vitenskap og kulturkollisjon. Den gir ingen tydelige svar, men tvinger leseren til å tenke.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Usikker på hva som kan passe for en 14-åring, men her er noen eksempler på god britisk humor (har ikke lest alle selv, men har lest nok om dem til at jeg tør å påstå at de ikke mangler litterære kvaliteter, alle er vel regnet som klassikere):

  • Jerome K. Jerome: Three Men in a Boat
  • Douglas Adams: The Hitchhiker's Guide to the Galaxy
  • Kingsley Amis: Lucky Jim
  • George Grossmith: The Diary of a Nobody
  • E.F. Benson: The Mapp and Lucia novels
  • Sue Townsend: The Secret Diary of Adrian Mole, Aged 13 3/4 (ungdomsbok)

Three Men in a Boat er tynn og fantastisk, noe av det morsomste jeg har lest (som ikke er Wodehouse - jeg deler din begeistring for han). Eventuelt noe av Stephen Fry, annet enn selvbiografiene).

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Bøker med upålitelige fortellerstemmer synes jeg ofte er ganske interessante å lese. De som enten husker detaljer feil eller bevist vrenger på sannheten for å stille seg selv i et bedre lys. Noen forfattere er flinke til å få det frem på en subtil måte som overrasker leseren, deriblant Kazuo Ishiguro.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg leser ikke så mye nytt, så dette var ikke helt enkelt. Mine tror jeg må bli:

  1. Christopher Hitchens - Mortality
  2. Jim Crace - Harvest
  3. Alan Bradley - The Dead in Their Vaulted Arches
Godt sagt! (2) Varsle Svar

Selv om troen er personlig er det likevel et tema det går an å diskutere, og når ikke-kristne blir anbefalt å lese boken inviteres det jo til diskusjon.

Ellers kan jeg ikke se at Hilde S sitt innlegg er et angrep på troen, hun forsøker å svare på kommentaren til MiaMaria. Deler av svaret er dog kanskje noe urelevant, men et angrep er det da ikke. Det er også forskjell på å respektere andres rett til å tro på det de vil og å respektere innholdet i troen.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

I dette spesifikke eksempelet fikk personen som skrev omtalen to hovedkommentarer så vidt jeg kan se, og den ene er et spørsmål om hvorfor han anbefaler ikke-kristne å lese boken. Dette mener jeg er et helt legitimt spørsmål. Den andre kommentaren handler om forfatterens perspektiv og hvorvidt det finnes andre perspektiv som kanskje burde vært inkludert i en slik bok dersom ikke-kristne skal ta den seriøst, noe som også burde være en legitim kommentar i og med at boken blir anbefalt til ikke-kristne.

Ellers er jeg enig i at slike diskusjoner kan skli helt ut, men jeg synes absolutt at man bør kunne diskutere tema så lenge diskusjonen ikke er irrelevant for omtalen av boken eller boken i seg selv. Og jeg synes ikke at det er irrelevant at man er uenig med forfatterens fremstilling av tema. Hvis en historiker skriver en bok om en viss historisk hendelse og man er helt uenig med forfatteren angående hvilke faktorer som førte til denne hendelsen, er ikke det da en relevant diskusjon å ta eller et relevant tema å ta opp? Hvis noen roser boken opp i skyene og man selv ikke har lest boken kan det likevel være interessant å gi et annet perspektiv så lenge man vet noe om emnet og det er relevant for det som blir skrevet i omtalen.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg er midt i forsøket på å lese flest mulig av de bøkene som havnet på The Man Booker Prize sin longlist og kommer denne helgen til å lese ferdig Unexploded av Alison MacLeod. Forhåpentligvis rekker jeg også å begynne på The Luminaries av Eleanor Catton.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Så lenge diskusjonen relateres til det som står skrevet i omtalen av boken er det vel ikke noe problem? Skal man ikke kunne stille spørsmål til eller kommentere momenter fra omtalene andre legger ut?

I det eksempelet du kommer med kan jeg ikke se at diskusjonen er irrelevant i forhold til omtalen av boken.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"An apple a day, if well aimed, keeps the doctor away."

  • P.G. Wodehouse
Godt sagt! (4) Varsle Svar

Satser på å kose meg med Wodehouse og Bulgakov denne helgen. Prøver meg på The Heart of a Dog og Uncle Dynamite.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det har blitt mye hundegreier i helgen, med utstilling på lørdag og lang tur på fjellet med fire hunder i dag, men innimellom har jeg rukket å le meg ihjel av Thank You, Jeeves. P.G. Wodehouse skuffer aldri.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"I was a shade perturbed. Nothing to signify, really, but still just a spot concerned. As I sat in the old flat, idly touching the strings of my banjolele, an instrument to which I had become greatly addicted of late, you couldn't have said that the brow was actually furrowed, and yet, on the other hand, you couldn't have stated absolutely that it wasn't. Perhaps the word 'pensive' about covers it. It seemed to me that a situation fraught with embarrassing potentialities had arisen."

Fra Thank You, Jeeves av P.G. Wodehouse.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

2012 blir nok for min del husket som året jeg oppdaget P.G. Wodehouse. Alle bøkene jeg har lest av han er blant de beste bøkene jeg har lest i år. Men jeg har lest flere gode bøker i år. Følgende bøker har fått terningkast seks:

  • Franz Kafka: In the Penal Colony
  • Kenneth Grahame: The Wind in the Willows
  • Victor Hugo: The Hunchback of Notre-Dame
  • Stefan Zweig: Amok and Other Stories
  • Albert Camus: The Plague
  • Douglas Adams: Mostly Harmless
  • Connie Willis: To Say Nothing of the Dog
  • Joseph Heller: Catch-22
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Du beskriver oppfinnere som "ikke av denne verden"? Mennesker er naturlig nok av denne verden uansett hvor smarte de er. At enkelte mennesker får gode ideer som fører til teknologiske eller vitenskapelige fremskritt beviser på ingen måte at det er noe overnaturlig med i bildet. Det er slik verden går fremover og det er helt naturlig.

Det er på ingen måte det samme som å påstå at man er klarsynt eller at man har healingevner, noe ingen noensinne har klart å bevise at de har. Og som jeg har påpekt i et annet innlegg vil det ikke være vanskelig å bevise at man har slike evner om man faktisk har det.

Det man "forstår innenfra" trenger ikke å være sant.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Du kritiserte "redde mennesker roper etter BEVIS og nedverdiger seg til å kalle sine med-søstre/brødre for dumme, når de så tydelig selv bader i sin frykt for å være i nærheten av undringens, kjærlighetens og det uforklarlige... i landskapet der vi utøver Egenskapelse...utenfor det oppgåtte og A4 formatet".

Er det kun de som roper etter bevis OG kaller andre for dumme som "tydelig selv bader i sin frykt" eller er man også redd hvis man roper etter bevis uten å kalle andre for dumme?

Jeg har ikke inntrykk av at du reagerer på personangrep generelt, men heller på de som mener healing, klarsyn og annet "uforklarlig" er tøv og uttrykker det sterkt. Man bør kunne holde seg for gode til å skrive "idiot" til en annen person, men man bør kunne skrive at man mener noe er idiotisk, hvis man også begrunner hvorfor. Det er ikke et personangrep.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

"Klarsyn, synskhet eller clairvoyance er en påstått evne til å se mer enn det som er alminnelig ved bruk av vanlige menneskelige sanser. Klarsynte hevder at de ser f.eks fremtidige hendelser, men dog også fortid og andre typer informasjon man ikke egentlig kunne vært i besittelse av." (også fra wikipedia)

Selvfølgelig finnes det testmetoder som tilfredsstiller de som er skeptisk til klarsynte. De som påstår å ha klarsyn må da testes i et helt nøytralt miljø hvor de ikke kan hente informasjon fra oppførsel, klær osv. De kommer med konkret informasjon de i utgangspunktet ikke skal besitte og hvis den informasjonen viser seg å stemme i betydelig større grad enn for et hvilket som helst menneske som gjetter seg til den samme informasjonen, jo da kan det være det ligger noe i påstandene om klarsyn. Men det har per dags dato ikke skjedd...

Jeg forstår ikke hva du mener med energier og resultater som ikke vil bli like, så det må du gjerne utdype.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Nå vet jeg ikke nøyaktig hvilke diskusjoner du sikter til når du skriver om at medlemmer her fordømmer klarsyn og healing, men å legge ned diskusjoner om temaene er neppe aktuelt. Om du ønsker at vi skal ha diskusjoner uten personangrep så er jeg enig med deg.

Jeg tror hovedgrunnen til at mange reagerer sterkt når noen påstår at de har klarsyn eller healingevner er at det er påstander som faktisk kan bevises eller motbevises ved hjelp av vitenskapelige undersøkelser. Når det i teorien skal være mulig å bevise, så må folk også få lov til å skrike etter bevis. Det blir ikke det samme som å påstå at det finnes en eller flere guder, for det kan man ikke motbevise. Det burde dog selvfølgelig gå an å argumentere for eget syn uten å f.eks. kalle folk for idioter, som ofte skjer i debatter i nettaviser.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

"Of the two young men sharing a cell in one of New York's popular police stations Tipton Plimsoll, the tall thin one, was the first to recover, if only gradually, from the effect of the potations which had led to his sojourn in the coop. The other, Wilfred Allsop, pint-size and fragile and rather like the poet Shelley in appearance, was still asleep."

Fra Galahad at Blandings av P.G. Wodehouse.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

For kristne kreves det ikke bevis for gud, men for agnostikere og ateister vil bevis (enten for eller i mot) være kjærkomment. Det går ikke an å bevise at gud eksisterer eller ikke (for gud burde det strengt tatt ikke være noe problem å bevise det, men for mennesker blir det umulig), men det burde gå an føre bevis for eller i mot sannsynligheten for guds eksistens. Det er ikke alle som finner det meningsløst. Men "bevis" er et vanskelig ord da religiøse og ateister ofte mener helt forskjellige ting når de bruker ordet. Det bør gjerne defineres klart og tydelig for at denne diskusjonen skal være fruktbar. Og som du påpeker er dette et forum for bokelskere, ikke for religionsdiskusjoner, så kanskje den diskusjonen burde tas et annet sted.

Jeg har ikke påstått at det er meningsløst å bekjenne seg til en religion, det er selvsagt mange som finner mening i det, hvis ikke hadde ikke religioner eksistert.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Astrid Terese Bjorland SkjeggerudLinda NyrudKatrinGVibekeStig TAvaCarine OlsrødKirsten LundReidun Anette AugustinGladleserTove Obrestad WøienHarald KNinaMaikenbandiniJulie StensethPiippokattaLisbeth Marie UvaagGrete AastorpTone HTone SundlandElla_BSol SkipnesHanneDemetersiljehusmorsomniferumMads Leonard HolvikSigrid NygaardHeidi Nicoline Ertnæsingar hBeate KristinRufsetufsaHanne Kvernmo RyeIngeborg Kristin LotheCecilieEllen E. MartolMarianne  SkagePi_MesonHilde Merete Gjessing