Han har skrevet mange bøker, mange gode bøker, og jeg er så begeistret for romanene hans.
De to selvbiografiske bøkene "Læregutt" og "Svenn" er særdeles gode. I de bøkene får en et innblikk i hans tøffe oppvekst og senere om sine reiser og til utlandet og hans møter med norske og utenlandske store kunstnere, fascinerende lesning.
Derfor mener jeg de to bøkene er det vel verd å bruke tid på, ja, det er sikkert og visst.
Jeg har nå vært på kino og sett "Kompani Orheim". Det var en positivt opplevelse, ikke minst var det gode skuespillereprestasjonene av både barn ungdommer og voksne.
Så flott det er at det blir laget god norsk film med et manus som appelerer.
Skjønner hva du mener.
En annen ting er at når det stadig lages nye tråder om en bok, og jeg har allerede svar i to av de, da detter jeg litt av lasset her inne når enda flere kommer til...
Lenge siden jeg var medlem i noen bokklubb, og er helt enig i alt tilleggsreklame osv er en uting. Det må vel lønne seg siden det fortsetter år etter år.
Jeg trives godt sammen med personene i John Irvings bok "Enke for et år" selv om de ikke ligner på noen jeg kjenner, hehe.
Jeg har også begynt på boka "Helbredelse ved Aand" av Stefan Zweig, men huff som jeg sliter med den, tankene vil alle andre steder. Den må nok ligge i ro inntil Irvings bok er lest.
Irvings bøker er liksom ikke noen tynne blekker, så jeg har kommer nok til å konsentrere meg om den. Hvis ikke jeg får lyst til å begynne på "Offeret" av Saul Bellow da, you never know...
Fin at du også løfter fram Gabriel Scott, jeg har som mål å lese det meste han har skrevet.
Jeg har kommentert denne boka i en annen tråd, det hadde vært fint om de kunne bli hektet sammen, men nok om det.
"Alkejegeren" var jeg ferdig med for noen dager siden, meget god, "Jernbyrden" er også knakende god, her er det bare å ramse de opp den ene etter den andre :) Å ja, han har så mange gode bøker, så folkens jeg oppfordrer dere til å børste støv av de og jeg vil tro det er flere av dere som vil like de særs godt.
Jeg har nå tatt en kikk i bokhyllene der mine "skal lese bøker står, utrolig, der står det over 300 uleste bøker og venter på å bli åpnet og lest.
Jeg trenger da slettes ikke å kjøpe flere, men hva gjorde jeg for 5 min siden?
Da bestilte jeg Geir Kjetsaa's bok om Fjodor Dostojevskij på Finn.no
Men den boka er jeg jo bare helt nødt til å eie.
Å ja, han har skrevet flere gode bøker slik som "Alkejegeren". En annen bok jeg er begeistret for er "Jernbyrden 1+2", det har blitt oppført som skuespill utendørs, fabelaktig, og til jul kan du jo lese "Tante Pose" en fornøyelig liten fortelling. Må ikke glemme "Fant - Josefa" den om livet på en fanteskjøyte.
Som du skjønner liker jeg å lese bøkene hans. De er liksom så inderlige og det gjør liksom så godt å lese de.
Så Hilda, du bør nok finne fram til ei bok til av Gabriel Scott, han fortjener det.
Et herlig gjensyn med en av Gabriel Scotts romaner. Denne gange skriver han om Tore, den rastløse gutten, som har en sterk dragning til sjøfiske og fuglejakt langs sørlandskysten. Han beskriver personene i sitt miljø så utrolig bra, det var så jeg kunne se de for meg der de rodde fiske og jaktet.
De er så lune og gode personene til Scott, en blir så glad i de, og han ser noe godt i hvert menneske selv om de er aldri så strie og vanskelige.
Jeg synest han ligner litt på Bojer i sine beskrivelser av mennesker og miljø. De skriver med stor respekt for sine medmennesker og det miljøet de er en del av.
Denne lune gode boka fortjener en solid femmer fra meg.
Et lite stykke historie er det å følge livet til Fredrik II, født og oppvokst på Sicilia ( 1194 - 1250)
En fascinerende historie om han og hans framferd for å tilrane seg land med makt og higen etter titler, gods og gull.
En lettlest og oversiktlig bok, en interessant og god bok.
Som det står i boka var han en beundret mann selv etter sin bortgang så det har nok preget de geistlige kronikører.
Og sør for Torungen et stykke raver det opp en skavl inn imellom, en grågrønn, voksende båre av glass, den tar spennetak imot bunnen og skyter op over himmelranden som en uhyre fabelhjelm med en flyvende fjærbusk på toppen. Et øieblikk står den og svimler i vinden - så dukker den langsomt under i et tordnende krater av skum. Det er Heksebåen de kaller, navnet taler best for sig selv.
Så du har også vært på "Sticky Fingers".
Har kommentert boka i en annen tråd, og er så enig med deg at det er et utrolig liv han har bak seg. En god bok og jeg har stor respekt for Keith.
Det gleder meg at du vil det. Han er min favorittforfatter mr 1, bare så du vet det, hehe.
Jeg begynte å lese bøkene hans for mange år siden, og har siden gjenlest flere av de, neste ut er "Forbrytelse og straff", må bare nyte den en gang til :)
Lykke til med prosjektet ditt, og vi vil gjerne høre hvordan det går og hva du synest.
Østens luksus, grekernes kunst og arabernes vitenskap florerte i dette kosmopolitiske Palermo, som ble styrt av konger som man aldri var helt sikre på når det gjaldt religion.
Jeg las denne og andre av hennes bøker da de kom ut på åttitallet.
Jeg kan huske jeg likte bøkene, de ble liksom kalt Frankrikes svar på Tatt av vinden.
Plagiat sier noen av dere, ble hun dømt eller?
Jeg må si jeg ble grepet av disse novellene som handler bl. a om kvinners ensomhet, om det å takle livet sitt der og da.
Sårbare kvinner, med en lengsel etter noe uoppnålig i grå og strevsomme dager.
Meget bra synest jeg de var, og jeg vil fortsette å lese mer av hennes forfatterskap.
Ja, mange flere bør få med seg denne lille perlen. Det var en stor positiv overraskelse å lese den. Det er så herlig å komme over slike bøker ved en tilfeldighet, slik jeg gjorde det med denne.
Hva var det hun hadde sagt? Å være gift med deg, hadde hun sagt, er som å gå med en ryggsekk fylt med stein hele tiden, stein som ikke kan brukes til noe, og det går an å sette seg nedpå og hvile litt, men aldri å ta av seg sekken, hadde hun sagt.
Siden det var Zweig som er forfatteren kjøpte jeg den, for det er ikke alltid like enkelt å finne noen av bøkene hans.
Boka fant jeg på et loppemarked i høst, og nå må den vel flyttes framover i lesekøen :) Jeg skal nok skrive litt om boka når den er ferdiglest, lover det.
Her er det mange go'biter å ta av. Rutland er den siste jeg har lest, men ikke den siste.
Og det arret du har nå, som klør litt under pysjamasjakken, en lang, kraftig linje med mange korte streker på tvers, den røde, oppsvulmede huden, som ligner en glidelås (liksom du kunne åpne og kikke inni), eller bare en grov søm( du er en sekk noen har sprettet opp og tatt noe ut av og kanskje lagt noe nedi før de sydde den igjen), det er dessuten et slags stempel på at du er godkjent til å være levende, slik griseskrotter hos slakteren har et blått stempel som forteller at de er godkjent til å være døde.