Verste samling av banaliteter jeg noen gang har lest.
Ikke like god som Guds venstre hånd, men absolutt lesverdig. Lettlest og antakeligvis min type kiosklitteratur som duger godt som avslapning og distraksjon uten å tenke for mye.
Likte forøvrig godt filmatiseringen av Norwegian Wood fra 2010 også.
Det løste mye av problemet. Var ikke klar over at det fantes andre utgaver nederst.
A) ja, veldig mye
B) har lest alle som er kommet på norsk og mange er favoritter bl.a. Trekkoppfuglen og 1Q84 bind 1&2
Litt nerdete kanskje, men bør man legge inn den riktige versjonen av en bok man har lest. I mange tilfeller er det de heftede utgavene som er oppført, mens man har den innbundet hjemme i hylla og har lest den. Noen bøker har også lydboka som hovedvalg. Innspill mottas med takk.
Hadde det ikke vært for min iboende uvilje til å ikke lese ferdig bøker, hadde jeg gitt opp denne boka tidlig. En totalt ulogisk irriterende hovedperson, et plott som lover mye mer enn det kan holde og mangel på spenning gjør det totalt uforståelig at boka reklamerer med god omtale fra danske medier. Noen positive trekk har allikevel denne boka. Utdragene fra gjerningsmannens dagbok er gode og enkelte av passasjene mellom hovedpersonen og hennes venninne fungerer, men det er alt. Styr unna.
Bare tidvis glimrende og fascinerende
Skuffende denne gang fra Jæger. Klisjeene står i kø, og kunne vært hentet fra en billig kioskroman. Spesielt kommer det til uttrykk i scenene hvor det flørtes. Det er også altfor mange unødvendige bi-historier som distraherer og irriterer.
Lettlest og underholdende med mer eller mindre sympatiske karakterer fanget av en flodbølge.
Den beste boka så langt fra Hanssen. Gjennom Rathke og Nereng har han skapt to hovedkvarterer som det skal bli spennende å følge videre. Spennende pageturner.
Bare greit denne gangen fra Staalesen
Denne var virkelig bra og var vel sommeren 2012s store positive overraskelse.
Glimrende debut fra Brekke. Overraskende vendinger og flotte karakterer.
Den svakeste boka i årstidkvintetten. Historien de døde forteller blir påtatt i forhold til de andre bøkene og selve historien er bare grei.
Ble skikkelig skuffet over denne. Alt for mange personer involvert og egentlig litt kjedelige karakterer.
Glimrende krim, spennende fra begynnelse til slutt.
Da har vi et par bøker til felles. Har også tenkt å lese Adler Olsen og John Green. Har ellers Kepler, Indridason, Gillian Flynn, Jørgen Brekke og Jørgen Jæger liggende i bunken klare til å leses. Ser det ble vel mye krim så vi får se om det blir tid til å lese Neil Gaimans Amerikanske guder innimellom.
Selv om boken skildrer et fascinerende bilde av en spesiell kvinne, er den ikke spesielt godt skrevet. Mange gjentagelser og klisjefylt språk. Allikevel et utvilsomt interessant bekjentskap for fotointeresserte.
Nok en brukbar krim fra Kristensen. Plottet er noe tynt, men brukbart driv underveis.