Bokelskere.no

5 - kanskje jeg runder det opp til en sekser senere, ettersom jeg fortsatt bearbeider denne boken og prøver å bestemme meg for hvordan jeg skal føle om den.

Først og fremst; språket er vakkert og skiller seg tydelig ut. Men... disse vakkert utformede setningene gjorde til tider lesingen nesten litt for krevende; etter min ydmyke mening kunne boken hatt godt av at noen deler av den ble forenklet – det ville gjort leseopplevelsen lettere, samtidig som andre deler av bokens prosa ville skilt seg enda mer ut. Likevel er jeg ikke sikker på om jeg ville fått den samme opplevelsen av historien hvis den var fortalt på en annen måte.

Jeg likte den dype dykkingen i tankene til de to brødrene. Jeg likte de tre kvinnelige karakterene enda mer. Denne boken er en studie av menneskets psyke, sorg og kjærlighet. Den gir også noen interessante perspektiver på "forhold" – hva de er, kan være, og hvordan vi ser på dem; ofte med mindre åpenhet enn vi er klar over.

En siste kommentar; jeg fant meg selv helt i ærefrykt over forfatterens intelligens, ikke bare med tanke på språket og skrivestilen, men også de mange temaene og emnene som går igjen gjennom boken... vel, jeg føler meg litt "dum", ærlig talt.

Selv om boken til tider frustrerte meg, er det fortsatt en bok jeg er veldig glad for at jeg leste. Det er ikke en lettlest bok, den krever tid og oppmerksomhet, men den er absolutt verdt det. Å vite dette, og gå inn i boken med vidsthet om at det er en krevende lesing, tror jeg er viktig for å ha riktig innstilling for å kunne nyte den.

" Imponerende " var en fin beskrivelse, da jeg selv tenker det nesten er litt flaut og liksom gjenspeiler at jeg ikke har noe "bedre å gjøre". Men så er situasjonen som den er og det føles så utrolig mye bedre å lese enn feks se tv; dess mer jeg leser, jo mindre savner jeg den tv-en og der egentlig nå kun på når det er med mannen. Det er en egen ro og flyt det å lese (og skrive; noe jeg også gjør litt i smug meg en drøm om en gang å kunne gi ut en roman. Har skrevet tre men tør ikke gjøre noe med dem)

I år har jeg, mye grunnet sykdom og ikke-jobbing, lest nærmere 250 bøker, og blandt alle disse er Yellowface på topp ti-lista over bøkene som gav meg mest glede, og et skikkelig «kick» som leser. Litt «cringe» (i mangel på bedre norsk ord). Virkelig fengende, spennende, vittig og samtidig klarer den, som du sier, å male et skarpt bilde av dagens litterære verden - både hva gjelder bokbransjen og forfattere, men også kulturen blant oss leseglade (og for enkelte; litt for opphengte i å mene noe om absolutt alt, og formidle alt dette en mener via Goodreads, til tider sp til de grader at de nesten er som en sekt rundt enkelte forfattere og/eller bokserier)

Vegetarianeren fant jeg nylig på hylla, ulest. Har satt den frem nå og den skal definitivt leses i løpet av de neste månedene. Ellers ble jeg nettopp ferdig med bind nr fem i "Utregning av romfang"-serien til Solvej Balle og i kveld er planen å begynne på Kyrre Andreassen sin "Ikke mennesker jeg kan regne med". (Men vurderer nesten å utsette den for heller å lese en "hjernedød" chick -lit, fordi trøtt i hodet og har lest en god del "dypere" og mer krevende bøker de siste ukene. Men samtidig er det bare en ukes tid til denne må leveres tilbake til biblioteket (#luksusproblem))

For dere bokglade vil jeg forresten tipse om litteratur-rebus -kalenderen min på Instagram/Facebook @Lill3MyL3ser . En rebus per dag, løsningsordet er en forfatter eller boktittel som har vært aktuelle det siste året :)

Sjekk ut The Greatest Books of All Time.

Helt enig med deg. Har forsøkt med på flere av hennes bøker, også på engelsk da jeg, som deg, synes oversettelsen var - for å si det pent - mangelfull. Språklig sett, litt bedre på engelsk, mer naturlig i det minste, men fremdeles en skrivestil jeg ikke er glad i med enormt mange beskrivelser og adjektiv i hytt og pine, samt veldig mye unødvendig «pjatt» i form av å fortelle at en karakter gjør sånn og sånn før hun siden går inn dit og gjør slik …
Bøkene hennes følger ofte også en litt for tydelig formel og oppsett.
Ikke min type bøker, har jeg konkludert med, samtidig som jeg er fascinert over hvor mange andre som elsker disse. Skulle nesten ønske jeg var mindre kritisk av meg og kunne «like alt»

Jeg er i utgangspunktet litt negativ innstilt til oppvekstromaner da jeg har lest så mange av dem nå og synes det svært ofte blir veldig likt, noe ulike versjoner av mer eller mindre det samme. Selv om heller ikke denne historien er veldig unik i seg selv, er boka som helhet fantastisk!

Språklig er den brilliant - språket flyter, nye formidles med relativt få ord, det oppstår aldri "oppramsing" av hendelser eller fakta; det utspiller seg på levende vis. Boka er også proppfull av gullkorn - og de virker til å oppstå "naturlig" uten preg av at forfatteren bevisst forsøker å "skrive noe intelligent".

Karakterene er godt utviklet og troverdige - helt uten at de egentlig beskrives så mye, følte jeg virkelig at jeg ble kjent med dem.

Og så er det selve komposisjonen da, som virkelig får denne boka til å skinne. Korte kapitler, god flyt, røde tråder, en kreativ og samtidig ryddig måte å legge frem fortellingen på - via Andrevs mange far/mannsfigurer.

Jeg likte også særlig godt slutten, at den ikke ble slik en kanskje tenkte at den skulle bli - uten å "spoile" noe.

Anbefales på det sterkeste!

Jeg leser "Jævla menn" - blir nok ferdig med den i morgen. Og da står en av disse følgende på planen:

Everyone here is lying, Shari Lapena
I Pantalones hus, Hilde Rød-Larsen
Darling Girls, Sally Hepworth
Om utregning av romfang V, Solvej Balle

Har stått på venteliste på biblioteket og plutselig var liksom alt ledig på en gang så nå må det leses før tiden løper ut. Eneste fine med tidsfrist, er at beslutningsvegring rundt hva neste bok skal være ikke lenger er en greie

Denne fortjener de gode anmeldelsene den har mottatt. En velskrevet bok på alle måter: språklig og handlingsmessig. Den er ikke noe nytt mtp temaene den tar opp, men samtidig er den på ingen måte "bare enda en bok".
Den dekker tema som mental (u)helse, (moderne) dating, ensomhet og sorg. Mest sentralt tenker jeg at angsten står her - både slik vi ser (og merk de: "ser"! - dette er virkelig prinsippet om "showing not telling" I praksis) den utspille seg i hverdagen, men også i det store bildet, om hvordan hovedpersonen føler seg mislykket i livet fordi hun er så redd for å "faile" at hun ikke prøver , og dermed, ironisk nok, føler seg nettopp mislykket.
Dette er en sår bok, jeg følte virkelig med hovedpersonen her. Samtidig finnes komikk og en slags humoristisk undertone. Stort pluss for en "rett på sak"-tilnærming: en bok uten unødvendige beskrivelser, utdreiinger og transportetapper.

Akkurat den boka jeg håpte den ville være; en slags feel-good-feel-bad, gretten gammel dame i en av livets mange overgangsfaser - denne fasen handler om å bli bestemor, og om å være på vei ut av arbeidslivet og inn i pensjonisttilværelse. Boka handler om mer enn å eldes og forventningene en møter som eldre (blid, strikkende ognvaffel-stekende bestemor) den handler også om forholdet til sine barn og svigerbarn, om vennskap, ekteskap, hverdagen, forandringer, dating som eldre, om sosiale medier og hvordan virkeligheten der er versus irl, og hvordan selv "de eldre" lar seg påvirke.

Morsomt og originalt plott, og med godt språk får boka et solid løft slik at den totale leseopplevelsen ble, for min del, en ren fryd!

Enig, er veldig glad l Amgash -bøkene. Det er fire til I serien så du har mange fine setninger å glede deg til:) Hvis du er noenlunde stødig o engelsk, vil jeg anbefale å lese disse på originalspråket. Selv om oversettelsen er god, er det en del som, rent språklig, ikke så enkelt lar seg oversette uten å miste noe.

Helt enig.

Jeg leser Elizabeth Strout sin «Oh, William!», den tredje av fire i Amgash-serien. Hun skriver så vakkert, synes jeg, og formidlingsevnen rundt den menneskelige psyken og følelseslivet er unikt. Egentlig ganske enkel handling, likevel går det litt langsomt med lesingen, sannsynligvis fordi hun formulerer seg litt annerledes enn jeg er vandt til, og jeg må skru ned tempoet for å få det med meg. Strouts bøker er blant de få jeg leser flere ganger (eller, i alle fall tenker at jeg skal gjøre det).
Ellers sitter jeg og forsøker skrive på min egen lille roman. Da blir det litt mindre lesing enn jeg pleier, rett og slett fordi jeg etter en skriveøkt ikke egentlig er så gira på lesing! Så i disse dager blir det mest lesing på senga :)

Torborg leste jeg nylig en bok av, Av måneskinn vokser ingenting (eller, var det «gror»?) , nydelig skrevet!

Jeg har den første av Osman-bøkene stående, har aldri kommet i gang, men kanskje blir det neste bok? (Har imidlertid 3 biblioteksbøker stående og de «haster» det liksom alltid med og sp skal de returneres og vipps har jeg en ny bunke bøker med tidsfrist med meg hjem, for en kan da ikke gå tomhendt fra biblioteket! Og Osman må vente litt til, gitt!)

Jeg nærmer meg ferdig med Ann Patchetts State of Wonder, blir nok ferdig i dag (lørdag) eller i morgen. Leste The Dutch House for en uke eller to siden, og fant fort ut av at dette er en forfatter jeg vil lese mer av. «Oppdaget» også John Boyne denne måneden, leste først A Ladder To the Sky, og elsket den! Så lester jeg Water, og nå må jeg se om jeg finner den neste i element-serien, Earth.

Jeg leste The Casual Vacency av Rowling i fjor, og det tok meg en god stund å komme inn i den, husker jeg, men da jeg først «kom inn i det» var den helt fantastisk. Sånn sett i ettertid er den nesten enda bedre, en slik sjelden bok en ikke glemmer. Karakterene var så levende, litt som i Kitteridge, som du sier, men til forskjell fra Olive Kitteridge-bøkene er denne «spissere» og til tiders ganske satirisk, iallfall om en har en viss kunnskap/kjennskap til Storbritannia og hvordan det er p være brite, så mange av poengene/humoren vil nok gå tapt for ikke-briter. Uansett, en virkelig god bok som, dessverre, fikk veldig blandet kritikk og som mange derfor ikke har prioritert å lese

Jeg har forstått det slik at denne er en kun del av første bind i septologien. Jeg har første bind på fransk. Får se om jeg finner ut hvilken del av den det er snakk om :-)

Lars Svendsen er virkelig en produktiv filosof når det gjelder å utgi bøker! Om hans tidligere bokutgivelser var noe for deg, så vil jeg tro at den jeg nevnte kan falle i smak. Jeg har snakket litt med han noen ganger, in person, men det er mange år siden. Et stort pluss ved han er at han som fagfilosof skriver slik at folk flest kan få noe ut av det. Rene fagfilosofiske tidsskrifter eller artikler ville vært svært langt fra best-sellers, hehe.

Lier Horst har jeg ikke lest. Går mer i psykologiske thrillere på lydbok (Audible). Om jeg skulle lese Lier Horst - hvilken bok starter jeg med?

Visste ikke det jeg heller. Nyttig opplysning :-)

Uffda, riktig god bedring med andre runde av Covid. Jeg hadde andre runde før jul og den var mye verre enn første runde (grøss)

Litt vær her også i dag. Da jeg tok båt hjem fra jobb så sto sjøsprøyten i været og slo mot vinduene. Men ikke så mye at det ble ukomfortabelt i båten.

Jeg vil følge med på Swanns kjærleik da jeg har lest Marcel Proust i ungdommen. Så vidt jeg kan se så er den en del (utdrag) av første bind i septologien?

Nygårdshaug leste jeg flere bøker av for mange år siden. Mengele Zoo står ulest i bokhyllen - takk for at du minnet meg på den :-)

Ingenting er som å glede seg til å lese!

Ha en fin helg.