Bokelskere.no

Der kom jeg til siste side og klapper igjen Dvergen. Dette var en bok med mange fasetter. Jeg lurer på om alt på et vis var motsatt? Motsatt på den måten at det Dvergen fant avskyelig, det fant hoffets beboere elskelig og vakkert, og det Dvergen fant attraktivt, det ble oppfattet av andre som kaldt og hardt. Jeg er full av beundring for forfatteren som evnet å sette ord i munnen på dette umenneskelige vesenet sånn at jeg kan si at dette var en virkelig god bok.

Jeg synes også boka er bedre enn forventet, men å si at jeg koser meg med den blir en smule overdrevent. Det er så mye ondt, så kvalme tanker og refleksjoner, at det går tregere å lese selv om boka er kort. Jeg må ha jevnlige pauser rett og slett. Men boka er god, veldig god.

Ja, han får det til å høre ut som han er ansatt som dverg, at det er en profesjon. Og han er tilsynelatende stolt av å være dverg, men han tåler likevel ikke andre dverger.

Hva menes med å være dverg? Han sier så, Dvergen, Jeg er full av stolthet over å være dverg hos en sånn fyrste.

Jeg har lånt en bok fra biblioteket som består av Barabbas og Dvergen, den ble gitt ut i 1970 av Den norske bokklubben.Jeg må jo lese begge når boka først er kommet i hus, men først ut er Dvergen.
Jeg synes det utfolder seg en fascinerende form med direkte dagboknotater uten henvisninger til tid og sted. Blant annet sier Dvergen side 23 «For en skam! For en vanære! Aldri noensinne har jeg opplevd en forhånelse som den som er blitt vederfaret meg denne forferdelige dagen. Jeg skal forsøke å skrive ned det som har hendt meg, skjønt jeg aller helst ikke ville minne meg selv om det.»
Eller noen sider senere: «Angelica gikk gjennom salen i kveld.» Jeg opplever den umiddelbare gjengivelsen veldig leseverdig. Tommelen opp så langt.

Jeg benytter meg også av bibliotekets fjernlån, men har ennå ikke fått boken i hus. Satser på at det ordner seg denne uken.

Jeg har tenkt og fundert og filosofert, og lander på Sølvhammeren av Vera Henriksen som mitt forslag i denne runden. Jeg har foreslått den før og den står fortsatt sørgelig ulest i bokhylla.

Jeg er med, sammen med dere andre som driver med favorittsysselet mitt.

Jeg vil varmt anbefale Den lave himmelen av Anthony Marra, en gripende historie om den glemte krigen i Tsjetsjenia.

Denne runden vil jeg foreslå Den lave himmelenav Anthony Marra. En bok om krig i Tsjetsjenia, om kjærlighet og medmenneskelighet. Dette er en bok som forjener mer oppmerksomhet og flere lesere.

Er greit for meg. Har ingen sterke meninger for eller i mot. God helg.

Jeg vil denne gang foreslå Det blir aldri lyst her, en liten roman skrevet av Tina Åmodt. Ukjent forfatter for meg, men bare omslaget alene ga meg leselyst.

Jeg leste boka ferdig i går, men måtte legge den bort i 7-10 dager fordi det ble for tregt og kjedelig. Jeg måtte tvinge meg til å ta opp lesingen igjen, og fikk da fullført. Det var da jeg kom til puben hvor David fablet jeg droppet ut. For meg var det der boken raknet. Frem til det var det en bærende historie som engasjerte meg med nærhet, tristhet og glede. Jeg har hatt boken på leselisten min i lang tid og ser dere er flere som gjenleser boken, noe jeg vet jeg aldri blir å gjøre. Terningkast fire.

Jeg har samme utgave som deg, fått gjennom fjernlån på biblioteket. Trodde først det var noen som hadde tegnet på omslaget med tusj...

Det ser ut til at vi har vinklet oss inn på godt kjente klassikere denne gang, og jeg følger opp med å foreslå De elendige av Victor Hugo.

I følge omtale av Den norske bokklubben: "...kan med fullt utbytte leses uavhengig av de to neste bind i trilogien"

Det var denne jeg hadde tenkt å foreslå, min favoritt blant Hamsuns verk. Siden du kom meg i forkjøpet, så foreslår jeg Sølvhammeren med Vera Henriksen, sånn at vi kan få inn litt vikingblod fra Bjarkøy. Det var der Tore Hund var vikinghøvding, samme mann som drepte Olav den hellige på Stiklestad i 1030.

Denne gang slår jeg et slag for en japansk forfatter, nemlig Haruki Murakami med boken Menn uten kvinner. Det er en bok med syv noveller utgitt i 2016, noe som vil være nytt i leseringen, ikke novellene, men så ny utgivelse...

Jeg er med

Jeg har tidligere lest Simon og eiketrærne av Marianne Fredriksson, og den likte jeg veldig godt og vil derfor lese mer av samme forfatter. Jeg foreslår denne gang Anna, Hanna og Johanna