Bokelskere.no

Denne vil jeg også lese. Jeg leste den i min pure ungdom, så tiden er overmoden for å lese den igjen.

Boken (eller vil det være mer korrekt å kalle det verket?) er vidunderlig lettlest, med myk og underfundig humor. Jeg synes personskildringene er magiske i sin enkelhet, hver person blir så mye mer skildret enn bare skildret, hvis dere skjønner hva jeg mener. Det er så lekende lett å følge hver enkelts sinnstemning, det er ikke noe kryptisk og usagt, ingenting mellom linjene, til tross for alt er nettopp det, mellom linjene. Dette er virkelig stor litteratur.

Jeg er med, selv om jeg ikke er så flink til å delta i diskusjonene.

Jeg har kommet omtrent like langt som deg i boka, og synes også at det til nå har gått tregt. Men det er herlig forunderlig hvor godt vi blir kjent med Dr Juvenal Urbino, og så bare dør han. Jeg ser frem til å møte han igjen som ung, for vi vet jo hvem Fermina Daza giftet seg med.

En nydelig bok som ikke føles som 633 sider. Jeg leser den gjerne igjen :-)

Rushdie er en forfatter som frister meg veldig.

Jeg har også Hundre års ensomhet blant mine favoritter, en helt fantastisk bok. Og om du fristes til å foreslå den, så må jeg minne deg på at den ble utgitt i 1967. Vi skal jo holde oss til nyere litteratur fra 1975...

I 1982 fikk Gabriel García Márquez Nobelprisen i litteratur etter storverket Hundre års ensomhet. I 1985 kom den endelig, den første boken etter Nobelprisen, nemlig Kjærlighet i koleraens tid. Ved siden av Hundre års ensomhet betegnes denne romanen som høydepunktet i forfatterens verk. Bokens sjanger kalles magisk realisme. Jeg velger meg derfor Kjærlighet i koleraens tid.

Jeg har lest første del av en utrolig fascinerende bok, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Jeg lar meg imponere over at det er en mannlig forfatter, noe som har gitt mye oppmerksomhet her inne, men jeg prøver å stenge det ute slik at fortellingen ikke forstyrres av unødvendige tankespring om hvordan forfatteren klarer å utrykke tanker og følelser til en kvinne så utrolig godt. Jeg synes teksten flyter med et godt driv, som en stokk i en stille elv, bestemt men rolig. I tillegg er alt så personlig utleverende uten at det ødelegger hovedpersonens karakter. Jeg opplever et inspirerende møte med en totalt fremmed forfatter, som helt klart fortjener mer oppmerksomhet.

Jeg er med :-)

Jeg ønsker å foreslå en norsk roman, veldig ny, den kom ut i 2011. Boken er skrevet av, for meg en ukjent forfatter, Dag Johan Haugerud. Boken heter Hva jeg betyr og fikk veldig gode kritikker da den kom ut. Boken handler om forholdet mellom en mor og hennes voksne sønn, og om hvem som kan utøve kunst.
Jeg synes tidspunktet er kommet for å lese et veldig ungt verk igjen, ellers blir Himmelrike og Helvete stående ganske så ensom som helt ny litteratur vi har valgt (og heller ikke den er fra vår samtid)...

Sakte men sikkert kommer jeg meg gjennom sidene i dette verket, skjønt det er ennå mange sider som gjenstår før jeg kan si meg ferdig. Jeg synes boka er nydelig med alle sine skildringer, men det er litt mye av det. Skildringer altså. Det bare fortsetter og fortsetter og fortsetter. Jeg må innrømme at man kan bli mett før all maten er spist. Jeg liker hvordan boka er delt opp i små eventyr, men noen ganger sliter jeg med å få tak i hvilken tid som beskrives. Er alle små historier fra Göstas tid? Fortelleren mimrer og gjengir historiene, men har dere andre noen tanker om tiden?

Det er spennende dette med valg av ny bok for lesesirkelen. Jeg leste for en tid siden Navnebroren av Jhumpa Lahiri, og der ble jeg grundig introdusert for Nikolaj Gogol. Hovedpersonen, en indiskfødt mann, blir oppkalt etter den russiske forfatteren, og snubler gjennom livet som Gogol. En herlig, lettlest bok som var årsaken til at jeg kjøpte Døde sjeler av Gogol og satte den på min ønsker å lese liste.
Krysser fingrene her nå :-)

Min utgave er en pocket-bok fra Forlaget Oktober 2009. Denne oversettelsen ble første gang utgitt av De Norske Bokklubbene i 1991, så det betyr at jeg i praksis har samme bok som Kjell K. Boken min har jeg lånt på Biblioteket, og den bærer ikke preg av å være mye lest... Har bladd så vidt i boka, og gleder meg til å lese den.

Med fare for at dere alle har lest Kristin Lavransdatter fra før, så drister jeg meg likevel til å foreslå Kransen med Sigrid Undset, første bind i Kristin Lavransdatter.

Vel talt, Kjell K, og godt nytt år ønsker jeg deg også.
Nei, jeg tror ikke boka klarte å engasjere meg negativt heller, men når jeg i lesesirkelen ønsker å slakte en bok, så må jeg nødvendigvis begrunne det. Men du har et veldig viktig poeng, noe jeg ikke har tenkt på før når jeg villig vekk deler mine leseopplevelser, at likegyldighet er verre enn negativ kritikk. Det gir meg påskudd til å se over bøker jeg har gitt lave terningkast, og reflektere over om ikke en eller flere var så provoserende at jeg må innrømme boka som godt skrevet! Det kan nok gi meg noen aha-opplevelser :-)

Der ble jeg endelig ferdig med 1984, og jeg sier endelig for dette er noe av det trøtteste jeg har lest på lenge. Jeg synes handlingen er kjedelig og lite troverdig, selv om jeg prøvde å ta på meg briller fra 40-tallet. Det jeg tenker på er hvor enkelt det var for Winston å etablere kontakt med Charrington (eieren av antikvitetsbutikken), Julie og O'Brien, til tross for den totalitære overvåkingen fra Store Bror. Andre verdenskrig var avsluttet få år før boken kom ut, og den krigen viste hvor farlig det kunne være å stole på fremmede, men det har ikke Orwell dvelt ved et øyeblikk.
I tillegg fant jeg språket flatt og pregløst, nærmest oppramsing.
Jeg er glad jeg har fått lest boken, for den er nevnt opp og ned og i mente over bøker man må lese før man dør, men makan til bortkastet tid. Så derfor, endelig ferdig!

Vi er nok her, men i en lang periode har i hvert fall jeg vært utilgjengelig på grunn av mye som skjer på jobb og hjemme. Jeg har planer om å komme sterkere tilbake, og vil delta i felleslesingen selv om jeg ikke foreslo bøker selv :-)

Jeg har ikke sterke meninger om dette, men jeg tror kanskje det er uheldig å snevre inn kategoriene slik. Jeg tenker heller at et forslag på en senere bok kan begrunnes og velges med bakgrunn i at forfatteren vant Nobelpris i litteratur (eller en annen pris).

Var ikke Ukjent soldat med i en tidligere valgrunde? Kanskje der Himmelrike og helvete ble valgt og lest? Jeg husker i alle fall beskrivelsen av boken, som gjorde inntrykk, og at jeg senere har tenkt på den og har hatt lyst til å lese den. Jeg håper det er den som blir valgt nå.