Bokelskere.no

Det gjør jeg! - Takk! :)

Jeg fordyper meg i en annen elendighetsbeskrivelse: Joyce Carol Oates' The Gravedigger's Daughter. Mesterlig skrivekunst - jeg har hatt den liggende en god stund, og har hatt lyst til å lese den enda lenger. Men det er en mørk historie som rulles opp - om flyktningefamilien som kom seg til USA i sikkerhet fra Hitlers førkrigs-Tyskland, men "sikkerhet" ble såvisst ikke starten på et lykkeligere liv. Jeg er ennå ikke halvveis, så jeg aner ikke om det blir lysere etter hvert (sikkert ikke, mumlet hun defaetistisk), men jeg er fascinert over Oates' evne til å vekke leselyst med all denne mistrøstigheten... Pussig nok har jeg visst bare én bok gående for tiden; dét ligner ikke meg, jeg må ha glemt noe!

:D Skal vi si at her - også her - gjelder "the more, the merrier"?

Jeg leste Wide Sargasso Sea tidligere år, og kan anbefale den! Veldig interessant, og den ble jo vilt bejublet før den (og forfatteren) på det nærmeste ble glemt... Jeg kunne ha ønsket å ha hatt Wuthering Heights litt mer present da jeg leste Jean Rhys, så jeg synes ditt forslag legger opp til å få mer ut av begge bøkene!

Hei Kari, jeg ble litt nysgjerrig på fargekodingen: Rød? Hva med Grønn? Blå? Lilla? ;)

Fin liste (jeg ga den en stjerne for adskillige år siden) - og i tillegg finnes det mange flotte kvinnelige novelleforfattere. For eksempel

• Laila Stien: eksempelvis er de to samlingene Sånt som skjer og Gjennom glassutgitt i en ettbindsutgave
• Ingvild H. Rishøy: Vinternoveller eller La stå eller Historien om fru Berg
• Sigrid Undset: for eksempel De kloge Jomfruer og Fattige skjebner
• Alice Munro: eksempelvis Too Much Happiness. Stories eller Lying under the Apple Tree
• The Collected Stories of Carson Mccullers
• Jean Rhys: *Sleep it Off Lady. Stories"

Ein kollega av meg, som opphaveleg er frå Færøyane, meiner å vite at Jacobsen ikkje fullførte denne boka, men at det var William Heinesen som skreiv slutten. Eg har googla ein del omkring dette, men har ikkje funne noko som peikar i denne retninga. Eg la heller ikkje merke til noko tydeleg stilskifte mot slutten av boka. Så enten hugsar kollegaen min feil, eller så er det ei opplysing som er lite kjend.

Men Jostein, fant du denne boken? : William Heinesen, Jørgen-Frantz Jacobsen og Barbara
av Bjarne Nielsen Brovst. I omtalen på adlibris.no (som lenken går til) står det blant annet:

• "Da Jørgen-Frantz Jacobsen blev angrebet af den dødelige tuberkulose i 1922 skrev han et hidtil ukendt manuskript, som Bjarne Nielsen Brovst fik overdraget af William Heinesen i 1982, og som også indgår i den nye bog William Heinesen, Jørgen-Frantz Jacobsen og Barbara. der er nemlig en Barbara før den verdensberømte roman Jørgen-Frantz Jacobsen fik udgivet efter sin død i 1932."

Kan det være det som står i den boken av Bjarne Nielsen Brovst som din færøyske kollega har lest/lest om/hørt om? (Psst: du kan faktisk lese i boken her. Og der står det svart på hvitt: "Jørgen-Frantz fik aldrig skrevet de allersidste sider, hvor Barbara og hr. Poul blev genforenet i uforliebte former. Det blev William Heinesen, der udfyldte avslutningslakunen (---)." Men ellers gjorde Heinesen "Kun sproglige rettelser. Mere gjorde William Heinesen ikke, fortæller han mig i 1982: - Efter Jørgen-Frantz' død blev jeg bedt om at lave en afslutning - det kan jeg vist godt røbe i dag - men jeg turde ikke.")

(For øvrig står det også om Estrid som forelegg for Barbara i omtalen på adlibris.no. Og i den boken til Bjarne Nielsen Brovst som jeg fikk sniklest i på Google Books (lenken over) - der står det at det faktisk var hun som oversatte romanen til engelsk, etter at den var blitt utgitt posthumt på dansk!)

Jeg fant en artikkel som Ragnhild Mork har skrevet om boken på Cappelen Damms blogg 'Forlagsliv': https://www.forlagsliv.no/generalisten/2016/05/23/elisabeth-sverdrup/ Ingressen i artikkelen lyder:

Elisabeth Sverdrup, tanta til statsminister Johan Sverdrup, er glemt av historien. Igjen finnes et par fotografier av henne, samt brev og en kladdebok. Ikke en gang en gravstøtte er å finne etter den 91-årige jomfruen. Så Hilde Diesen må dikte når hun i sin siste bok er på jakt etter hvem Elisabeth Sverdrup, eller tante Lise som hun ble kalt, var. Og hun dikter forrykende godt!

Interessant. Ulla Meyer kjenner jeg som forfatteren av oppslagsverket Norske kvinner fra 1943, den fant jeg på loppemarked for en del år siden, og fant at den var en fin kilde til informasjon om kvinnehistorie. (Den inneholder korte (en-sides) biografier om 150 kvinner.) Men hun har altså skrevet flere bøker. Hilde Diesen skrev jo en biografi om sin oldemor(?) Hanna Winsnes for noen år siden, og den fikk kjempebra anmeldelser. Og du slutter deg tydeligvis til at Diesen kan skrive interessante bøker. Det høres alt i alt ut som om du sitter med en bok jeg må føre opp på min ønskeliste, Ellen - tusen takk for tipset! :)

Jeg fant en 1915-utgave av Alexander Kiellands roman Jakob på Fretex, så jeg er halvveis i den. (Jeg vil helst lese norske klassikere i originalversjonen, så jeg får originalteksten uten filter rett fra forfatteren.) Jakob kom ut i 1891, og da jeg bladde gjennom den før kjøpet skjønte jeg at det er den boken som den norske filmen Tørres Snørtevold var basert på. (Ikke at jeg har sett den filmen, men jeg visste at det var en av filmene Alfred Maurstad hadde hovedrollen i. Filmen er fra 1940, og kan sees på YouTube her.) Jeg liker Kielland, og Jakob innfrir: det er historien om bondegutten som drar til byen for å gjøre sin lykke. Han er både troskyldig og slu, og møter på såvel klasseskiller som kjærlighetssøkende kokkepiker på sin vei mot toppen. Kielland leverer både komikk og satire i denne lille romanen, og den er svært lettlest. Kan anbefales! (Og kan sikkert finnes i moderniserte utgaver, for den som ikke er like nerdete som meg.)

(For øvrig er det en god grunn til at boken heter "Jakob" og ikke "Tørres Snørtevold" slik som filmen. Samtidig forstår jeg godt at poenget med boktittelen var vanskelig å få frem på film, uten at jeg skal avsløre underteksten i romanen ved å forklare hvorfor. La meg bare si at det er én av mange gode grunner til å lese bøker, ikke bare se film! Ja takk, begge deler - jeg holder med Ole Brumm der.)

Parallelt leser jeg En droppe midnatt av Jason Timbuktu Diakité - rapperen skriver om sin egen oppvekst og søken etter egne røtter, og det er en interessant og velskrevet beretning om identitet og majoritet/minoritet. Anbefales, den også! (Og nå fant jeg ut at boken for få dager siden (21.09.2017) hadde premiere som sceneforestilling - her er traileren på YouTube, og her intervjues Timbuktu av Fredrik Skavlan!)

Ja, den ønsketenkningen har jeg ingen problemer med å forstå! Du vet at han gjerne skrev romantrilogier? Han døde før han rakk å skrive bok nummer tre i sin siste trilogi... (Som er STRÅLENDE.)(Så klart.)(Det er jo Robertson Davies vi snakker om.)

Ehm - jeg er redd det ikke vil hjelpe så mye om Robertson Davies ombestemmer seg der han er nå - han døde i 1995, dessverre... ;)

Heimlandet. Barndom + Mors og fars historie = to av mine favorittbøker. (Okay - jeg har mange av dem.) Og akkurat der satte du fingeren på konklusjonen vi gymnaselevene trakk da vi skrev vårt særemne i norsk: av de tre romanene vi leste for å skrive oppgave om tro og livssyn i skjønnlitteraturen, var det den "kristelige" romanen som falt tvert igjennom. Den som var gitt ut av et rendyrket "kristelig forlag", og som visstnok var skrevet av en kristelig-litteraturens svar på Margit Sandemo, om jeg forstod det rett. Sjablongmessig handling, forutsigbar slutt, og platt språk. (Jeg kan ikke huske navnet på hverken boken eller forfatteren, men det var en kjærlighetsroman lagt til landsbygda, med odelsgutt og taterjente i hovedrollene.) Mens "Fader Petrus" (nevnt av meg i et innlegg lenger ned) og Turgenjevs Fedre og sønner var litteratur, og ga helt andre leseopplevelser. (Den siste ble valgt etter forslag fra norsklæreren, fordi Turgenjev der skapte verdenslitteraturens første anarkist, i studenten Bazarov.)

Når romanen dessuten inneholder flere henvisninger til trilogiene til kanadieren Robertson Davies

Er det sant? Owen Meany er min favoritt blant Irvings bøker (jeg har ikke lest alle, altså), men det er så mange år siden jeg leste den - lenge, lenge før jeg fant Robertson Davies. For noen år siden kjøpte jeg Owen Meany for å lese den på nytt (første gangen lånte jeg boken), men det ble med tanken den gangen. Skal lure på om ikke jeg må forsøke å grave den frem snart...

Takk, det var oppklarende! :)

Tja - er Beckett å betrakte som irsk... han var pensum da jeg studerte fransk grunnfag. (Det var også Eugène Ionesco - som var rumensk-født.) Men vel, teknisk sett så skiftet vel Beckett aldri statsborgerskap. My bad. -Jeg tenkte forresten også på å nevne Cixous og Sypress!

Min nysgjerrighet er vakt! Men du, er dette en roman eller noe som er basert på virkelige tildragelser? (Ja, jeg finner jo ut det når jeg googler boken - men kan være andre som leser tråden og lurer på det samme?) Takk for panegyrisk omtale, den virker etter sin hensikt!

Remind me again: var det slik at dere bare leser på engelsk, siden dere opererer med engelske navn på nasjonene? I så fall legger det begrensninger på mulige forslag både på F og på G...

Hvis dere kan lese på andre språk, vil jeg for bokstaven F også foreslå:
Fra Finland: Tove Janson (f.eks. Sommerboken), Arto Paasilinna (mine favoritter er Kollektivt självmord, De hängde rävarnas skog og Harens år - jeg har bare lest dem i svensk oversettelse - Paasilinna er lesning blott til lyst, milevidt fra f.eks. Oksanen), Kjell Westö (nok en vinner av Nordisk Råds litteraturpris der, altså).

Fra Frankrike: Min franske favoritt er dramatikeren Samuel Beckett, med stykket "Mens vi venter på Godot". Og sviende god er også Jean-Paul Sartre med kammerspillet Huis Clos - For lukkede dører er vel den norske tittelen. Men om dere ikke vil lese skuespill, så er spennvidden stor, fra Flauberts Madame Bovary via far og sønn Dumas med Greven av Monte Cristo, De tre musketerer, Kameliadamen, til Anna Gavalda med bl.a. Saman er ein mindre aleine. Patrick Modigliano vant jo Nobelprisen for et par år siden, men de romanene jeg har lest av ham, nøler jeg med å anbefale.... kanskje det bare er meg som ikke er dyp nok. Første bind av Marcel Prousts På sporet av den tapte tid nøler jeg derimot ikke med å anbefale varmt!

Fra Færøyene: William Heinesen - jeg elsker hans De fortapte spillemenn. Men fra Færøyene kommer også Heinesens gode venn Jørgen-Franz Jacobsen - lesesirkelen her inne leser akkurat nå hans roman Barbara.

Jeg har foreslått en nyere forfatter (Paul Leer-Salvesen) nedenfor - men nå slår det meg at nobelprisvinnerne Sigrid Undset og Selma Lagerlöf selvfølgelig må nevnes! Dessuten vil jeg foreslå at du kikker på Pär Lagerkvist: romanen Dvergen er mesterlig og problematiserer hva som er årsaken til et menneskes ondskap; romanen Barabbas har jeg ennå ikke lest selv, men den handler om den dømte forbryteren som ble benådet i stedet for Kristus. (Lagerkvist ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1951, for øvrig.)

Teologen Paul Leer-Salvesen er skjønnlitterær forfatter ved siden av å være professor i etikk ved Universitetet i Agder. Han har skrevet mye for barn og unge, men også voksenromaner. I sin tid foreslo min norsklærer på gymnaset romanen "Fader Petrus" (lenke til digitalutgaven på NBs nettsted) da vi skulle sammenligne litteratur om tro og livssyn som særoppgave. Jeg husker boken som velskrevet og reflektert. Romanen "Sen påske" fra 1987 har jeg ikke lest, men lenker til NBs digitalutgave av den.

På antikvariat.net ligger det endel bøker av Leer-Salvesen (tydeligvis i ulike sjangre) - kanskje biblioteket ditt har noe inne av ham?