Bokelskere.no

Helt enig - en fantastisk bok! Anbefaler deg også å få tak i Heimlandet Barndom - der skriver Hoem mer om familien, med utgangspunkt i sin egen barndom. Og du kommer til å like den også - jeg garanterer. (Den boken kom ut før Mors og fars historie, men kronologisk foregår handlingen noen år senere.)

kanskje var generasjonen av forfattarar du nemner dei første som tok litteratur for born på alvor?

Kremt. Elsa Beskow (1874-1953). Dikken Zwilgmeyer (1853-1913). Kremt. Bare sånn i farten...

;)

Jeg har forlengst fortalt hva som fikk meg til å lese min første Bojer, men jeg tar en reprise nå: jeg var på ferie, manglet lesestoff, og fant "Den siste viking" til 25,- kroner på bruktbutikken. Så jeg ga den en sjanse, etter å ha tenkt i alle år at Den bør man jo ha lest, men den er jo så tung og dyster... Som så ofte når jeg har slike fordommer mot bøker jeg ikke har lest: jeg tok grundig feil. "Den siste viking" er en lesefest av de sjeldne!

Ut fra inntrykket jeg har dannet meg av dine lesepreferanser, Geir, tror jeg bestemt at du også vil like Bojer. Her er det dybde, humor, store følelser og små mennesker... alt, egentlig.

Takk, takk - både for ros til tråden, og tipset om NRK-programmet! (For min del har jeg sett det allerede, og kjente til koblingen. Men bra å få det inn her også! Din lenke førte meg nå til et Elton John-dokumentar, så jeg legger inn en ny lenke direkte til programmet med Odd Nordstoga - og der står det at dette programmet i denne omgangen er tilgjengelig til onsdag 10. januar 2018 kl. 10:42.
:)

ETA: for noen dager siden kom jeg forresten uforvarende "i kontakt med" Johan Bojer på nytt. Nei - ikke noe overnaturlig på gang; jeg snublet over en omtale av et skuespill av en mann ved navn Otto Valseth, og begynte å "forske" litt på hvem nå han måtte være. Og etter hvert som jeg rullet opp historien om Valseth, oppdaget jeg at jeg faktisk hadde lest om ham før. Nemlig i Bojers "Læregutt"! Bojer skriver blant annet:

En forfatter er stått fram også her i byen, han heter Otto Valseth, og hans roman «Forskruede» har fått ros både hjemme og ute. Jeg følger etter ham på gata en dag, han ser ut som en alminnelig dødelig, brunt, kortklipt helskjegg, grå frakk, sigar, han går og ser ned og hilser ikke på noen. Ved posthuset legger han et brev i kassa og går så utover byen igjen, og stadig følger jeg med. Hans far er skipskaptein, og han bor hos sine foreldre nede mot havnen, men han er juridisk kandidat, og hva oppmuntring kan han være for deg?
(---)
Men en vakker dag våger jeg meg ned til Otto Valseth. Jeg har en papirrull under armen, en stor roman, som heter «Vårliv», og nå spørs det om han vil kike på den. Jeg kommer inn i et lite enkelt rom, pika sier hun skal hente ham, og da skritt nærmer seg i en trapp, begynner jeg å skjelve.

Ha ha ha ha ha! Jeg ser det for meg....

Mine boklige sysler begrenser seg litt;
jeg har nyss pløyet gjennom en ny favoritt:
For en bokselgers dagbok ble en lynrask visitt
i et bokunivers med en skotsk koloritt.

Jeg har Lillevis siste på nattbordet mitt;
parallelt tar jeg turen til Asia, gitt.
Tredje bind av et storverk av Amitav Ghosh;
'Flood of Fire' er tittelen. Kom, ta en titt!

Jeg er bare nødt til å lime inn vaskeseddelen på en av Felicitas Hoppes romaner i svensk oversettelse - romantittelen erHoppe(ja, forfatterens eget etternavn):

"En av senare års mest intressanta romaner."Dagens Nyheter

2012 tilldelades Felicitas Hoppe Tysklands mest prestigefyllda litterära pris, Büchnerpriset, vilket ytterligare befäste hennes position som en av landets främsta och mest hyllade samtida romanförfattare.

Hoppe är Felicitas Hoppe fjärde bok i svensk översättning. Det är ingen klassisk självbiografi i ordets traditionella bemärkelse. Hoppe är snarare en drömbiografi med Hoppe själv som fascinerande huvudperson. En berättelse som tar läsaren med till den unga Hoppes uppväxt som hockeyproffs i Kanada, hennes ungdomsår i den australiensiska öknen till resor över haven och en flygning till Amerika. En berättelse om fåfänga önskningar, havererade äktenskap, kraschade karriärer och den obestridliga lyckan att vara ett av barnen som följde efter Råttfångaren i Hameln.

På samma sätt som i hennes tidigare romaner på svenska så är Hoppe ett språkfyrverkeri till roman som i sina berättelser tar med läsaren på de mest märkliga resor och möten med ytterst sällsamma karaktärer. Och även denna gång är det lika intelligent som underhållande. Biografikonsten kommer aldrig igen att bli densamma efter FelicitasHoppe.

Siden dere er kommet til "G for Tyskland" ;) nå, så ville jeg jo tenke at dere bør i alle fall "shortliste" både Goethe, Hesse, brødrene Mann og Remarque nå... Og samtidig må jeg ile til og bekjenne at jeg for min del hverken har lest Goethe eller brødrene Mann ennå, og knapt nok et par bøker av Hermann Hesse. Men jeg har jo ikke noen leseutfordring gående... Ettersom jeg har lest både Narsiss og Gullmunn og Glassperlespillet av Hermann Hesse, kan jeg anbefale en av dem - begge er ganske korte romaner, for øvrig. (Men både Steppeulven og Siddharta av samme forfatter er jo vel så berømte, naturligvis. Ifølge Wikipedia var det visst Glassperlespillet som var utløsende for at han fikk Nobelprisen i litteratur i 1946.)

Jeg har lenket til norsk Wikipedia her; og avslutter med lenke til Wikipedias opplisting av endel tyske romaner. Dere vil antagelig finne flere titler der som dere drar kjensel på? For meg ble den i alle fall en påminnelse om forfatterskapet til Günther Grass, Daniel Kehlmann og Heinrich Böll også. Og Hans Fallada. Og Siegfried Lenz. Og Alfred Döblin. Og at jeg selv har lest veldig lite tysk litteratur.... :D

P.S. Jeg har forresten en tysk favorittlyriker: Nora Gomringer! (Rettet over ett år etter at jeg postet dette: jeg hadde skrevet feil etternavn, så dumt!) Har hørt henne fremføre sine dikt et par ganger, og det er nesten som å være på teater (hun er slampoet, og helt uforlignelig). Men diktene er vel verdt å lese også. Og så har jeg sett forfatteren Felicitas Hoppe (lenke til engelsk Wikipedia denne gangen) på tv, og har veldig lyst til å lese henne - men det må bli på svensk, for hun er ikke oversatt til norsk.

:D Vi får fortsette å ta noen ekspedisjoner ut i lende i ny og ne... bålkos med kaffelars og pinnebrød der ute på viddene, høres ikke det ut som en plan?

ååååå.... HAHAHA!!! Kvinder er ikke nødvendigvis mødre, nei. Selv om det motsatte nødvendigvis er tilfelle. Jajaja - men jeg fikk meg nå noen interessante innblikk i Ulla Meyers bok, da. (Jeg har en annen bok av henne, som handler om norske kvinner i hennes samtiden - 100 stk, om jeg ikke husker feil. (Men det kan det godt hende jeg gjør.)) Og du er jo så forståelsesfull og vant med krysskoblinger fra min side, så jeg kryper ikke til korset - sender deg bare en beklagelse og et løfte om å prøve å skjerpe meg. :D

Merket du deg Ulla Meyers forord til "Norske mødre" - der hun begrunner boktittelen? Det som starter slik:

Hvis noen skulle spørre etter grunnen til at denne boka er blitt til, ville jeg henvise til bildet over disse linjer. Det gjengir en ganske tilfeldig samling av klipp fra aviser og tidsskrifter og bøker. Ikke akkurat i disse, men i svært mange lignende eksempler ligger forklaringen på at boka er kommet i stand.
Og hva viser "bildet over disse linjer"? Jo, utdrag fra omtaler av ulike kjente, norske menn (Tordenskjold, Fridtjof Nansen, Christian Bjelland...), der leseren skal få utdypet sitt kjennskap til hovedpersonen ved å få bibragt opplysninger om hvem mannens far var. Det moderlige opphav forbigås i taushet....

Du har nok rett i at det stor sett (eller utelukkende? jeg har ikke finlest, jeg heller) er kvinner fra borgerskap og overklasse som beskrives i Ulla Meyers bok. Men på bakgrunn av hva hun selv skriver, er det kanskje forståelig - hun har forfattet et "motinnlegg" mot alle samtidens biografers ekskluderende interesse for kjente menns fedre på bekostning av deres mødre. Og de kjente mennene som man kunne lese side opp og side ned om (samt, altså, om mennenes fedrene opphav), var nok for det meste barn av borgerskap og overklasse. Tenker jeg.

ETA: Nåja - på s. 50 i "Norske mødre" finner vi Orlaug Haarklau. Bondedatter fra Sunnfjord, som giftet seg først med en bonde og sambygding, dernest (etter å ha blitt enke) med en lærer og kirkesanger fra Jølster. Hun ble mor til komponisten Johannes Haarklau..... som jeg aldri har hørt om før..... Og på s. 51 håndverkerdatteren Hanna Kaurin født Magelsen; hun og søsteren var ikke bare vakre, men også "uvanlig intelligente og velutdannede piker. Det ganske skarpe skillet mellom håndverksstanden og folk av kondisjon eksisterte derfor likesom ikke for "farverdøtrene i Grænsen"." Søsteren Anne Marie Bugge har fått plass på s. 57. På s. 56 finner vi moren til maleren Christian Skredsvig: Berthe Karine Bugge. Som maleren mintes da han fikk gullmedalje på Salonen i Paris i 1881, og tenkte tilbake på "mit fjerne, fattige barndomshjem". Definitivt hverken borgerskap eller overklasse. Moren til maleren Eilif Peterssen, Anne Marie (s. 61): av bondeslekt fra Hadeland. Siri Lauvland (s. 62), mor til Jørgen Løvland: bondedatter og bondekone.

Men det var jo interessant å få bragt på det rene - og jeg synes absolutt ikke at du trenger å krype til noe kors; vi tok jo feil begge to, men opplysningene i boken var for knappe til at vi kunne skjønne at designeren selv hadde brodert! Vi får nå tro at hun tok det positivt, at noen var så interessert i verket hennes at de flere tiår senere kontaktet forlaget for å få svar. Og så er det nå kategorisk fastslått at designeren ikke har gjort noen grep som brodøsen ikke ville vært enige i.... :)

Jeg vet ikke om Norli i Universitetsgaten (Oslo) fortsatt har dem - men det var der jeg kjøpte mine for noen år siden. Og jeg har sett dem der senere. Ellers er jo Tronsmo også et sted der man kan finne svenske bøker i hyllene - men de har ikke pleid å ha like godt utvalg på svensk som Norli i Univ.gt. Hun som jobber med dansk og svensk litteratur i den Norli-filialen er veldig kunnskapsrik og veldig service-minded - og bestiller gjerne inn hvis det er noen svenske eller danske bøker man er på jakt etter, men som de ikke har tatt inn.

Ellers er disse utgavene å få i nettbokhandelen Adlibris, se her: https://www.adlibris.com/no/sok?q=vilhelm+moberg - jeg bruker den butikken i blant, og det er verdt å merke seg at hvis man bestiller for mer enn 200 kroner betaler man ikke for frakten.

Og på Adlibris oppdaget jeg nå at Karin Holmberg faktisk har illustrert enda en Moberg bok! Det dreier seg om Din stund på jorden - og dette er en utgivelse fra 2017! Dette ante jeg ikke - men fant ut takket være deg, Lillevi.

Regner med du sier fra dersom Bokklubben har noe vettugt å melde angående Elsa Morante-broderi-omslaget? :)

Nå ble jeg virkelig nysgjerrig på dette broderiet! Hvem har sydd det, hvordan ser det ut i sin helhet og henger det oppe noe sted?

Ikke sant man blir nysgjerrig? Merkelig at forlaget kunne prestere å underslå den informasjonen (jeg bebreider forlaget mer enn den grafiske designeren - selv om hun har "samplet" en annens verk, er det forlaget som har publisert resultatet).

Du har vel sett den svenske brodøsen Karin Holmbergs omslagsillustrasjoner til Vilhelm Mobergs utvandrersuite? Det var et bestillingsoppdrag, så hun tolket bøkene i broderier spesielt for omslagene - jeg måtte kjøpe bøkene (nesten) bare på grunn av broderiene hennes! En morsom detalj er at når man åpner bøkene, er baksiden av broderiene brukt (altså avfotografert) på innsiden av permene (dette er pocketbøker).

Jeg syntes det var et fint omslag jeg - jeg fant det nemlig på NB.no: https://www.nb.no/items/328b812480d75450bbf0a7482ed8af17?page=0&searchText=Elsa Morante. Men så applauderer jeg generelt at broderier får en plass i andre sammenhenger enn på klokkestrenger ... Jeg skulle gjerne funnet ut hvem som hadde brodert, det aner meg at omslagsbildet bare er et utsnitt av et større broderi. (Og jeg har mistanke om at hele broderiet ville fått flere beundrere enn omslagsbildet...) Men inni boken står bare navnet på den grafiske designeren (Else Munthe-Kaas).

Etter å ha funnet frem NBs digitalutgave av Ragna Nielsens bok, forsket jeg litt videre - og fant denne boken, som Nielsen har brukt som en av sine kilder:

Hans Jørgen Birch: Billedgallerie for Fruentimmer, indeholdende Levnetsbeskrivelser over berømte og lærde danske, norske og udenlandske Fruentimmere, af H. J. Birch, Sognepræst i Middelfart, Medlem af det Kongelige norske Videnskabers Selskab i Trondhjem og det genealogiske og heraldiske Selskab i Kiøbenhavn. 1 : Første Deel med Dronning Margarethes Portrait

Denne boken ble utgitt i 1793 - og til glede for meg og andre nerder kan vi nå altså bla i den på nettet. Hurra, hurra. :D

P.S.: etter et kapittel med en lang lekse dronninger og adelsdamer kaster sogneprest Birch seg over (nåja, ikke helt bokstavelig, da!) andre kvinner han mener fortjener en plass i solen. Denne bolken bærer overskriften Særdeles oplyste og lærde danske og norske fruentimmere og skribentinder". Ikke bare er de opplyste og lærde - de er i særdeleshet o. & l.!

Slike bøker er såååå interessante - Lillevi, det er vel ok for deg at jeg legger inn lenke til Nasjonalbibliotekets digitalutgave? Ragna Nielsen: Norske Kvinder i det 19de Aarhundrede. 1

Tusen takk for nok et flott boktips!!!

(Jeg kan heller ikke se at Nielsen kom med en oppfølger, nei. Men her er Wikipedia-artikkelen om henne: Ragna Nielsen)

Ikke sant? Og botemiddelet var faktisk enda nærmere enn jeg antok:

På engelsk Wikipedia lå det en lengre artikkel om Nella Larsen (mesteparten ligger nå også oversatt på norsk Wikipedia), og der fant jeg lenke til romanene hennes, førsteutgavene digitalt tilgjengelig her:

• Quicksand (1928)
• Passing (1929)

Veldig interessant - både bok (bøker) og forfatter er helt ukjent for meg. Og det kan jeg visst ikke leve godt med...

Jeg har lest litt av henne før; Black Girl, White Girl syntes jeg var strålende, om forholdet mellom to 'room mates' på et amerikansk college på 1960-tallet. We were the Mulvaneys har jeg dessverre lagt fra meg et par ganger - jeg klarer ikke å sette fingeren på hvorfor den boken ikke fenget meg helt. Men The Gravedigger's Daughter kommer jeg til å fullføre!