Gleder meg til å lese Jon Michelets "En sjøens helt". Håper den er hvertfall når "Vi, de druknede" til knærne.
Må si meg godt fornøyd med de bøkene jeg har kommet over i år. Jeg hadde absolutt ikke forventet å få et så fyldig tilskudd på favorittlista mi. Av bøker jeg må trekke frem finner vi:
"Vi, de druknede" av Carsten Jensen. Fantastisk språk og for en samling av skrønehistorier. Denne boka skal jeg lese igjen og igjen til den dagen jeg går i grava.
"Alle dør alene" av Hans Fallada. Ingen lystig bok, men for et språk og for noen karakter Fallada lager.
"På liv og død" av Per Tangvald. Biografi om seileren Tangvald, som brøt opp fra sin velstående familie for å leve et liv til sjøs. Når han i første kapittel gifter, og skiller seg fire ganger, da vet du det er et hendelsesrikt liv du leser om.
"Mørkerom" av Anders Lunde. Jeg innrømmer at jeg ikke er noen tilhenger av krim, og skal en dømme av bokomslaget er dette av verste sort. Men der ble jeg overrasket. Tror det er første gang jeg har lest siste side i en bok, så være fristet til å bla rett tilbake på side syv og begynne på nytt.
"Innsirkling 2" av Carl Frode Tiller. Denne gruet jeg meg til, og jeg brukte tre forsøk før jeg kom i gang med boka. Det første kapittelet synes jeg er direkte brutalt å lese. Disse historiene blir ikke glemt.
I tillegg har jeg kommet over bøkene til Leikvoll, novellene til Askildsen og ikke minst fullført det horible midtpartiet i Knausgårds "Min Kamp 6".
Joda, mer enn fornøyd.
Hva legger en egentlig i det å henge ut noen? Selv synes jeg ikke noen henges ut i bokserien. Historien om hans far er kanskje lite flatterende, men den er i det minste realistisk. Onkelen synes jeg kommer bra ut av det, han er om ikke annet en som ønsker å verge om sin bror historie. Jeg lurer på om denne debatten hadde stått like sterkt for ti år siden, da en ikke hadde dagens jag etter å presentere et glansbilde av sitt liv via sosiale medier.
Takk for tipset, skal plukke opp denne i jula.
Richard Dawkins kommer med et greit eksempel i The God Delusion. Han viser til en sekt som tror på spagettimonsteret. Skal en tenke som en agnostiker så må en si at en ikke kan bevise at spagettimonsteret ikke eksisterer. For de fleste blir dette så søkt at det vil være fornuftig å be om beviser. På samme måte mener Dawkins at en ikke skal avkreve beviser fra ateisten, det er den andre parten som må bevise sin eksistens.
Det er forøvrig ikke alle ateister som liker Dawkins, da han ikke akkurat inviterer til debatt.
Dette skjer ikke ofte, men nå når jeg er ferdig med boka, har jeg umiddelbart lyst til å begynne på den på nytt.
Da beklager jeg. Det er ikke lett i dagens klima å se forskjell på satire, og giftig harselas med menigmotstandere.
Billig poeng, som kanskje står litt i kontrast til hvor alvorlig du mener saken er?
Enig. Dette fremstår først og fremst som en bok forfatteren har skrevet om sin bror. Jeg synes at det fint kunne vert skrevet mer om hva som foregikk i den regionen, også av andre grupper, uten at fokuset hadde blitt fjernet helt fra Helge Hansen. Nå synes jeg "Menn i mørket" er usedvanlig flott skrevet til å være en selvbiografisk bok om sabotasjeaksjoner under krigen, så i den konkurransen når ikke denne opp.
Hei!
Takk for interessen, men den er akkuratt tatt.
mvh
Ole
Virkelig godt skrevet historie. Sliter med min egen samvittighet for tidvis får en sympati med hovedpersonen, og det er det egentlig ikke noen særlig grunn til.
Æsj. Hadde jeg hatt råd hadde jeg hvertfall handlet de bøkene av Kjell Askildsen.
Du finner den ved å gå på boksamlingen din. (Min Side -> Boksamling)
Der finner du blant annet oversikt over leste bøker sortert på år, som tidligere,
Jeg vet ikke helt hva den "følg boken" skal trigge, men det er bare et ekstra klikk, og jeg har det ikke så travelt, så jeg har ingen problemer med det,
Synes den var tung å komme i gang med, men det kom seg for min del. Sitter igjen med inntrykket av at den var aldeles fortreffelig.
Ser at de første episodene nå er sendt i USA (og tilgengelig på nett). Om det er samme kvalitet på denne som på den forrige mini-serien, kan det bli trivelig.
"Rett i Pocket" er denne merket med i Cappelens katalog. "Rett på video" kjenner vi jo godt fra filmens verden, men denne vrien var ny for meg. Synes forøvrig ideen bak denne boka virker morsom.
Det må være vrient å skrive noe som er så ukomplisert, for MacLean produserer ren spenning uten å bry seg om å brette inn fjollete elementer som kjærlighet, eller damer i det hele tatt. En skulle tro at så lett fordøyelig krim var like forglemmelig, men enkelte av hans bøker sitter lengre i minnet en hva jeg har fått igjen fra eksempelvis Theorin, Nesbø eller Mankell.
Takk for tips!
Har bare lest Musikantenes uttog selv, hvilke andre bøker av Enquist kan anbefales?
Jeg har lagt merke til mange trekker frem denne boka, men jeg har akkurat lest "Generalen i sin labyrint" og jeg må innrømme at jeg sliter med å hente innspirasjon til å begynne på en ny av Marquez.