Bokelskere.no

Har begynt å lese denne boka. Veldig fin bok så langt! Takk for tips!

Ei heilt fantastisk bok. God lesnad!

No har eg lese boka opp att. Kvæven skriv svært godt, og spesielt likar eg skildringane frå dyr og naturen sitt perspektiv. Skulle ikkje forundre meg om eg ein vakker dag blir med på toktet ein tredje gong. Dersom du ikkje har iese denne boka, og Kvæven si andre frå norrøn tid, Når landet mørknar, så misunner eg deg.

En merkelig bok på mange måter. En fotograf kommer over et troll og velger å ta det med seg hjem for å oppdra det selv. Utfordringen er at han må holde det skjult for omverdenen. Boken skal etter "blurbsene" å dømme ha et erotisk tilsnitt, men det erotiske i denne historien klarte ikke jeg å oppfatte (eller så synes jeg ikke det var spesielt erotisk). Boken har flere "førstepersonskarakterer", hvorav et par (i mine øyne) er helt unødvendige. I tillegg omtales hovedpersonen med flere forskjellige navn, så man må være våken for å henge med. Dette gjorde leseopplevelsen noe knotete for meg, men jeg er ikke mensa-medlem el. så det trenger ikke bety noe. Boken leses relativt fort ut, da den inneholder korte kapitler i tillegg til utdrag fra forskjellige aviser og tidsskrifter og i tillegg er "luftig" som bare rakkern.

Tidvis fornøyelige saker. Godt skrevet, men stilmessig ikke helt i min gate. En vennegjeng fra ungdomstiden møtes igjen for en "hyttetur". De fleste er godt etablerte, men det kommer fort frem at ikke alle nødvendigvis er der med den de skulle ønsket de var der med. Fremstår litt småpretensiøs i mine øyne, men jeg kosa meg greit uansett.

En underlig roman om utenforskap. Rage skriver både flott og underholdende om en gutt med ett stort problem og flere små. Litt røverhistorie, litt gammel "lokalhistorie", varme og godt med humor. Ligger mellom firern og femmern for meg.

Einig, Audhild! Eg likte ôg boka veldig godt.

Det er fortsatt særdeles moro å følge Carl og Donut på deres ferd nedover i "grottesystemet"
Denne boken foregår i et slags underjordisk t-banesystem og er full av både humor, action og overraskende nok varme og kjærlighet. Luftig og lettlest (i alle fall dersom du har spillmekanikken under huden). Gleder meg til å lese neste bok.

Takk for tips!

Skjønar! Eg tykkjer óg at Wallanderromanane er gode. Lukke til med lesinga!

En morsom idé, som kanskje ikke blir utnyttet maksimalt. En epistolær roman for ungdom som har en del ting gående for seg. Grepet med fortellerstemmer som innehar hver sin skriftform er fint. Tidsangivelser som angir hvor lang tid det går mellom korrespondanser likeså. Boken er ellers tidvis fornøyelig og jeg lever meg litt inn i handlingen, som jo er et scenario jeg har sett for meg selv i ungdomsårene. Likevel er det noe ufullendt over dette som jeg ikke helt klarer å sette fingeren på.

Har du lese nokre av romanane til Mankell som ikkje er krim? Til dømes Minnet om en skitten engel, Beretning på tidens strand og Vindens sønn? Synes dei er bra.

Takk for tips! Skal sjekke ut denne forfattaren.

Dette er en bok som jeg mistenker at jeg hadde likt bedre ved en ny gjennomlesning. Det kan godt hende jeg hadde fått mer ut av den da, nemlig. Uansett har den en slags mystisk appell, og jeg leste ut boken uten å miste interessen. Med det sagt så var ikke slutten noe jeg ropte hurra for. Min innstiling til den var mer slik: "Akkurat, ja... Okay."

Flott bok dette!

Som vanleg er Sundstøl sær, filosofisk og oppteken av det som kunne ha blitt. Det passar meg fint.Tidvis dreg han meg ned i mitt eige umedvitne. Sundstøl er oppriktig glad i naturen, samstundes som han sirklar kring det djupt menneskelege.

Ikkje mykje som slår ei ny Sundstøl-bok. Akkurat passe sært, men tilgjengeleg og lesbart, og litt uforståeleg, fordi å forstå, ville vore å ha tilgang til det umedvitne.

Ja, skulle ikkje forundre meg om heile KI-opplegget endar i kollaps.

Las denne for ein del år sidan, og minnast at eg likte boka godt. Ein slags vidareutvikla rase av edderkoppar har teke over styringa på jorda ein gong i framtida etter apokalypsen, og menneska er reduserte nærmast til kveg. Likevel er det dei som enno har minner om verda slik ho ein gong var, og enkelte fortel om ein stad der desse minna framleis blir tekne vare på, og der ein kan vere frie.

Sundstøl kan ta litt tid å kome inn i. Han samanlikna ein gong skriveprosessen med å bruke tid på å skildre og vise fram eit tjern, før han kan la det begynne å regne på det. Fyrst med tjernet tydeleg skildra kan lesaren sjå dropane som fell og lagar spel på overflata.