Bokelskere.no

Bare hyggelig!

De forklarer det du spør om på den samme siden hvor man kan legge til bøker:

" Utgaven du legger til vil ikke dukke opp i søk etter bøker, men vil være synlige andre steder. Andre vil kunne legge boka til i sin boksamling. Hvis vi på et senere tidspunkt får autorative bokdata om utgivelsen du legger til, vil vi av praktiske årsaker skrive over dine bokdata. "

Det siste tolker jeg dithen at de får sine data fra et eller annet sted, og ikke fra info som brukere av bokelskere legger til.

https://bokelskere.no/bok/ny/

fordi jeg liker å se hvordan menneskeheten takler at verden slik man kjenner den, «går under».

Helt enig! For meg er dette selve essensen i en fortelling som bruker sjangeren post-apokalypse som et rammeverk.

Menneskene vil klare å bygge opp et samfunn igjen. Et hint om at det går bra. Eller tenker dere noe annet?

Ut av asken reiser det seg som regel noe nytt, men hva er ikke alltid godt å si. Ta europas historie for eksempel: Da Romerriket mer eller mindre imploderte under sin egen vekt gikk vi inn i en mildt sagt turbulent periode - som i grunn har vart helt frem til nå (litt avhengig av hvor pirkete man ønsker å være) - men så har det også vært en eksplosiv utvikling når det gjelder helse og levestandard det siste hundreåret. OG akkurat dette er en av grunnene til at det er givende å lese den eldste Sci-Fi-litteraturen som finnes, fordi historiene ofte befinner i den fremtiden som er "vår tid".

Og leser man til eksempel Gombrichs "En liten verdenshistorie" og Schwanitz' "Dannelse" (historiedelen), så blir man fort slått av hvor store konsekvenser små tilfeldigheter har hatt på Europas historie (og da tenker jeg ikke først og fremst på verdenskrigene)

Det tror jeg helt garantert. Og det er jo ikke bare teater som trekkes frem: musikk, tegneserie, tv-serier (tittelen er jo fra en episode av Star Trek), museum, sladderblader, historiefortelling, religiøse tekster og andre bøker (Overgangen av Justin Cronin får et lite indirekte nikk) er andre kulturelle uttrykk som også er viktige for rammefortellingen, og som slutter opp om tittelen på boka.

Jeg skal lese den skjulte kommentaren din.

Absolutt! Men jeg må ærlig innrømme at jeg i de kapitlene som handler om hverdagslivet hoppet bukk over lengre sekvenser som jeg så hadde liten relevans for bokens nå-tid. Likevel fikk jeg med meg hvordan de fikk enkelte av eiendelene sine, samt hvordan de ulike personene kjente, eller kjente til, Arthur Leander.

Men med tanke på språket i boka, tempo i handlingen, situasjonsbeskrivelser og teater-aspektet kommer jeg nok til å ha denne med på "Anbefales"-lista mi. Den er også mindre pessimistisk og politisk enn en del annet litteratur i dette segmentet, så jeg tenker den kan være en fin introduksjon til sjangeren

Det må jo være pinlig for forfatteren at man lager spam-kontoer for å promotere boka?

EDIT: Forfatteren har visst også laget konto og trykket "godt sagt" på opptil flere av anmeldelsene, så jeg tok visst feil. ups.

Ferdig med boka nå. Joda, jeg er med på det du sier om at Arthur og hans liv på sett og vis berører de andre hovedpersonene i boka, men for meg gjør det ikke ham og beskrivelsene av livet hans mer interessant. Men så syns nå jeg at boka fint kunne stoppet etter kapittel 52. Det hadde vært en nydelig poetisk slutt på boka.

Leser tilfeldigvis denne boka nå. Foreløpig er jeg sånn delt i oppfattelsen. Når de bruker honnørbetegnelsen "Post-apokalypse" forventer jeg mindre dagliglivbeskrivelser fra kjendisliv før katastrofen, og mer fra hvordan de håndterer ting etter krisen. Tilbakeblikk via korte glimt er helt ok, men de lange passasjene fra livet til Arthur Leander er mer eller mindre uinteressante, selv om de henger sammen med en del av elementene som befinner seg i bokas nåtid.

aha, var ikke klar over det. Da lærte jegnoe nytt i dag og.

Betyr det ikke bare "så, så" på norsk? Som i: there there, dont cry = så, så, det går bra.

Hei, jeg vet ikke hva du har lest tidligere, men jeg vil anbefale disse:
Preacher, Sandman, Bone, 100 bullets, Transmetro, The Walking Dead (verdt å lese selv om man har sett TV-serien) og Crossed (for de som ikke syns TWD blir drøy nok).

"En ape nærmet seg London." - Peter Høeg, fra Kvinnen og apen

"I juni 1792 - i det franske monarkiets siste dager, mens verden begynte å dreie rundt det nye løftet om revolusjonær likhet - reiste to astronomer ut i motsatte retninger med et høyst uvanlig mål for øyet." Sam Alder, fra Alle tings mål: historien om meteren, en feil og en syv år lang odyssé

For et arbeid du har lagt inn i dette! Det blir enten Leine eller Marcus som får min stemme, men de tre andre er så gode at det ikke gjør noe å lese dem igjen.

Det var moro å planlegge lesingen måned for måned i 2019, så det skal jeg forsøke å delvis gjennomføre i 2020. Ellers hadde jeg som mål å lese ei bok i uka i fjor, tror ikke det er realistisk i år. Enkelte bøker tar mer enn en uke å lese, og særlig hvis jeg ønsker å sitte igjen med noe etter endt lesing. Et delmål i fjor var å fortrinnsvis lese bøker fra egen boksamling, det skal jeg fortsette med. Ellers er det også en ambisjon å få til en 50/50-fordeling mellom sakprosa og skjønnlitteratur, både nytt og gammelt.

Hei igjen, så hyggelig at du syns det!

Jeg begynte på Flammealfabetet i fjor høst, men måtte avbryte pga studier, men jeg "verker" etter å lese videre i den og jeg burde egentig gitt meg selv et smekk på hånden for å ikke ha plukket den opp igjen. De søvnløse har jeg ikke lest.

Daudmannaland var en slags "bokdödare" for min del. Det var liksom ingen bøker som ga noe etter at jeg var ferdig med den, men den er absolutt ikke for alle. Og den er i tillegg skrevet med et litt konservativt nynorsk, så jeg måtte frem med ordboka titt og ofte. Kanskje den mest krevende dystopien jeg har lest. Jeg tror jeg vil si at hvis man ikke kommer seg gjennom de ti første sidene og heller ikke finner det givende å slå opp i registeret over personer og steder i en annen del av boken mens man leser, så er dette neppe en bok som faller i smak.

Nullingen av Paul Abel var en slukebok. Den varte vel knapt en kveld for min del. Lettlest og uhyre aktuell i sin beskrivelse av dette tenkte framtidssamfunnet som spennes opp. Den kan anbefales uten forbehold.

Ja, det stemmer. Men som en slags "forklaringen på alt i virkeligheten" er den helt ypperlig, hvis man ikke har noe imot at boka fortrinnsvis er myntet på barn.

Hei Anneaine, kanskje noen av disse tipsene dekker det du spør etter:

Ben Goldacre - kvakksalverne: et oppgjør med tvilsom medisin, falske slankekurer og naive medier
Ben Goldacre - Bitter pille: hvordan legemiddelindustrien villeder leger og skader pasienter
Tone Fredsvik Gregers - Alt du må vite om vaksiner
Bjarne Røsjø - Helbrederens hemmeligheter: slik virker alternativ behandling
R. Dawkins - Den magiske virkeligheten: hvordan kan vi vite hva som egentlig er sant
Erik Tunstad - Juks: hvordan forskere svindler og hvorfor det ikke er så farlig
Gunnar Tjomlid - Placebodefekten: hvorfor alternativ behandling virker som det virker

Det er iallfall kommet bøker helt opp til serie 6.

Ordet "javel" gir god mening i denne teksten, bortsett fra det siste tilfellet.

Endelsen "-vel" i denne måten å bruke ordet på er en konstantering/stadfestelse eller oppsummering. "vel" har norrønt opphav og sannsynligvis beslektet med ordet "vilje".

Så du kan kalle det en slags bekreftende måte å si ja på.
Og det er fortsatt slik det brukes, selv om man kanskje er mer vant til å høre det med lang e, "javeeel..." som svar på mas fra en eller annen.

Bra bok. Klarte ikke å vente, så jeg ble ferdig med den i forrige uke. Fikk vibber til både filmen The Island og boka Min søsters vokter, som behandler noen av de samme temaene om enn med litt annen vinkling.