Bokelskere.no

"Det er faktsik en fordel å ikke lese det man skal selge."

?? Hva mener du med det? Interessant. Jeg er veldig glad i subjektive vurdereringer fra de ansatte i bokhandelen. Oppdatere meg på nyheter klarer jeg sjøl, men leseropplevelser er alltid spennende å høre om.

Ingenting! Har jeg inntrykk av. Akkurat nå søker de etter deltidsjobb i bokhandleren der jeg bor. Du skal være ryddig og samarbeidsvillig, men interessert i bøker? Det står det ikke et ord om. Og det merkes.

Herregud, dette ble sikkelig furteinnlegg, men jeg er opptatt av at bokhandlere er fagpersoner. Og jeg får kløe hver gang jeg er i disse små bokhandlerbutikkene hvor de ansatte ikke leser. Grrrrr......

Jeg var ikke like begeistret. Synes den er helt grei, men har likt andre ting av Jung Tjønn mye bedre. Jeg sleit med at han velger å skrive historien som en fiksjon; den er ikke selvbiografisk. Men så er den jo det. Eller? Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.no/2011/08/kinamann/

Jeg likte den ganske godt. Boka er lettlest og underholdende. Det jeg liker best med Moen Rustens stil er hennes stadige perspektivskifter og tidvis gode språk. Det gir assosiasjoner til engelske landsbyserier hvor presten sykler forbi kona i vinduet som rusler ut til katten i bakgården som hopper over til naboen som sysler med noe i kjelleren som snakker i mobilen til dattera osv. Det liker jeg.

Det er noen fine karakterer i boka, men Rustens valg om å håndtere over 20 hovedpersoner i løpet av 250 sider, gjør at det blir veldig overflatisk. Og det er synd. Litt for mange personer, litt for mange mord og tidvis litt for dårlig psykologisk feeling. Jeg har skrevet mer om boka her:

http://knirk.no/2011/08/se-min-kjole-solveig-moen-rusten/

lese Monica Isakstuens diktsamling (2011, flamme forlag) var en stor opplevelse. Helt overraskende traff hvert ord meg i magen, og det var en intensitet mellom diktene og meg selv som virket nesten ute av proporsjoner. Maken har jeg sjeldent opplevd. Anbefales!

Jeg har skrevet om boka her: http://knirk.no/2011/08/alltid-nyheter-monica-isakstuen-2/

Interessant det der med at det er Sverige, og ikke Norge. Kunne ikke tilsvarende ha skjedd her? Jeg har diskutert det med ulike folk og fått ulike svar. Jeg likte boka og har skrevet om den her: http://knirk.no/2011/08/yarden-kristian-lundberg-2/

Jeg synes nettopp portrettet av Caroline løfter denne boka over andre bøker i samme sjanger. Jeg ble svært positivt overrasket og synes boka er knallgod.

Tja, jeg er ikke helt ovebevist. Synes den var passe kjedelig og litt for svarthvit. Kanskje fordi jeg ikke jobber i akademia. Kanskje fordi jeg har en annen form for humor enn Helene Uri. Kanskje fordi jeg blir litt svett av kvinnefellesskap som finner samholdet i manneforakt. Uansett - ikke helt overbevist, selv om den absolutt har noen kvaliteter (f.eks. er karakterene godt utviklet). Jeg har skrevet om boka her:

http://knirk.wordpress.com/2011/06/30/kjerringer-helene-uri/

Dette skal bli en av sommerens bestselger sies det. Jeg er fan av Kate Morton, så veien var kort til anskaffelse av Lucinda Rileys bok. 600 sider ble påbegynt en lørdag kveld. Søndag morgen har jeg kommet langt. Mannen min spør hva boka handler om. Jeg begynner å fortelle – og jo mer jeg sier jo mer problemer får jeg. Det høres unektelig ut som en skikkelig dårlig dameroman. Skal Lorden ta over slottet hjemme eller velge kjærligheten til den søte thaipiken han møtte på en sydhavsøy under krigen? Kan en ung kvinne komme over tapet av sin sønn og mann, og velge kjærligheten til en mann som tilfeldigvis viser seg å være en … ja…en engelsk Lord han også. Hva skjer når den forsmådde kone finner de hemmelige kjærlighetsbrevene? Og gartneren som sverger…. nei, jeg skal ikke røpe mere av handlingen. Hjemme hos oss endte hvertfall gjenfortellingen med en latterkule, og etter hvert som jeg leste boka fikk mannen min stadige dramatiske rapporter. Mandag kveld leste jeg siste side og må ærlig innrømme at det var en eventyrlig reise og en skikkelig pageturner, så får man ta handlingen og de tidvis syltynne karakterskildringene som de er.

http://knirk.wordpress.com/2011/06/24/orkideens-hemmelighet-lucinda-riley/

ÅÅ! Den hadde jeg glemt! Dette var en av mine favoritter da jeg var ung. Takk tusen takk for at du minnet meg på den. Mimre mimre.

Jeg er alltid nysgjerrig på forfatteren. Trenger ikke å vite mye, men jeg googler alltid; ser bilde og leser litt om vedkommende. Det holder - så vet jeg hvem som fører pennen, og da er vi i dialog på en måte. Det liker jeg.

Vente, blinke av Gunnhild Øyehaug.

Nettopp! Jeg har lest den første nå, og ser at det kan bli morsomt, men sleit med å komme inn i universet. Hvilken bok skal jeg begynne med for å komme ordentlig i gang? Har forresten skrevet mer om boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/06/20/samlesning-the-colour-of-magic-terry-pratchett/

Ja!!!! Fantastisk god bok!

Historien og boka er mørk, nesten sort, selv om humoren også hele veien er tilstede. Det er mye vold, og slosscenene er i detalj noen av de beste jeg har lest, selv om noen av dem kanskje blir litt for lange. Magi tar liten plass så langt i historien. I tillegg til karakterutvikling, er Abercrombies andre styrke beskrivelser, små detaljer, som gjør at du umiddelbart dras inn der det skjer: På et tak, i et smug eller i torturistens grep. Smak, lukter, lyder – alt kommer tydelig fram i Abercrombies grep.

Slutten er kanskje den jeg liker dårligst. Det er selvsagt vanskelig å skulle lage en cliffhanger, men i stedet for å utvikle fortellingen i dybden, blir de siste femti sidene en actionsekvens som James Bond ville vært misunnelig på. Men, men – greit nok. Jeg gleder meg til neste bok – den står allerede i hylla og skal på begynnes snart. At dette er en debutroman – er helt uvirkelig.

Jeg har omtalt boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/06/12/samlesning-the-blade-itself-joe-abercrombie/

Denne boka er tett innpå og detaljert. Her skrider alt rolig fram, og spenningen ligger i små detaljer; en serviett som legges over et uferdig måltid, en kommentar som faller eller en bevegelse som skaper undring. Ulset har et godt grep om teksten, og forvalter handlingen med varsom hånd. Det oppstår noe i meg når jeg leser, først og fremst en voldsom irritasjon ovenfor alle karakterene, og boka i sin helhet. Ikke vet jeg om det er intensjonen, men friksjonen mellom personene gjør at jeg misliker å lese boka. Jeg kjenner det buldrer av irritasjon i magen. Dette omhandler to ulike sider ved teksten. For det første oppfører Louise seg så inn i hampen dårlig at det terger meg til bristepunktet. Maken til drittkjerring. Uhøflig, sart og uten evne til å ta vare på en relasjon. Hun og mannen invaderer huset til en fremmed gammel dame, og belønner med sure kommentarer, stillhet, og et undrende utenfrablikk. Dette berører det andre nivået som irriterer meg og som går på kvaliteten på teksten: Jeg synes det til tider er en liten troverdig historie. Louise og Henrik framstår som utrolig nysgjerrige på landet rundt seg; de er på biltur for å oppleve, de går turer og utforsker, de suger til seg landskapet rundt. Når de da kommer inn i Almas hus, forsvinner denne nysgjerrigheten som dugg for solen. De har lyst til å bo hos den gamle damen, men oppfører seg hele tiden som om de har blitt tvunget inn i en relasjon til et vanskelig menneske. Jeg tror ikke noe på det. Jeg tror helt dypt menneskelig ville begge parter ha forsøkt å ta vare på relasjonen i et såpass spesielt møte. Med å rekke ut en hånd, stille et spørsmål, ta hensyn. Så kunne selvsagt situasjoner med klønete stillhet oppstå, en sur kommentar falle, en serviett lagt diskret over en uspist middag skje.

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/06/15/biltur-mari-ulset/

Dette er en utrolig god bok. Den forteller den andre historien om utvandringen til Amerika, nemlig historiene om de som ikke lyktes. Jeg likte boka godt!

Dette er det dårligste jeg har lest på ÅR og DAG! Språket er elendig og innholdet er kvalmende dårlig. Jeg har skrevet om boka her: http://knirk.wordpress.com/2010/05/02/merket/

Og det ble en del diskusjon i kommentarfeltet gitt. :o)

Gudene er knallkule. Jemisin er klart inspirert av hinduisme og de tre kreftene: En Skaper, en Ødelegger og en Bevarer. Det er morsomt å lese om The Nightlord – hun gir en fantastisk visuell bilde av ham – on natten er den menneskelige formen hans alt for liten for å holde kraften på plass, men om dagen er han en mann og kreftene er begrenset til ren ondskap. Også Shieh, guden i en barnekropp er fantastisk - slave av sine egne impulser, akkurat som et barn, men med krefter til en Gud. Kaos!

Det er mye som er konseptuelt bra ved boka til Jemisin. Utrolig bra! Men når hun skriver det ut, så synes jeg det blir noe utflytende, og deler er vanskelig å gripe. Jeg forstår, men så får jeg ikke helt tak på det likevel. Kanskje det er det at å skrive ut Guders væren og motivasjoner, blir på en måte for stort. Det blir så universelt, så abstrakt – selv om hun selvsagt har bundet Gudene til vår verden gjennom at de er fanget i mennesker kropper. Jeg savner hytta i skogen, stien og de menneskelige relasjonene. Jeg forstår heller ikke hovedpersonen Yeine – hun virker så uberørt av det hele. Bok to, The Broken Kingdoms, er akkurat sluppet – litt usikker på om jeg skal lese den.

Jeg har skrevet om boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/06/01/the-hundred-thousand-kingdoms-n-k-jemisin/

Historien er trist og til tider blir jeg kvalm. Men jeg synes alltid det er en liten strime av håp. Menneskene Mistry skildrer er laget av noe annet enn meg – for en overlevelseskraft mennesket har! Det synes jeg forfatteren formidler på en god måte.

Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.wordpress.com/2010/08/15/balansekunst-%e2%80%93-rohinton-mistry/

For en fin debutant! Denne likte jeg utrolig godt. Det handler om fortellingens forføring, forfatterens makt, leserens hunger – ja den den handler kort og godt om bøker! To eldre herrer er på leting etter en juvel av en bok, en myteomspunnen bok uten navn – den kalles av kjennere bare for Klassikeren. Få har sett den, enda færre lest den og det finnes bare noen få eksemplarer av den – hvis den i det hele tatt finnes?

Les les! Anbefales. Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/05/20/klassikeren-ola-jostein-j%c3%b8rgensen/