Bokelskere.no

Nei, du kan ikke gi to stjerner på samme innlegg. Trykk nummer to fjerner da den første stjerna du gav. Men du kan ikke fjerne så mange at du bare står igjen med stjerne for den boka du sjøl har foreslått.

Artig observasjon om språk, men basert på en ganske vanlig misforståelse. Biologisk kjønn og grammatisk kjønn er to helt forskjellige ting, som egentlig burde hatt ulike betegnelser! Det er tydelig at det ikke er lingvister som tenker de tankene du siterer.

Det tok sin tid å fullføre Allesjele. "Fullføre" er forresten en overdrivelse; her var det altfor mange referanser som gikk meg hus forbi fordi jeg ikke har nok kunnskap om kultur, kunst, musikk, filosofi og andre fagområder, og ikke brukte nok tid på å skaffe meg det.

Hovedpersonen Arthur er en vanskelig fyr å bli klok på. Vi får vite at han er i sorg over kona og sønnen, som ble drept i ei ulykke ti år tidligere, og aner at Arthur er på leit etter noe – men hva? At han er en dyktig og etterspurt filmfotograf, forstår jeg gjennom spredte hentydninger til tidligere jobber og reiser, men mens jeg følger han på kryss og tvers i Berlin i første del av boka, blir det ikke klart for meg hva han egentlig holder på med. Han filmer hverdagsscener: Snø som faller, slitne føtter som subber opp og ned trapper, tog og busser som kommer og går. Har han noe mål?

Trass i hyppige skildringer av møter og samtaler med venner, blir jeg ikke bedre kjent med Arthur. Vennen Viktor spiller klaver og snakker ustanselig om sin billedhoggerkunst og om annen kunst, Arno holder lange foredrag om et hvilket som helst emne innen kultur og filosofi, Zenobia er hektisk utagerende og oppsiktsvekkende, og med den gamle venninna Erna i Nederland utveksler han hyppige telefonsamtaler, der hun prøver å provosere han til å gå videre i livet, mens han unnviker alle gode råd. Det er i det hele tatt svært lite Arthur meddeler om seg sjøl gjennom disse samtalene. Han er en særdeles uhåndgripelig figur.

Og så treffer han Elik, som graver seg ned i middelalderhistorie og nekter å ta stilling til nåtidige sorger. Både hun og Arthur ser ut til å lide av samme syndrom: De de ønsker, det ønsker de egentlig ikke.

Vandringene i Berlin og Madrid ga meg ikke så mye, siden jeg ikke er kjent der. Arthurs tanker er det vanskelig å samle - de svever tilsynelatende formålsløst hit og dit. Å samle mine egne tanker om boka er heller ikke lett. Underveis i boka ble jeg ofte begeistret over interessante samtaler, engasjerende meninger og av og til de vakreste innslag av poesi. Jeg koste meg tidvis veldig gjennom disse passasjene, men de opptrådte så spredt og ofte uventa at jeg mista dem av syne når neste åpenbaring kom.

Slutten varsler kanskje en ny fase i Arthurs liv? Det er i grunnen det eneste jeg kan påvise av mulig utvikling i romanen. Så hva skal jeg mene om denne boka? Den blir nok hengende i bevisstheten ei god stund, men terningkastet avstår jeg fra denne gangen.

Det måtte vel komme før eller seinere. Vi har holdt på med dette imponerende lenge, synes jeg - med litt til og fra på medlemslista og litt ulikt engasjement i diskusjonene. Jeg har i løpet av disse åra lest bøker jeg aldri ville ha funnet på å lese på egen hånd og derved utvida horisonten betraktelig.

All ære til deg som har holdt sirkelen gående i årevis, med små pauser. Det er ei tid for alt - men vi er altså ikke helt ferdige ennå. Jeg har akkurat lest ut Allesjele og må nok skrive litt om den opplevelsen når jeg får samla tankene litt, - og så har vi enda en runde foran oss, så får vi se hva det blir til.

Musikk fra en blå brønn av Torborg Nedreaas er mitt forslag denne gangen. Omtalen her på Bokelskere er temmelig kortfattet og ikke stort å bli klok av, men dette er altså en av Nedreaas' klassikere. Hovedpersonen Herdis opptrer i tre bøker: Novellesamlingen Trylleglasset, denne romanen og romanen Ved neste nymåne. I en anmeldelse blr trilogien beskrevet som "en av de beste oppvekstskildringene som er skrevet på norsk". (Anmelder og medium er gått i glemmeboka, dessverre!)

Boka kan fås i vanlig salg, men da som en del av den samla trilogien på over 600 sider - som kanskje blir litt i overkant? Ellers er "enkeltromanen" tilgjengelig i flere eksemplarer på Antikvariat.net og også på Bokbua og Bokloftet. Biblioteker med respekt for seg sjøl burde absolutt også ha den inne.

Av en eller annen grunn kom jeg i tanker om Torborg Nedreaas her om dagen og tenkte litt på at hun etter hvert er blitt noe fjern for dagens lesere. Det ville i så fall være synd, for hun var et bemerkelsesverdig menneske, en allsidig forfatter - og en skattet morgenkåsør den gangen NRK fremdeles så seg i stand til å gi oss slike gleder.

Boka blir ikke dårligere av den grunn ...

Vi nærmer oss slutten på leseperioden, og nå er jeg endelig i gang. Inntrykket er foreløpig ganske positivt, men jeg ser for meg at fortsettelsen kan bli litt utflytende. Hittil har jeg vandra i Berlin sammen med hovedpersonen og fulgt han både geografisk og i tankene. Geografien er grei nok, men tankene er både fragmentariske og digresjonistiske. Om jeg greier å finne noen slags helhet i dette, vil vise seg. Tunglest er det ikke, iallfall så langt.

Takk for info! Nå har jeg nettopp bestilt tre av Haslunds bøker fra bokbua.no. Billig og ryddig antikvariat i Rendalen. Der hadde de også mange flere av hennes bøker.

Har sjekka litt nå, og ser at hun finnes i handelen, men bare som e-bøker. Det blir nok et antikvariat-søk, tenker jeg. Jeg er nokså gammeldags på enkelte områder og vil gjerne ha papir mellom to permer når jeg leser.

Der minnet du meg på bøker jeg har lest og likt og (nesten) glemt. Jeg måtte sjekke bokhylla for å se om jeg fremdeles hadde Ebba Haslund i huset, men det ble bomtur. Bare et lite sammenbrudd husker jeg ennå, men den må ha blitt ofret i en eller annen flytteprosess.
Haslund skrev også gode barnebøker med feministisk tilsnitt, og var en skattet morgenkåsør i NRK den gangen vi hadde anledning til å høre på slikt. Vet du om bøkene hennes fortsatt er å få tak i, eller må jeg begynne å søke i antikvariater?

Prøv en gang til du, Randi. Enda en liten advarsel fra meg: Vekslinga mellom fortid, før-fortid og "nesten-nåtid" var også ett av de trekka jeg fant ut at jeg delvis kunne se bort fra. Alle "hviskingene" var minner, noen veldig gamle, noen nyere og noen midt imellom. Litt historiekunnskap kreves nok, men ikke så mye at det blir problematisk å følge fortellingene.

Noen ganger blir man i beit for passende ord når ei bok skal omtales. Dette er ei slik bok. Jeg tror jeg må ha brukt mer tid på denne leseopplevelsen enn på noe annet jeg har lest i mitt liv. Vosganian er en rumensk forfatter med armensk bakgrunn og skriver om folket sitt slik han fikk historiene "hvisket" fra besteforeldegenerasjonen da han var barn. Alt kretser egentlig om det som skjedde i 1915, som de fleste kaller folkemord. (En betegnelse som er svært omdiskutert også blant historikere, etter det jeg har skjønt.) Fakta er i alle fall at armenere ble "utvist" fra det Ottomanske riket med makt og ført i "konvoier" ut på lange ørkenvandringer der de færreste overlevde. De som kom tilbake, fortalte sine historier, som levde videre gjennom de neste generasjonene som armenernes kulturarv.

Vosganians beretning er mangfoldig. Jeg skjønte etter hvert at det var uoverkommelig å huske alle de navngitte personene, og konsentrerte meg om dem som opptrådte hyppigst. Alle bar på minner, både sine egne og forgjengernes. Noen ganger glir minnene over i det jeg vil kalle magisk realisme. Beskrivelsene er detaljerte; her berettes det om fugler, matretter, klesplagg og sko, alt som har med hverdagslivet å gjøre for armenere i diaspora.

Også nyere historie er med: Armenias stilling som sovjetrepublikk og Sovjetunionens innflytelse i Romania, som også fikk ubehagelige følger for det armenske folket der.

Republikken Armenia er jo dagsaktuell på grunn av den pågående konflikten med nabostaten Aserbadsjan. Den gamle storhetstida som mektig kongerike under Ararat kommer neppe tilbake. Varujan Vosganian bidrar i denne boka til en bedre forståelse for et folk som gjennom de siste århundrene aldri har "hørt hjemme" noe sted. (Ett av bestefar Vosganians visdomsord gikk ut på at "hjemme" er den jorda der forfedrene dine ligger begravet ...)

Hviskingenes bok anbefales varmt - men les den sakte og med tålmodighet! (Den er forresten bannlyst i Tyrkia.)

Dette ser etter hvert ut til å bli et kraftig avvik fra den opprinnelige tråden. Jeg har fortsatt Allesjele liggende ulest, men tenker at jeg i alle fall skal begynne på den om noen dager, når jeg omsider blir ferdig med den ganske krevende Hviskingenes bok. Men innlegga om tysk litteratur er blitt mange og interessante, så jeg henger meg på med en kommentar.

Så langt jeg kan se, er det foreløpig ingen som har nevnt nobelprisvinneren Gunter Grass. Han vokste opp i Danzig, og flere av bøkene hans gir bra innsikt i Tysklands forhold til en del nabofolk, for eksempel i Blikktrommen, som vel er den best kjente av dem.

I tillegg til de bøkene som er nevnt her, har dessuten Remarque skrevet romaner fra eksil-/flyktningmiljøet i Europa i mellomkrigstida, blant annet Triumfbuen og Natt i Lissabon. Ikke nødvendigvis store mesterverk, men lesverdige og informative tidsbilder fra ei urolig tid i Europas historie.

Siden jeg har skjønt at Allesjele ikke bare handler om Nederland og Tyskland, men beveger seg en del rundt i Europa, vil jeg nevne *Stefan Zweigs Verden av i går*, som også forteller om turbulente tider i forholdet mellom folk og stater.

Jeg kunne nevnt flere, men Vannflaske er vel allerede overveldet av gode forslag. Lykke til!

Vanskelig å bedømme, siden du er helt ny her og vi ikke kan se hva slags bøker du ellers liker eller har lest, men søk på Santa Montefiore i søkefeltet "Finn en bok" øverst til høyre, så får du opp flere bøker av samme forfatter. Sikkert med liknende innhold.

Hartvig Kiran var en makeløs stemningsskaper! Her kaller han fram tårer og klump i halsen uten å bruke store og høytidelige ord!

Man kan være rykende uenig i sak, men likevel avstå fra personangrep. Denne replikken din synes jeg var ugrei.

Jeg må nesten le. Det er antakelig det nest siste eksemplaret jeg har fått, da. Med følgende hilsen fra lagersjefen:

Hei kjære kunde,
Vi har lett høyt og lavt på lageret vårt etter boken du bestilte, og vi fant den til slutt. Beklageligvis ser den ikke like fin ut som vi skulle ønske. Den bærer dessverre preg av å ha ligget på lageret vårt en stund.

Og det gjør den faktisk - utenpå. Ingen slitasje, men en del misfarging i kantene tyder på at den må ha ligget på lageret i årevis. Innmaten ser helt grei ut, men jeg venter nok enda et par dager før jeg begynner å lese.

Du skal da ikke beklage noe som helst, Randi! Det er jeg som helt uten grunn har spredd ryktet om utilgjengelighet, så skyld på meg!