Bokelskere.no

Jeg leste ut denne da jeg var på ferie og har ikke fått samlet meg til å si noe om den før nå, men jeg kan jo bare gi min fulle tilslutning og si det var en stor leseopplevelse! Det er sjelden man kommer så totalt inn i en annen verden og andre liv som man gjorde gjennom denne boken. I begynnelsen tenkte jeg at den kanskje kunne bli litt detaljert og omstendelig, men etterhvert skjønte jeg at det var helt nødvendig og at det var nettopp det som var med på å gjøre at man identifiserte seg så fullstendig.
Jeg ble også veldig imponert over hvordan forfatterinnen fikk alt til å henge sammen, samtidig som hun viste hvordan tilfeldighetene styrte. Det ante meg etter hvert at historien bygget på virkelige hendelser, og det fikk jeg forsterket av å lese etterordet der det vel går klart frem at Andras må være hennes bestefar, - så da er det vel ikke hun, men livet selv, som skapte handlingen, - men det gjør ikke boken mindre god!
Det var også veldig interessant og lærerikt å lese den, - hva visste vel jeg om Ungarn og jødenes situasjon der under krigen? Jeg har tidligere vært på en langhelg i Budapest med togtur til og besøk i Szentendre, så jeg syntes også det var interessant å gjenkjenne - sånn noenlunde i hvert fall - det området deler av handlingen utspant seg i, - selv om det ikke akkurat var lystelig.
En klar sekser fra meg!

Den der vil det ta tid å finne svar på;)Skal tenke på det!

Å ja, den hadde jeg glemt, jeg elsket den! Men likte første bind/del best, - jeg hadde problemer med å tilgi henne at hun ikke likte seg i Sverige (Norge var det vel ikke snakk om en gang!) og syntes at snøen minte om et likklede! Men Jean Baptiste Bernadotte som reddet henne fra den svikefulle Napoleon hadde en svært høy stjerne hos meg, - der han satt på hesten sin foran slottet;)
Jeg har på følelsen at jeg ikke bør lese romanen om silkehandlerens datter om igjen, - men kanskje den originale brevvekslingen, - det hørtes spennende ut!!!

Jeg må innrømme at jeg bare har skumlest denne boken veldig fort, den har kommet i hus via en lesesirkel. Jeg vil ikke gi den noe terningkast, for jeg er litt splittet i oppfatningen. Den er ikke så godt skrevet og fremstår rett og slett som en ukritisk hyllest til malerinnen Joronn Sitje. Den er full av mange mer eller mindre interessante sitater fra hennes egne dagbøker, brev fra datidens (1920-40-årenes) kulturpersonligheter og anmeldelser av hennes kunst, - men forfatterinnen skal ha ros for å ha sporet dem opp;)
På den annen side er jeg alltid fascinert av levd liv, og Joronn Sitje hadde et spesielt sådant! Hun levde bl.a. i mange år på en farm i Kenya - hvor hun f.eks. traff Karen Blixen - samtidig som hun slo an og var en kjent malerinne her hjemme. Mange av hennes bilder er også gjengitt i boken, og de hadde jeg stor glede av, og kanskje særlig når jeg visste litt om henne! Hun bør ikke glemmes, og jeg anbefaler forsåvidt boken til dem som måtte ha interesse av temaet;)

Takk for at du minnet meg om denne boken som foreløpig har stått ulest i hyllen min, - du gjorde den enda mer fristende:) - For jeg har jo vært så fristet av den at jeg har kjøpt den en gang, men det er dette med tid og prioriteringer, nå skal den få rykke opp på ventelisten;)

Veldig imponerende, - jeg rakk ikke på langt nær det jeg hadde tenkt! Men morsomt at dere leste "Den utrolige reisen", - og hadde glede av den! :-))

Boka er bygget over god gammeldags krimlest, med en klok detektiv og hans litt mer uforstående men sjarmerende hjelpegutt, og det synes jeg er trivelig:) Når jeg kalte den en "røverhistorie" tror jeg det er en måte å fraskrive meg ansvar for å godkjenne at den er helt historisk korrekt. Den handler i en spennende brytningstid og det får forfatteren fint frem, men jeg er nå likevel litt usikker på om det var sånn det artet seg, men det er ikke så farlig, - jeg kjøper'n;)

Nei, jeg ga ikke opp! Jeg synes det er en riktig trivelig røverhistorie med mer eller mindre merkverdige personer innesnødd på en gård på Jylland i den mulig skjebnesvangre overgangen fra 16- til 1700-tallet. Ikke stor og høyverdig litteratur, men den passet meg ypperlig nå:)

Jeg hadde gjort meg mange og store tanker om hva jeg skulle lese i sommer, men som vanlig gapte jeg alt for høyt! Men jeg har fått lest "Den usynlige broen" (700 sider), - en flott bok!
Ellers har jeg innimellom lest litt mer av Olav H. Hauges dagbok, og det er interessant lesing! Eneste ulempen er at jeg blir minnet om alt jeg burde ha lest;)
Og nå holder jeg på med norsk krim, Kurt Austs "Vredens dag", en skikkelig røverhistorie fra Danmark-Norge ved overgangen fra 16- til 1700-tallet.

Jeg tror hun sa det for at vi skulle kvitte oss med husmannsånd og mindreverdighetsfølelse og få styrket selvtillit, men det har tatt så aldeles av, og lyder veldig ekkelt!

Nei, jeg synes den er veldig god, - men den er jo ganske tykk da, så det tar sin tid;) I begynnelsen tenkte jeg at den var litt for omstendelig, men etter hvert vendte jeg meg til det og føler det som helt nødvendig for at historien skal bli så sann som jeg opplever den. I begynnelsen var jeg også litt skeptisk til hvorvidt en amerikansk kvinne født i 1973 kunne formidle denne tiden riktig, men jeg godtar alt, kanskje særlig fordi hun røper en så dyp kunnskap om menneskesinnet og forhold mellom mennesker. Det jeg har vært litt kritisk til er faktisk oversettelsen, jeg synes som tidligere nevnt i et innlegg at radarparet Risvik har bommet på bruken av du og De;)

Det er januar 1940, og akkurat nå er jeg stasjonert i en arbeidsleir i Karpato-Russland, - men egentlig studerer jeg arkitektur i Paris.
"Den usynlige broen" av Julie Orringer

Jeg leser "Den usynlige broen", og den oppdaget jeg fordi Brit skrev så fint og entusiastisk om den her inne! :-)

Å, så koselig det høres ut! Jeg husker jeg leste "Flukten til Watership" for gutta mine på et visst tidspunkt, og det var veldig vellykket. Jeg tror den er kategorisert som ungdomsbok.
Selv fikk jeg "Den utrolige reisen" da jeg var ca. 12 og regnet den som min første "voksenbok", antakelig fordi den hadde nokså liten skrift og tette sider. Det er altså den spennende historien om to hunder og en katts lange og farefulle reise gjennom villmarken for å komme hjem.
To dyrebøker - med paralleller og likheter til menneskelivet - er altså mine forslag.

Det var fint å høre:)

I dag kjøpte jeg meg "Herre" av Niels Fredrik Dahl i paperback.
Den handler i Christiania i 1830-40-årene og dreier seg om forholdet mellom Camilla Collett, Welhaven og altså Bernhard Herre.
Når jeg kom på denne nå, skyldes det at Dahl til høsten skal sitte "I en sofa på arkivet" (Riksarkivet) og prate om å skrive historiske romaner. Og dette er jo også en interessant tid i vår historie og et spennende trekantforhold.

Huff da, - kanskje jeg skal ta med "Rebecca" også, for sikkerhets skyld;)
Men jeg tenkte også at det hadde vært fint å ha lest litt av Aust før han og Nils Fredrik Dahl til høsten skal møtes "I en sofa på arkivet" og snakke om å skrive historiske romaner. Jeg tror Dahl skal dit pga boken han skrev om Bernhard Herre, - og nå kom jeg på at det er jo også en bok jeg gjerne skulle ha lest;)

Her må innrømmes at det nok blir noen endringer;)
Jeg har lånt Kurt Austs "Vredens dag", en kritikerrost krim fra Danmark-Norge rundt år 1700, - det hørtes så artig ut at den fortrenger gjenlesing av "Rebecca" i denne omgang.
Dessuten kom jeg på at jeg tidligere såvidt har begynt på Arnhild Skres biografi om Hulda Garborg, men at den ble fortrengt av andre bøker, - og jeg tror at det vil passe veldig bra å ta med den til fjells.
Og når det gjelder det amerikanske innslaget, tror jeg at jeg utvider det med "Shipping News" av Annie Proulx, - den får konkurrere med "New York-triologien" når den tid kommer.
Men "Den usynlige broen" holder jeg på med, og den er veldig bra!

Det er vanskelig å si, men Hamsuns "Victoria" har vel brent seg evig fast.
Ellers vil jeg også nevne en nyere historie som jeg holder på å lese nå, "Den usynlige broen" av Julie Orringer. Der er det en vakker og troverdig kjærlighetshistorie mellom en ung mann (23) og en eldre kvinne (30), - og hadde aldersforskjellen vært den andre veien hadde ingen tenkt på det som noe rart;)

Det høres imponerende ut:) Og du har helt rett når det gjelder at det varierer med hvilken fase man er i i livet. Når du nå nylig er ferdig med studiene, må du bare nyte å være ustrukturert! Men når man begynner å bli gammel og skjønner at man ikke vil rekke å lese alt man har lyst til, ender det fort med at man legger planer. Men det er jo ikke alltid de blir fulgt;) God sommer, - kos deg med det du finner i hyllen!