Morsomt at noen tente på dette, man må jo drive litt reklame;) Han har utgitt åtte bøker om arabisk kultur, inkludert ordbøker - begge veier - og bruker all sin fritid på det!
Så det gjelder å bare si noe man kan stå inne for i full offentlighet, - og det kan holde hardt noen ganger;)
Hvis man googler noen som har navnet sitt her, kommer det fort opp hva man sier, - så også ikke-bokelskere kan finne en lett her;)
;-D
En kollega av meg, opprinnelig fra Irak, har utgitt en bok om temaet, og jeg tenkte kanskje det var noen her inne med sans for religionshistorie som kunne ha interesse av den, - se i tilfelle her.
Å, ja! Scherfig anbefales på det varmeste!
Det bildeskiftet ditt var veldig artig! Jeg så på deg som en grå og streng gammel dame, men syntes jo ikke alltid uttalelsene stemte med det bildet;) Og så dukket den blide ungdommelige damen opp:D
Vi kan jo dessverre ikke vite hva de sa i norrøn tid, men i brevene bruktes ofte tittel når man henvendte seg til eller omtalte noen, f.eks. "herre" til/om riddere og "sira" til/om prester. Sigrid Undsets bruk i middelalderromanene skal visst være veldig "riktig", - grundig fundert på gamle brev.
På 16-1800-tallet brukte man også tiltalen "Eder", både når man henvendte seg til kongen (Eders Kongelige Majestet) og når min oldefar skrev brev til sin forlovede rundt 1870;) For meg høres det veldig dansk ut, men jeg er ikke språkhistoriker, - det kan jo være noe som har overlevd fra norrøn tid;)
Men det er kanskje ikke så mye brukt i sin egentlige betydning, om livet etter døden?
Jeg synes det er tragisk hvis vi må slutte å bruke ord og uttrykk fordi vi frykter at leserne ikke vil forstå dem, - da er vi jo med på å gjøre språket fattigere!
Uhu, - da blir det jo historieforfalskning;)
Er det noen her inne som har greie på det? Jeg har akkurat begynt på "Den usynlige broen" der handlingen foregår i Ungarn på 1930-tallet, mens boken er skrevet i våre dager av en amerikansk forfatterinne og oversatt til norsk av det dyktige oversetterparet Kari og Kjell Risvik.
Problemet mitt er at de lar en fattig student helt naturlig si "du" til eldre og rike mennesker, og jeg opplever at det skurrer veldig. Her i Norge ville han jo da naturligvis ha sagt "De", i Tyskland "Sie" og i Frankrike "Vous".
Så er spørsmålet: Har de ikke den tiltaleformen i Ungarn, eller er det det amerikanske "you" som henger igjen, kombinert med at "De" har falt ut av det norske språket?
Ja, jeg leste brevvekslingen og var litt splittet i synet på Bodil, - hun var jo ganske pågående og forlot sine barn ... Men det var veldig interessant lesing!
Og du hadde jo en flott leseplan selv, kos deg med barnebarn, - heldiggris!
God sommer!
Jeg har akkurat vært der en uke, og skal nok først opp igjen mot slutten av juli. Håper det blir fint der i uke 28, - god sommer:-)
Nei, men jeg husker dem godt:) Jeg har ikke slekt i Espedalen, men familien har leid Nordre Langvegg fra 1922-2000. Nå har vi en annen hytte og mange familiebånd til andre hytte-eiere;)
Aha, - du har forfedre fra Grimsrud? Adolf og Oline?
Har du slekt på Dala, da? Det er vel den eldste bosetningen, eller?
Ja, "Den usynlige broen" var det du som gjorde meg oppmerksom på, du skrev så fint om den!
Når det gjelder "Lerkehjerter" har jeg skrevet en veldig kort og summarisk mening her. Den var for søt og trist for meg, - det var liksom ikke grenser for duftende sommerblomster og elskov i Jakobs løe;) Men det var også vanskelig å få tak på hvilken genre det egentlig var snakk om, slektskrønike, kvinneliv, selvbiografi eller folkelivsskildring. Og til det vil du sikkert si at det er litt av hvert og at det nettopp er det som er fint, - men jeg ergret meg. Dessuten var det altså veldig irriterende at hun for hver kvinneskjebne tidlig gjorde det klart at det ville ende tragisk, - og det store poenget hadde jeg gjettet tidlig, hun la ut alt for tydelige spor:)
Espedalen, vest for Gudbrandsdalen, - himmelen på jorden:)
Også glemte jeg jo å si at årets bestselger, "Hel ved", allerede ligger der oppe, og der er det nok mye både kulturhistorisk og praktisk kunnskap å hente;)