Du har mye å se fram til, Ellen når det gjelder leseglede i sommer. "Den usynlige broen" er i hvert fall en bok du bør glede deg til. Men jeg ble nesten litt lei meg da jeg så at du ikke likte 'Lerkehjerter" av Margaret Skjelbred. Det er en stund siden jeg leste hele triologien, og spesielt likte jeg "Lerkehjerter" og den andre "Vildresinn". Husker jeg ble revet med og ble svært glad i personene i bøkene. De spilte på hele mitt følelsesregister og jeg husker at jeg gråt en del i den første boken. Jeg lånte bort de tre små bøkene til familie og venner, og en dag var alle borte. Ble derfor glad da jeg fikk hele triologien i "ett bind" som et tilbud fra Bokklubben. Kanskje jeg ble så følelsesmessig revet med at jeg ikke så svakhetene i bøkene. Kanskje opplevelsen blir en annen hvis jeg leser dem om igjen.
Viser 1 svar.
Ja, "Den usynlige broen" var det du som gjorde meg oppmerksom på, du skrev så fint om den!
Når det gjelder "Lerkehjerter" har jeg skrevet en veldig kort og summarisk mening her. Den var for søt og trist for meg, - det var liksom ikke grenser for duftende sommerblomster og elskov i Jakobs løe;) Men det var også vanskelig å få tak på hvilken genre det egentlig var snakk om, slektskrønike, kvinneliv, selvbiografi eller folkelivsskildring. Og til det vil du sikkert si at det er litt av hvert og at det nettopp er det som er fint, - men jeg ergret meg. Dessuten var det altså veldig irriterende at hun for hver kvinneskjebne tidlig gjorde det klart at det ville ende tragisk, - og det store poenget hadde jeg gjettet tidlig, hun la ut alt for tydelige spor:)
Sist sett
