Bokelskere.no

Dette er ingen omtale av boka, men et sitat fra avisen "Dag og Tid", der forfatteren blir intervjuet om sin siste bok, denne, og i intervjuet sier han noe som jeg synes var så godt sagt at det bør deles med bokelskere:

Dag og Tid skriver: Schoulgins forfatterskap er tufta på få emne som han stadig vender tilbake til og utforskar.

• Eg har ein idé om at årsaka til at det går så skeivt her i verda, er at me opererer med for store ideal. Sidan me ikkje greier å oppfylle måla, skapar me eit kronisk mindreverdskompleks. Me opplever at me ikkje strekk til, og denne kjensla fører til mange negative impulsar og reaksjonar. Det finst dessutan eit ulukksalig gap mellom innsikt og erkjenning. Du kan skaffe deg innsikt i mangt, og du kan oppleva å ha ei erkjenning. Du kan verta vist rundt i Auschwitz, og du får dårleg nattesvevn etterpå. Kanskje trur du at du skjønar korleis det var å vera fange der, men det gjer du ikkje. Å forstå noko med intellektet, betyr ikkje at du erkjenner det, og det skaper mykje falskleik."

Vi følger irsk-katolske Eileen fra ung jente til gammel dame.
Som 8-9åring måtte hun ta et altfor voksent ansvar for moren og faren. De har ikke stort å rutte med, og Eileen ønsker seg mer av alt når hun en gang blir voksen nok til å flytte hjemmefra.
Hennes streben etter det materielle og sosial aksept blir satt på en voldsom prøve da mannen Ed begynner å bete seg merkelig. Også sønnen blir merket av dette, noe som går utover både hans sosiale og akademiske liv.
En stor roman som får leseren til å føle. Jeg var ofte eitrende forbannet på hele familien, for senere å føle med dem i deres maktesløshet. En meget leseverdig bok!

Nok en klassiker som har fått fornyet glans med tanke på at forfatteren kom med fortsettelsen av denne boka i år.
Siden boka kom midt i de verste raseopptøyene i USA på 60-tallet kom nok denne oppveksthistorien fra et depresjonspreget Alabama på 30- tallet som en sprengladning. Boka setter søkelyset på fordommer, de fargedes rettigheter (eller mangel på sådanne) og bekriver oppveksten til guttejenta Scout på en god og detaljrik måte.
Gjennom hennes øyne tar leseren del i voldtekstanklagen som blir rettet mot en farget mann, og hvordan faren, Atticus forsvarer mannens uskyld. Atticus gir kloke svar på de mange spørsmålene et barn midt i barndommen og en til tider uforståelig voksenverden ønsker svar på. En varm, ettertenksom og viktig bok som fortjente sin Pulitzerpris, men etter min mening ikke noe mesterverk, derfor en fjellstø firer på terningen denne gangen.

Apropos Renberg, så har han inkludert Bjartur i ei liste over folk han helst ikkje ville hatt noko å gjere med i det verkelege livet. Det ser ut for at de er samstemte på dette punktet.

Nordens beste roman er store ord. Men Renberg lever trass alt av å bli lest, og då har han vel lov til å nytte store ord.

Her føler jeg et visst behov for å meddele at bokbloggere flest bokblogger ene og alene fordi de er glade i bøker, ikke fordi vi får så himla mye ut av antall klikk. Ingenting, faktisk. - Ikke av pengemessig verdi, i alle fall.

Sånn ellers er jeg selvsagt enig i at det er en kunst å ikke avsløre alt for mye av handlingen. Jeg er for øvrig ikke nødvendigvis enig i at man alltid bør fatte seg i korthet.

Harpesang er feelgood-litteratur av fremste slag. Henriksen bygger opp den ene fornøyelige scenen etter den andre, og hovedpersonen Jim Gystad er en fyr jeg kunne likt å gå på pub - eller diskutere musikk - med. Henriksens entusiasme smitter, og de små hindringene han legger i veien for Jim Gystad og de andre føles aldri mer alvorlige enn at de kommer til å løse seg. Den bittersøte slutten treffer også blink.

Dialogene må nevnes. Her er ingen innlandsmumling, hver av personene står omtrent klare og tripper med sine smellende replikker når det blir deres tur. Harpesang føles til tider mest som en film, fordi Henriksen skaper så tydelige scener og personer. (Full omtale på Sølvbergets nettsider.)

Kjersti Annesdatter Skomsvolds Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg er en liten og nær roman

samtidig som teksten er stor. Teksten gir en lengsel etter livets mening, og gir leseren et møte

med alvor iført humor. Ensomheten som gestaltes er et gjenkjennelig fenomen og noe vi

mennesker må forholde oss til og godta som en del av vår ordinære tilværelse.

Henry Hayden er en slu rev. Han er en anerkjent og bestselgende forfatter, lykkelig gift og en god venn - på overflaten. Sannheten er at Henry ikke skriver sine egne bøker, han har en elskerinne, som er gravid - Henry er faren. I tillegg truer en fare fra fortiden, men Henry vet å sno seg, og legger en intrikat og dristig plan for å redde sitt eget skinn.
Underholdende og annerledes thriller som er ganske "snill".

En fantastisk og lærerik bok. Var i Beijing for noen år siden og fikk blant annet omvisning på Sommerpalasset. Inntrykket jeg satt igjen med av Cixi var heller dårlig. Denne boken burde vært pensum i historie!

En storslagen, fantastisk god roman!

Forfatteren skriver så godt, og man rystes helt inn i både sjel og ryggmarg av denne boka.

min første Peter Templebok-men det blir ikke den siste- Knakende godt skrevet, mørk horisont men med håp og humor i synsranden , en antihelt som er det godes ridder-- flere løse tråder som kan fanges opp i neste bok --Sannhet. Den må jeg få fatt i snarest-- og sist men ikke minst Plottet er fra Australia -- så fjernt- og så nært litterært sett. Jeg prøvde å få boken til å vare--- for den var så god

"Alex" er en god krim bok. Plottet er godt og det er overraskende vendinger i boka. Samtidig er historien ganske rå og brutal, og litt trist egentlig.