Bokelskere.no

Tja, det er vel forskjell på lesere også kanskje? Leser man "kun" for å forbruke tid, - eller leser man fordi man interesser seg for hva som skjer i samfunnet rundt en f eks.

Men jeg tror jo at når man leser mye, - og leser ulike sjangere så vil man automatisk reflektere over det man har lest. Og jeg vil nå påstå at en del av den litteraturen jeg har absorbert gjennom mange år har tilført meg mye som jeg bruker i hverdagen min, både i jobb og privat. Et enkelt eksempel; jeg har lært mye om hvorfor vi mennesker reagerer ulikt på en og samme hendelse, - da kan jeg lettere "godta" og akseptere at andre sier/uttrykker seg på måter jeg i utgangspunktet ikke har noe til overs for.

Du uttrykker nok det mange mener og føler om litteratur, Ami. Likevel tror jeg at opinionen (folket, representert ved oss bokelskere, hva vi snakker om, hva som skrives i pressen osv.) er med på å påvirke hva vi (og forfattere) er opptatt av. Noe som igjen reflekteres i litteraturen. For å si det litterært: Det gjenspeiler tidens ånd.

Jeg har også sagt akkurat det du sier, at det er ikke så farlig hva forfatterne skriver om så lenge de engasjerer med sitt språk. Men jeg er ikke sikker på om det er riktig å tenke slik. Noen ganger lengter jeg etter den gode fortellingen, historien som forteller noe viktig, noe jeg kan lære av, noe som kan gjøre meg mer bevisst på viktige ting.

Jeg synes temaet er interessant fordi det forteller noe om hva vi som mennesker er opptatt av. Det har lenge vært skrevet mye av forfattere om det å skrive, om selve prosessen å uttrykke seg. (Auster, Kjærstad og mange flere jeg ikke kommer på nå.)

Det har også lenge vært fokus på nære relasjoner og indre spenninger i mennesket. I det siste kan vi ane en annen trend: den apokalyptiske litteraturen (Akkurat nå kan jeg bare komme på The Road, Brodecks rapport og Jern, men jeg vet det finnes mange flere.)

Og hvorfor liker vi fantasy? Er det fordi det representerer en flukt fra en kjedelig hverdag? Eller er vi enda mer opptatt av kampen mellom det gode og det onde?

Trender opptar meg. Det forteller noe om oss. Hva vi liker å skrive om. Hva vi liker å lese om. Jeg synes det er viktig.

Før elsket jeg bøkene? Føler at det er noe annet enn vampyrer som glitrer i solen som har fått deg til å ikke like de... Hørt på folks negative kritikk? Blandet filmen og bøkene? Nyt en bok som gir deg noe, greit nok å vokse fra det senere. Men ikke sett spørsmålstegn ved dine tidligere opplevelser slik mener nå jeg :)

Hvorfor akkurat denne boka har fått så enormt mye oppmerksomhet, er meg en gåte. Joda, jeg syntes den var ålreit mens jeg leste den, men ikke SÅ spesiell at den skulle fortjene en haug med priser - til fortrengsel for andre og - etter min mening - mye bedre bøker. Jeg ble skuffet. Var dette alt?

Jeg leste også denne boka før oppstyret rundt den startet. Mange av problemstillingene som kom opp i forbindelse med alt oppstyret, hadde knapt streifet meg mens jeg leste boka. Sånn sett synes jeg alt som skjedde etterpå var underlig. Forfatterens styrke ligger uansett ikke i de litterære kvalitetene først og fremst, men i historiene hun formidler, synes jeg ...

Bokelskere.no er ment å være et åpent og vennlig nettsted med fokus på lesing.

Vi har tenkt at hvis vi holder dørene åpne og porten vid så kan kanskje de som er for sjenerte til å registrere seg også få lesetips.

Under utvikling har vi hatt fokus på deling av leseopplevelser. Vi har tenkt som så at om noen har bøker de ikke vil at andre skal vite de liker/eier/leser, så kan de heller la være å legge dem til.

Vi har gjort det mulig å opptre anonymt for dem som ønsker, og til å legge inn fullt navn for dem som ønsker.

Kanskje vi senere vil legge til et alternativ for folk å skjule egen profil for andre enn dem man selv velger, men vi synes det først og fremst er en fordel å ha åpne dører.

Elias Rukla er en middelaldrende, lett alkoholisert lektor ved Fagerborg videregående skole. Ekteskapet med den en gang så vakre Eva Linde er heller ikke hva det en gang var.

Rukla underviser klassen sin i Ibsens "Vildanden". Foran seg har han en fullstendig uinteressert skoleklasse. De gidder ikke en gang å hilse når han kommer inn i klasserommet. Rukla provoseres over at klassen reduserer ham fra å være et medlem av åndseliten, de som virkelig har forstått saker og ting, til en totalt uinteressant grå eminense.

En bagatell som at Rukla ikke klarer å slå opp paraplyen sin ute i skolegården, utløser et sinne hos ham som får ham til å miste fullstendig kontrollen over seg selv, og dermed forsvinner siste rest av hans verdighet.

Denne boka er vanvittig god! Det kan trekkes paralleller til samfunnsutviklingen for øvrig, hvor det er slutt på at de virkelig store spørsmålene blir gjenstand for diskusjoner. I stedet er vi blitt et pludre- og kosepratete samfunn. Dersom noen virkelig har noe stort på hjertet, møtes vedkommende som regel med latter. En tankevekkende bok!

For øvrig leser Kai Remlov glitrende! Man merker raseriet hans - helt i tråd med forfatterens egen "stemme".

Og aller helst kobling mot noen andre skandinaviske databaser. Hva med det Kongelige Bibliotek for Danmark feks? Jeg leser mange danske og svenske bøker og det er frustrerende at de ikke kan bli med her...

Lesebrett-rant!

Jeg har fått prøve to lesebrett på samme tid: Kindle og Sony. Og jeg gir konklusjonen før jeg sier noe mer:

JEG SKAL ALDRI HA LESEBRETT!

Ja, jeg er bortskjemt og har iPhone, og jeg kan ikke forstå hvorfor lesebrettene ikke har touchscreen. Jeg synes skjermene er altfor grå og triste, og selve brettene er stygge å se på. Og det er for mange knapper! Hva skal jeg med alle dem? Softwaren er forvirrende og underlig satt sammen. Ikke akkurat brukervennlig.

Noe av det verste er å bla. Jeg må nesten lukke øynene hver gang, for det er direkte ubehagelig å se på skjermen (dette har med selve teknologien å gjøre, har jeg lært - selve brettet kan enkelt beskrives som en skriver, og den skriver en ny side for hver gang jeg blar om). Jeg må bla fem eller seks ganger for hver gang jeg må bla en gang i en bok. Egentlig elsker jeg å bla i bøker. Jeg blar på måfå, for å lese en side her og et avsnitt der. Jeg liker å plassere post-its i fagbøker, jeg liker å skrive i margen. Jeg streker under ting.

Jeg har også en svakhet for design. Jeg liker forsider som fanger oppmerksomheten og setter fantasien i gang. Alt dette mister jeg med lesebrett.

De er også upraktiske. De går ikke an å ha med på stranden, for eksempel, for de liker ikke sand. Ei heller går det an å legge dem fra seg på strandstolen mens du går for å ta deg en svømmetur - noen vil stjele dem. Tror du noen vil stjele en pocketbok med Marian Keyes på forsiden? Eller Dostojevskij? Tvilsomt.

Og så må de lades. Jeg glemmer å lade ting hele tiden, og det siste jeg trenger er enda en lader å bekymre meg for. Det er nok med mobiltelefon, kamera, laptop, iPod... Det er temmelig kjipt å sitte på bussen og se at du bare har litt batteri igjen, akkurat idet du leser et skikkelig spennende kapittel!

Eller en morgen når du står på t-banen. Noen dulter borti deg så du mister brettet. En bok kan du jo bare plukke opp igjen og fortsette der du slapp. Med lesebrett er du 3000 kroner i minus - det kjennes virkelig ikke ut som om de tåler noe som helst.

Har dere prøvd å lese for barn på lesebrett? Det er umulig. En bok kan teipes om en side blir revet ut. Den kan slenges rundt og sikles på. Det gjør ingenting. Ei heller har barnebøker et format som passer på lesebrett. Det gjelder også praktbøker, kokebøker, pop-ups.

Jeg tviler også på at lesebrett er mer miljøvennlig enn bøker. Ikke glem at produsenter av lesebrett lever av akkurat dette: å produsere lesebrett. Det vil komme nye brett hele tiden, akkurat som det kommer nye mobiltelefoner. Og jeg tror ikke de blir noe billigere heller. Teknologien på dagens lesebrett er ikke imponerende, og jeg vet godt at det allerede nå finnes bedre. Men produsentene vil ha noe å gå på, noe nytt å presentere til neste modell, som vi selvfølgelig alle må kjøpe. Vi kommer aldri til å rekke og lese de 80 000 bøkene noen lesebrett visstnok kan holde før brettet vi har er gammeldags og fullstendig utdatert. Vi rekker neppe å lese 80 000 bøker før vi dør, faktisk.

Når det gjelder rene kostnader, sparer forlagene 18% på å publisere ebøker. De sparer på trykk, frakt og lagring. Men dette tallet er heller ikke helt korrekt, for man trenger en temmelig stor server for å drive et ebok-bibliotek. Det koster, det også. Derfor vil nok ikke ebøker bli så veldig mye billigere enn vanlige bøker.

Kan alle komponentene i et lesebrett resirkuleres? Tror ikke det. Kan vi stole på at de har blitt produsert med miljøet i tankene? Tror ikke det heller. Hvor gjør vi av de gamle lesebrettene? Skal de sendes til Afrika, som så mange gamle mobiltelefoner? Hvor sendes de så etterpå? Junkyard Paradise? Bøker kan resirkuleres. Og de blir ikke umoderne.

Bøker sier nemlig noe om personen som leser dem. Det første jeg gjør når jeg kommer inn i noens stue, er å sjekke hva som står i bokhyllen (det gjør sikkert dere også!). Jeg kan nesten ikke forestille meg å komme inn til noen hvor det bare står en skjerm og en harddisk, hvor alle bøker, musikk og filmer ligger. Så kjedelig og upersonlig!

Til slutt har det seg sånn at jeg liker å holde i en bok. Jeg føler meg dum når jeg holder i et lesebrett. Selv om ingen ser meg. Og jeg skjønner ikke hvorfor bøker absolutt må være teknologi. De skal være nytelse. Ren nytelse.

(Alt dette sagt: Ebøkene kommer til å bestå. De rene lesebrettene vil forsvinne. Fremtiden er nok i retning av en iPad. Men markedet er umodent, få vet hva de egentlig vil. Spennende blir det i alle fall!)

Litt splittet personlighet i kveld, eller?

Lettlest, men samtidig vektig. Carsten Jensen tar oss med på en spennende reise i Vi, de druknede. Stor litteratur vil jeg nok ikke kalle det, men fornøyelig er det så definitivt. Dessverre blir den kjedeligere jo mer avanserte båtene blir, og når jeg nådde bolken om 2dre verdenskrig ventet jeg mest på at boken skulle bli ferdig.

Jeg skrev det forrige gang forumtrollet var som mest aktiv under et annet navn, og skriver det igjen nå. Jeg tror den beste måten å få bort forumtroll på, eller å få dem til å vise vanlig fokeskikk og respekt for andre, er å la dem i fred, rett og slett tie "slemme" innlegg ihjel.

Synes dette diktet er rørende med tanke på de utfordringer alle skolebarn møter, og kanskje spesielt også de tospråklige? Håpet, skuffelsen, strevet og forhåpentligvis gleden. Lykke til i letingen!

God tur, skolepike

God tur, skolepike. Med den røde ranselen som en soloppgang på ryggen og flettene lik gardiner trukket til siden for nakken din, denne hvite nonnen jeg alltid har hatt lyst til å si omforlatelse til, går du til dine første skoledager. Aniktet ditt ryker av forventning like eksplosivt fruktbar som en nybrøytet åker i regnskoglandene.

Å såmenn, vær rene på hendene og barhodete når dere med såkorg går ut på dette jordet. Jeg tror ikke kunnskapene dere kaster ut er spilt korn, men jeg vet: alt som uten baktanker, uten skepsis, umaskert og uvettig vergeløst går ut til livet med tilliten som et kostbart gulleple i hendene er hellig.

Så god tur med deg, skolepike.

(Kolbein Falkeid)

Du får ikke meg på nakken, men det var andre grunner som gjorde at jeg ikke likte denne boka. Jeg syns den er både kunstig og sentimental på samme tid; stiv og samtidig følelsesmessig inkontinent. Om noen forstår hva jeg mener med det..? Jeg syns virkelig at den renner over av følelser som formidles på en samtalemåte jeg ikke klarer å tro på. Det med babyen ble bare ett av mange irritasjonsmomenter for min del. Men jeg er ikke overrasket; jeg hadde nok på forhånd en anelse om at jeg ikke kom til å like boka spesielt godt. Av og til tar jeg feil, og ingenting er bedre, men denne gangen gikk det som jeg trodde. Jeg var full av fordommer og fikk dem bekreftet.

Du er meg en underlig skrue ;-) og ikke noe feil med det så lenge man ikke har behov for å rakke ned på andre

Har sett litt igjennom bokanmeldelser og ser at det ofte ikke nødvendigvis er ny brukere som starter en ny tråd om samme bok!! Men brukere som burde vist bedre :-)
Er ikke sikker på grunnen til dette men tror det kanskje har noe med at man er nødt til å "svare" på et annet innlegg og at de ikke føler at det de skal skrive passer som et svar til noen av de tidligere innleggene. Så kanskje det hadde vært en ide å kunne legge til et innlegg uten å nødvendigvis "svare" til noen.

For to år sidan skreiv eg dette om boka, på Forfatterbloggen.no:

Derimot har eg tenkt å nytta dei næraste vekene på å studera Søren Kierkegaard. Det kan neppe kallast unyttig. På veg heim frå Oslo sundag kveld fann eg ein gedigen murstein av ei bok om Kierkegaard- SAK. Boka var altfor diger til å putta i lomma eller pc-veska, dessutan syntest eg det ville sjå passe idiotisk ut å sitja med ei slikt verk i ventehallen. Neppe det ein kunne kalla ein flyplass- roman. Det er ok å vera pretensiøs, men det er ikkje alle stader ein bør vera det. Anyway, no har eg bestilt boka på nettet.

--

Sidan den gongen har boka vorte ein følgjesven, både som ein nærstudie av Søren Kierkegaard som menneske, men vel så mykje som ein inngongsport til tenkjinga hans. I tillegg får lesaren med seg svært mykje om dansk (og europeisk) samfunnsliv på 1800-talet.

Ein fantastisk bragd av forfattar Joakim Garff.