Bokelskere.no

En av de mest interessante tråder så langt på bokelskere.no, med gode innlegg fra lærde kvinner og menn. Her er et par synspunkter fra en amatør med Min Kamp 1 liggende relativt høyt i bunken av bøker som skal leses innen rimelig tid: - Debatt er nødvendigvis ikke i seg selv et gode, men synes i dette tilfellet å ha hatt følgende gode resultater: a) KOK har solgt, og kommer til å selge, flere bøker b) Alle fra litterater til ulitterære sladrejournalister har diskutert samme tema, hvor langt inn i seg selv kan man skrive, hvor sant er det som skrives, hvor går grensen for utlevering av andres privatliv etc. c) Vi har fått bevist at litteratur fortsatt kan bety noe. I tillegg vil tittelen henge som en skygge over min lesning, hvorfor "Min Kamp"?

Det der var ihvertfall ikke noen god argumentasjon for hvorfor "neger" bør brukes. Indianere har jo ikke egentlig røde ansikter, og det finnes ingen "gul rase". Hvorfor skal vi bruke slike misvisende og generaliserende begreper? Det sier da slettes ikke noe informativt om et menneskes røtter eller opphav at han er en "guling"?

På barneskolen hadde vi ekstemporal-lesning fra Det nye testamentet, og for en som leste godt alt før han begynte på skolen, var stotrende høytlesning kjedelig. Derfor bladde jeg litt i boka, og ble fullstendig hekta på Mosebøkene. Fantastiske og spennende historier. Jeg ble så oppslukt at jeg ikke merket frøken (som det het på sekstitallet) kom snikende innpå meg, men jeg husker fortsatt hennes rasende, bevingede ord: «SITTER DU HER OG LESER BIBELEN, GUTT?»

Hvis du har oppfattet debatten slik at noen (meg eller Kjærstad eller noen andre) ønsker å rive noen ned, har du misforstått. Jeg har flere ganger påpekt at Knausgård skriver godt. Kjærstad angriper heller ikke forfatteren, men anmelderne. At boka skaper debatt, er positivt. Det er nettopp det jeg ønsker. Og før jeg begynte å sette spørsmålstegn ved Knausgårds prosjekt, var det heller ingen debatt om bøkene her inne. Men det er stor forskjell på å bli ubetinget tiljublet og å skape debatt. Jeg er enig med Kjærstad. Jeg tror Knausgård selv heller ønsker en balansert reaksjon på hans bøker, enn en ubetinget (og ukritisk) tilbedelse.

Jeg mener også at den problemstillingen som bøkene løfter i forhold til selvskriveri, fortellerstemme, forfatter og avstand/nærhet til hovedpersonen i bøkene, er en svært sunn debatt som norske kritikere totalt har hoppet bukk over. Dette må være en problemstilling som jeg vil tro også unge Renberg er opptatt av. :)

Ja og nei.

På sitt beste (og det er ofte) er Renberg best i klassen. Han skriver effektivt og intenst, med setninger som treffer midt i hjertet og i hjernen. Sjelden lar jeg bøker gå ned på høykant like raskt som de Renberg skriver. Ja, jeg er fan. Ja, jeg elsker fortsatt Jarle Klepp. Ja, jeg kommer til å lese neste bok. Og neste bok. Og neste bok.

Men jeg skulle samtidig ønske at jeg ikke hadde lest Pixley Mapogo. Bildet mitt av Jarle Klepp ble til dels filleristet flere ganger i løpet av lesningen. Jarle har blitt en annen person enn hva jeg hadde trodd og håpet på. Hvorfor gjør han sånn? Hvorfor tenker han sånn? Jarle har vel alltid vært en surrete og ubetenksom karakter, men har Jarle Klepp tidligere vært en idiot? En idiot som det kan være vanskelig å like?

Jeg skulle ønske at bokens hovedperson hadde vært Bjarne Bryne. At datteren hans var Isabella Svendsen. At kompisene var Arne og Kjell og Ivar. Rett og slett; At boken ikke handlet om Jarle Klepp, men om en annen. En jeg ikke kjente fra før.

Helt uenig. Boka fortjener all den rosen den har fått. Særlig fordi den ble valgt til "folkets favoritt", altså ingen forståsegpåere som belærer oss lesere med at boka er bra, men den er valgt ut av leserne selv.

For meg er boka unik fordi den setter søkelyset på et globalt problem samtidig som den forsvarer internasjonal terrorisme. Det er som å banne i kjerka i disse dager. Ære være Nygårdshaug som tør. I tillegg synes jeg boka er velskrevet og har en god historie som er lett å følge. Oppfølgingsbøkene Himmelblomsttreet og Afrodites basseng er også gode bøker, synes jeg. De tre danner en helhet som setter søkelys på hva slags samfunn vi ønsker oss. Det skrives det lite om i Norge.

Jeg leste dette en gang. Hvorfor kan jeg ikke lengre huske, eller begripe. Kanskje i et fortvilt forsøk på å føle meg som et samtidsmenneske? Å fy faen. Å fy faen.