Bokelskere.no

Dessverre for oss papirelskende bokentusiaster er det nok denne veien utviklingen går. Amazon.com oppgir at de den siste måneden har solgt 183 digitale bøker for hver 100 solgte innbundne bok. Den norske bokbransjen ligger langt etter utviklingen internasjonalt! For meg er det helt perfekt! Tenk hvor identitetsløse våre hjem vil bli om noen år: Ingen fotoalbum - ingen CD-samling -ingen bøker for alt er lagret elektronisk. Skal vi spørre husverten; kan jeg få låne PC-en så jeg får se på boksamlingen din? Jeg kommer til å kjøpe bøker til krampa tar meg. Mine vegger skal være dekket av bøker! For den som eier en boksamling og en hage, mangler intet!

Jo, det finnes bra og dårlig litteratur, og det burde gå an å diskutere hva som er hva, og videre hva som er de objektive kriteriene som ligger til grunn for dette. Alt kan ikke reduseres til den enkeltes subjektive vurdering av et verk. Dostojevskij skriver bedre og viktigere litteratur enn Frid Ingulstad, og kan man si dette kan man også diskutere alt som ligger i mellom.

Og det finnes også høykultur og lavkultur, og høykultur fordrer og krever som regel mer talent og innsats. Med alle unntakene som bekrefter regelen selvfølgelig. Klassisk ballett og klassisk musikk krever mer på alle plan enn Grand Prix-musikk og den tilhørende dansingen.

Jeg vet godt hva kulturrelativisme er, og grunnen til at jeg nevner det er at den (i sin mest fundamentalistiske form) jo sier at enhver kultur må forstås innenfra og at alle kulturer gjennom dette har lik verdi. I overført betydning betyr dette at Spice Girls er like bra eller bedre enn Puccini fra en 14 år gammel jentes ståsted. Og det er de selvfølgelig ikke.

Eg veit ikkje heilt om "Finnes det noen i hele Norge under sytti som på alvor mener at dette er ei bok verd å lese?" er den beste måten å stille spørsmålet på: Det er ikkje så vanskeleg å sjå at denne bondeforteljinga av Bjørnstjerne Bjørnson fell igjennom samanlikna med mykje anna litteratur - slik mykje såkalla stor og populær litteratur i dag neppe vil tåle tidas tann. Men skriving og lesing skjer ikkje i eit vakum. Bondeforteljingane representerte, då dei kom, noko friskt og nytt i litteraturen og - viktigare - tok standpunkt for den veksande rørsla av bønder, i opposisjon mot embetsmannsveldet. Vidare kan bondeforteljingane lesast som ein fyrste etappe i Bjørnsons forfattarskap og ein føresetnad for den kritiske realismen (som Bjørnson innleiide her i landet, med "Redaktøren" og "Kongen"). Bjørnson uaktuell? Også i dag diskuterer vi ytringsfridom, kongedømme, terrorisme, religiøs fanatisme og moral. Bjørnson sine synspunkt tåler å bli med i dagens debatt - som vi sjølvsagt lyt føre ut frå dagens premissar, men aldri utan feste i historie og perspektiv framover, nettopp slik Bjørnson debatterte. Og forresten: Innleiingskapitlet, om Marit og bukken, tåler gjensyn, og bør framleis vere del av den grunnleggjande litteraturkunnskapen til norske skoleelevar.

Hvis jeg hører på musikk mens jeg leser faser jeg som oftest ubevisst musikken ut etterhvert. Dette fører til at jeg ikke kan huske hva slags musikk jeg har hørt på mens jeg har lest, men hvis jeg tilfeldigvis hører en av sangene jeg hørte mens jeg leste vil jeg huske igjen hendelser eller "bilder" fra boka.

Dette KAN føre til merkelige ting, som at jeg forbinder deler av den 5. Harry Potter-boka med Carlene Carter, men av og til blir det også gode komboer. Som at en del av den klassiske musikken jeg har på ipoden har gitt veldig fine stemninger til mange forskjellige bøker.

Du kan bare gi én stjerne til hvert innlegg - så den stjernen som stod der fra før, var nok en du hadde gitt selv tidligere. Og ved å klikke på nytt da, angrer du, og "tar tilbake" stjernen igjen. (Hender jeg glemmer sånt jeg også. Men ved å holde musepekeren over stjernen, kan du se et lite ikon, rødt med minustegn eller grønt med plusstegn, over stjernen. Det indikerer om et klikk fra deg vil gi en stjerne i minus eller en stjerne i pluss.)

Sikkert greit at det bare kan gis én stjerne pr. innlegg - det forhindrer at vi ender opp i en veritabel stjernekrig her inne...

:-)

Mine boklister består bare av mine egne bøker. Jeg har bevisst unngått å legge inn bøker jeg ikke eier selv, selv om jeg har lest dem. Jeg har jo også lånt mange bøker på biblioteket i mitt liv. Nå lurer jeg på hvordan det er med andres boklister. Hvis man har lange lister med leste bøker, men ingen bøker i bokhylla, så blir på en måte boklista litt abstrakt, eller? Jeg har tenkt på at jeg i tillegg til mine egne bøker, burde ha ei liste over leste bøker som jeg ikke selv eier. Er det noen andre her som har tenkt på det samme?

Meget interessant diskusjon. Dette tror jeg er helt avhengig av hvor leseinteressen ligger, noe som mange her nevner. Boksamlingen kan nok ofte gi en pekepinn, og på dette nettstedet ser man jo at bokelskerne kommer i alle variasjoner. Men kan man utvikle en venstreradikal holdning av å lese mye? Tja, her er vel svaret det samme... det kommer an på hva man velger, og kanskje hvor faktaorientert man er.

Selv har jeg imidlertid hatt den følelsen (spekulasjon) selv - at mange som leser mye er venstreorienterte. En sterk leseinteresse kommer av et sterkt samfunnsengasjement, og dette samfunnsengasjementet fører igjen til at man - i stadig større grad, velger bøker fra flere hyller - utvider horisonten og "blir venstreorientert" - nettopp fordi mange bøker tar opp utfordringer; nød, konflikt, urettferdighet osv.

Men, når jeg har kommet så langt i tankegangen - hva med meg selv? I de senere årene har jeg lest uttallige "venstreorienterte" bøker, politikk, om Midt-Østen, om innvandring, om konflikt generelt. Er jeg nå mer venstreorientert?

Vel, jeg leser veldig mye, og jeg er BÅDE venstreorientert OG høyreorientert. Jeg prøver (når det går an) å velge de samme historiene sett fra ulike perspektiv. Studiene begynte jeg som ganske radikal, og endte dem - sånn litt i den andre enden. Jeg leser bøker som gjør meg sint, som gjør at jeg ønsker å stå på barrikadene og rope ut, deretter slapper jeg litt av, velger en annen bok, og tenk - noen ganger forandrer jeg faktisk ståsted...

Uff, denne forvirringen - dess mer man vet - dess mer skjønner man at man ikke vet. Ignorance is [maybe] the key to happiness?

Og svaret er, vel - jeg er selvfølgelig ikke noe nærmere noe svar, eller løsning... Det varierer. Ingenting er svart/hvitt. Tror jeg har (og leser med)et venstreorientert hjerte som noen ganger skjønner at jeg må ta i bruk det høyreorienterte - et luksusproblem i et overflodsland...

Og hvem definerer hva som er "høykultur" og hva som er "lavkultur"? Hva som er bra litteratur og hva som er dårlig litteratur?

Litteratur på lik linje med musikk og kunst er subjektivt. Det finnes ikke noe "høykultur" eller "lavkultur" i litteraturen. Som Oscar Wilde sa "Books are well written, or badly written. That is all".

Når alt kommer til alt så er det opp til den enkelte å definere hva som er bra og hva som er ikke bra med boka. Så kan det være at noen kommer med følgende spørsmål til undertegnende: Men hva med "bestselgere" eller "klassikere"? Ja, hva med dem? Det at det finnes bestselgere, hvis vi bare forholder oss til litteraturen et lite øyeblikk, viser at det finnes mennesker med den samme litterære smaken (ikke noe mer), ergo det burde ikke komme som en overraskelse at en mengde med mennesker finner den samme boken (eller formen av litteratur) bra......

Det blir akkurat det samme som at mange millioner mennesker liker Miles Davis. Eller at det er mange titalls millioner av mennesker som eier Toyota Corolla. Poenget er at å snakke om "høykultur" og "lavkultur" i litteraturen er å innta en elitistisk tilnærming til litteraturen. Det å snakke om at noe er bra og noe er ikke-bra er forståelig og det skulle bare mangle - men at noe er bra litteratur gjør ikke det om til "høykultur" eller at noe er dårlig litteratur gjør ikke det om til "lavkultur".

Jeg vet ikke heller hvor du får "kulturrelativismen" fra i alt dette her? "Kulturrelativismen" er et antropologisk begrep (som det blir nevnt nedenfor), og beskrive (flere) holdning(er) til menneskekulturer og ikke litteraturen.

PS: Jeg har enkel mantra når det kommer til litteraturen: Alt er subjektivt - mer eller mindre!

Sitatet er flott. Om teksten står i boken eller på omslaget interesserer meg ikke. Ordene står står på egne bein uansett.

Det står ingen steder som jeg kan se at sitatet skal være unikt plukket ut fra en av bokens mange sider. Det står rett og slett "Har du et favorittsitat?"

Poenget med Bokelskere er at man skal kunne diskutere litteratur med andre litteraturinteresserte (det er det i alle fall for meg), og for oss er det litteraturen som gjelder. Vi bryr oss ikke om sitatene vi deler er den første eller siste setningen i boka - for det også er vel også litt uinspirert? - vi ønsker bare å dele sitater/tanker/meninger vi liker med andre! Hadde ikke forlaget valgt ut sitatet det hadde vært snakk om på omslaget av boka, hadde det likevel vært Anitas favorittsitat.

Jeg blir irritert over at noen ser seg nødt til å kommentere slik du gjorde. Poenget med det var hva? At folk ikke kan skrive ned de sitatene de liker bare fordi DU mener det kommer fra en uinspirerende kilde? Kan man heller ikke skrive sitater andre har skrevet før en selv da? Du kunne jo bare klikket deg videre istedet for å komme med en slik bemerkning, mener jeg?

Enig! Et godt sitat er godt hvorenn det står - inne i boka eller på omslaget! Uansett er jo ordene ikke våre egne, men forfatterens. At det legges til her, er flott - det hjelper meg å samle de gode sitatene, og dette er ett av mine favorittsitater (selv om jeg kanskje tenker at "Ignorance is the key to happiness"...

Flott sitat! Jeg kan ikke skjønne at det skulle spille noen rolle om sitatet er hentet fra bokomslaget eller noe man selv har funnet frem til i samme bok. Enten er det et godt sitat, eller så er det ikke et godt sitat. Det er dette og dette alene som er avgjørende for mitt vedkommende. Men kanskje noen er misunnelig på alle stjernene du har fått?

Hva i all verden har det med saken å gjøre?

En god, tykk bok som man kan leve sammen med en stund, selv om sidene flyr unna, er alltid stas. Jeg liker også tynne bøker, men jeg synes et lavt sideantall på en måte stiller høyere krav til teksten. Det skal litt til at en bok på 100 sider lever like lenge i meg som en mer fyldig bok, samtidig finnes det noen få som klarer det, og de er gjerne perfekte.

Ikke helt enig med deg der, mange av mine favourittbøker ligger på en 200-300 sider, og historiene er fullbyrdige og gode. Det kommer ganske mye ann på forfatteren som skriver. Hvor flink personen er til å utrykke seg. Jeg mener det finnes tykke bøker hvor fortellingen rett og slett er dårlig fordi fortellingen bare blir dratt ut i det uendelige helt unødvendig. Jeg husker norsklæreren min sa til meg etter en innlevert stil at det spilte ikke noen rolle at stilen var mange sider lang, når historien ikke strakk til likevel.

Jeg har alltid, helt fra jeg var ganske liten, sortert all skjønnlitteratur alfabetisk etter forfatter, akkurat som på biblioteket, men nå som jeg bor på hybel vokser boksamlingen min mer enn hylleplassen (jeg kan kaste ut skrivebordet for å få plass til en bokhylle til, men det spørs om jeg ikke heller bør sende noen av bøkene mine i eksil hos mamma og pappa). Uansett, jeg har ikke lenger plass til å sortere bøkene slik jeg helst vil gjøre det, så nå er det litt etter forfatter, litt etter høyde og litt etter farge (og noen bøker er gjemt bak de andre bøkene fordi det ellers ikke er plass til dem). Jeg klarer overhodet ikke å finne frem i bøkene mine lenger, og det er ganske trist.

Faglitteraturen hadde jeg også et fint system på så lenge jeg bodde hjemme - de var sortert alfabetisk etter emne på M. Altså var kokebøker sortert under Mat, en bok om katter under Mjauende dyr og ordbøker under Morsmålet mitt, evt. Morsmålet til noen andre hvis det var mer passende. Det bør kanskje legges til at jeg ikke var så veldig gammel da jeg utviklet dette systemet ...

Har sagt det før men gjør det gjerne igjen, denne siden er et funn. Helt enig det er en utrolig bra side.

Bokelskere blir til bokvenner, her er diskusjoner og boktips i bøttevis. Denne siden har gjort at jeg har blitt mer bevist mitt bokvalg pga andres tips, bokomtaler osv. Måtte denne siden lenge bestå!!

Helt fantastisk side. Enig med deg at man kan bli avhengig, men hva gjør vel det. En mer nyttig avhengighet finnes dog ikke. Jeg er blitt en KIKKER, elsker å titte i andres bokhyller. Folk er så kreative med å lage bokhyller. For meg har det åpnet seg en verden av bøker og forfattere jeg aldri har hørt om. Det blir ihvertfall ikke vanskelig å finne bøker å lese i fremtiden for meg (heller det motsatte). Stor takk til dem som kom på denne ideen til side!

Jeg synes faktisk det er veldig ok at en diskusjon kan ende med at "jaja, vi lesere ER forskjellige, og det finnes åpenbart ingen fasitsvar" etc. Da viser man faktisk de andre at man respekterer deres syn, selv om man er saklig uenig. Dette kan også være et uttrykk for at man ikke kommer videre i diskusjonen, og at det er like greit å gi seg mens leken er god.

Virkelig morsom blir imidlertid en diskusjon når partene beveger seg mot hverandre og evner å åpne hverandres øyne. Men da tror jeg kanskje ikke dette forumet er det rette. Jeg tenker at skriftlige mailer i en diskusjonstråd så lett kan bli misforstått, og det er ikke så lett å korrigere dette midt i kampens hete. Spesielt gjelder nok dette når det er mange deltakere på en tråd, og det kanskje er litt tilfeldig hvem man velger å svare - og det får som konsekvens at den man har valgt å svare nærmest føler seg angrepet. Mens innlegget kanskje mer var ment generelt til alle deltakerne ...

Det verste - og det ser man jo fra tid til annen her på dette nettstedet - er når folk begynner å angripe hverandre, komme med karakteristikker og andre usakligheter. Det bør man kunne unngå. Saklig uenighet er greit, men man bør også la det bli med det. ;-)

Det er kanskje LITT sært, men jeg kjenner meg igjen, selv om jeg aldri kaster bøker! Det anser jeg som vandalisme. Da gir jeg dem heller bort. Når jeg har kjøpt en pocketbok og har likt denne veldig godt, og det senere viser seg at den innbundne kommer på salg, så kjøper jeg gladelig en ny innbundet bok. Ellers plages jeg med dårligere syn etter hvert som jeg har blitt eldre, og jeg har rett og slett problemer med å lese enkelte pocketbøker fordi skriften er så liten. Av den grunn er det enkelte bøker jeg ikke får glede av - med mindre jeg får tak i brukte innbundne bøker. Et tips for hvordan du kan ta vare på pocketbøker: det finnes noe som heter kontaktplast, som man kan "kle" boka inn i. Da bevares permene pene, og den tåler også å bli lest noen ganger uten å bli seende ut som en "lørve".