Bokelskere.no

Av og til var det som jeg hørte trærne puste sakte ute i hagen og vinden stryke varmt og vellystig gjennom gresset, for angen bølget inn gjennom de åpne vinduene. Alt var vakrere og bedre enn noen gang før.

Å reise er meir enn å flytte seg frå punkt A til punkt B. Ved å reise vinn ein avstand til det daglege, og kan såleis, så merkeleg det høyrest ut, på avstand klarare sjå kva det daglege dreier seg om.

Men siden jeg la i vei på denne reisen, er det som om jeg står overfor et gigantisk puslespill, å nå begynner brikkene å dukke opp. De viser kjærlighet, hat, oppofrelse, tilgivelse, glede, sorg. Det er derfor jeg er her sammen med deg.

Føler jeg glede? Føler jeg uro? Ikke bli redd, det er ikke farlig å oppleve følelsene sine.

Bøkenes verden var lenge for meg den beste og den foretrukne av alle verdener.

Min mor mener at grunnen til at alle fine mennesker her på jord blir tatt i fra oss, er at de blir samlet for å lage et bedre sted. Det er en veldig fin tanke. Jeg liker å tenke at det er sånn. For verden er ikke et bra sted. Folk sulter, folk kriger, folk dreper, folk blir syke, folk dør.

Mine bøker har alltid tid for meg, de er aldri opptatte.

~ Cicero

Noen bøker bør en smake på - andre bør en sluke - noen kan tygges og fordøyes.

~ Francis Bacon

Man drikker av alle pytter når man ikke vet hvor kilden er.

~Alf Larsen

Jeg lengter etter deg. Et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger på snøen i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt
og taler uten ord til tomheten,
en kronisk lytter.

Dess eldre mennesker blir, dess bedre ser de ut til å synes om sin fortid og det er på en måte heldig, for så ender de fleste med å synes de har hatt et meningsfullt liv, til gjengjeld blir det vanskelig for de yngre å lære av de eldres dumheter når de i mellomtiden er omgjort til verdifull livserfaring.

Det er avhengigheten som gjør menneskene ulykkelige.

Det er noe gåtefullt mellom mennesker, noe jeg ikke får med meg.

Jeg overhørte en gang en liten samtale mellom en pike på 5–6 år og moren hennes. Piken var fullt engasjert i leken med andre barn, om moren bemerket at hjertet hennes banket så fort. Piken svarte at "det er fordi jeg lever så veldig". Dette berørte meg dypt.

Når levde jeg "veldig"? Hvilke møter med mennesker, hvilke situasjoner og opplevelser har preget meg på den måten at jeg har kunnet si, ja, da levde jeg veldig? Har mitt liv svart til forventningene jeg hadde da jeg var ung? Kanskje var det mange hindringer i veien for utfoldelse og vekst? Kriser av ulik art som satte en stopper for det jeg ville? Eller kan jeg si at – jo, jeg har levd mitt liv?

Men slik skulle jeg glemme deg: Som et tog
jeg hører i det fjerne og i det samme har glemt
Som et liv jeg har forlatt i et liv før dette
I en by ingen noensinne har bodd i. Og der en
telefon står og ringer i et tomt og mørklagt hus

Jeg tror vi burde lese bøker som sårer og gjennomborer oss.....En bok må være øksen til den frosne sjøen i vårt indre.

Franz Kafka

Vær høflig mot alle, vennlig mot mange, intim med få.

Jeg kan ikke bare være et av de menneskene han vil at jeg skal være, sier jeg