Bokelskere.no

Det er befriende å forstå også det som er smertefullt. Landskapet lyses opp og man ser bedre hvor man befinner seg. Det er ikke vakkert, men lettere å orientere seg når man ser.

...men en ting skal jeg vite når jeg dør, at da jeg følte for å skrike, skrek jeg. Det skrikes som kjent en hel del i verden, men det er ikke alle forunt å skrike sitt egentlige skrik.

Har man en veldig sår selvtillit, da spiller det ingen rolle hva slags tilbakemeldinger eller bevis du får. Da holder ingenting. Det er håpløst å fylle på med bekreftelser til et menneske som ikke greier å bekrefte seg selv.

Hvis du våger å gå inn i mørket og stå der en stund, vil du merke at du venner deg til det, og etter hvert klarer du faktisk å se.

Det gjelder å feste blikket.

Det er over. Jeg forstår det nå. Når du først har dratt skjegget av julenissen og skjønt at det er onkel Arne, er det vanskelig å tro på julenissen igjen. Så sykdommen er over.

Filosofen Heraklit sa at du ikke kan gå ned i den samme elven to ganger, fordi neste gang er både du og elven en annen. Det må være lov til å utvikle seg, å endre seg, å bli frisk.

Det er ikke nødvendig å få oppfylt alle sine drømmer for å ha det bra. Ogdet må alltid være lov til å håpe.

Hvem kan egentlig avgjøre hva som til enhver tid er en "passende" følelse ?.

Når dør de døde? Når man glemmer dem. Når forsvinner en by? Når den ikke lenger lever i minnene til dem som en gang bodde der. Når slutter du å elske? Når du begynner å elske på nytt. Slik er det.

Kjærlighet er å ville godt.

For mennesker er aldri mennesker helt alene. Mennesker er mennesker i et eller annet system. Menneskene kan endre disse systemene, men systemene kan også endre menneskene. Og skal vi forstå enkeltmennesket, må vi se både på den enkelte, og på helheten. Vi vil nok aldri forstå alt da heller, men kanskje litt mer enn om vi holdt oss til diagnosene. For diagnoser kan bare beskrive. Skal vi forstå, må vi se på menneskene.

Et menneske er et vesen som er seg bevisst sin eksistens. Den forsvinner når man sover, bevisstheten, og i en forstand opphører man altså å være menneske når man sover. Søvnen reiser eksistensielle spørsmål, akkurat som døden, uten å være like endelig: Hvor blir det av meg når jeg ikke er her?

Smilet, varmen, den sprudlende gleden vil leve. Kjærligheten du ha oss kan aldri dø.

Å stole på andre handler mest om hvor trygg man er i seg selv.

Smil koster mindre enn elektrisk lys- og lyser likevel mer opp hjemme.

Reiser er den beste måten å utdanne seg selv på.

Karl Julius Weber