Hvis du kan finne en slik person, en du kan holde rundt og lukke øynene mot verden sammen med, da kan du prise deg lykkelig.
Jeg er litt nysgjerrig på om det at dere er på denne siden påvirker måten dere leser på?
For min del merker jeg at det påvirker endel i positiv retning! Det å skrive ned gode sitater fra bøkene gjør at jeg tenker mer igjennom det jeg leser og får en bedre leseopplevelse. Jeg synes også det er artig med lister over hvilke bøker jeg leser til hvilken tid, og at det er morsomt og gå tilbake og se mine egne omtaler av bøker det er lenge siden jeg har lest og terningkast.
Det å trille terning og skrive omtaler gjør meg og mer bevisst på hva jeg faktisk mener om bøkene.
Medlemskapet mitt her gjør også at jeg oppdager endel andre bøker enn hva jeg kanskje ville lest ellers.
Så hvordan påvirker det deg?
Eller påvirker det deg ikke i det hele tatt?
Jeg glemmer heller ikke første møte med Oline og Peter, og Margret. Har fortsatt bøkene i hylla :)
Du er ikke alene. Bortsett fra påskekrimmen på NRK1 har jeg lest 4 bøker om "Folket på Innhaug" (Anne Karin Elstad) i påsken. En like stor leseopplevelse nå som for 30 år siden.
"Livet er for kort til å brukes på hat og trangsynthet. Når man møter det gode, grip det med begge hender."
Jeg tørker tårene etter å ha lest siste side i "En mann ved navn Ove". En fornøyelig og rørende litt dypere feelgood om den 59-årige grinebiteren Ove, som temmelig motvillig holdes i vigør av naboene. Ove vil bare at det skal være litt orden på sakene. Til tross for at han er kranglete og vanskelig, kan man ikke la være å verdsette Oves mange god egenskaper og helstøpte natur - som kommer til uttrykk gjennom store og små situasjoner. Mange vil nok kjenne igjen trekk fra seg selv eller noen de kjenner. Veldig veldig fin bok! Denne kan leses av mange - og kan også verdsettes av svigerfedre som normalt holder seg til krim og krigslitteratur. Spent på å høre om andre også liker den!
«Den som dømmer for tidlig, dømmer seg selv,»
Det er ingen grense for hva enn kan lære, bortsett fra de grensene vi trekker opp i vårt eget hode.
alt har sine grenser, også gode egenskaper.
Var det ikke sånn det var, at det like gjerne kunne ha blitt noen andre? At det bare falt seg sånn, at det ble meg? At det var meg du hadde for hånden, den gangen du syntes tiden var moden?
Vakker og rørende historie, lært mye om India jeg ikke visste
Jeg starter på gjenlesning av "Innhaugfolket" av Anne Karin Elstad og gleder meg stort. Parallelt skal jeg lese ferdig "Hjemkomsten" av Jonathan Odell. Jeg ønsker alle bokelskere her på siden en god palmehelg som sikkert er starten på påskeferien for mange. Enjoy
Det er en villfarelse å tro at barndommens store følelsesmessige påkjenninger blekner med tiden. Det stemmer ikke. Man lærer å kontrollere og undertrykke dem. Men de blir ikke mindre. De bare skjuler seg og trekker seg tilbake til mindre synlige kroker. Når man er så uheldig å snuble ned i slike avgrunner, er smerten forferdelig.
(...) det vakre er alltid innan rekkevidd, det er bare å strekke seg ut og ta på det.
...jeg tenkte på hvor ofte de spørsmålene vi stilte hverandre, i vikeligheten var de spørsmålene vi ønsket å bli stilt selv.
Det er øyeblikk da en slags klarhet kommer over en og man plutselig kan se gjennom murer og inn i en annen dimensjon, inn på noe man har glemt eller valgt å skyve unna for å kunne fortsette å leve med de mange illusjoner som gjør livet, og spesielt livet sammen med andre, mulig.
Maria Magdalena har fanga interessa mi. Kven var ho eigentlig?
Etterkvart har eg funne fleire bøker om henne, både ved hjelp av nettet og biblioteket. (Er imponert over velviljen på biblioteket!!) Emnet er omfattande...... får kanskje aldri vite kven ho verkeleg var, sidan så mange har ytra så mange ulike teoriar.
Kom inn
Kjære venn, kom inn.
Kjære, vakre, vene, søte, snille, gode deg,
kom bare inn.
Ta broddene av.
Heng rustningen ved døren.
Dette rommet er åpent,
og det brenner lystig i ovnen.
Bær en kubbe til bålet.
Ta klærne av,
det er varmt.
Jeg er like naken som deg,
like redd som deg,
så kom inn!
Sett deg ned
og fortell meg alle ting.
Sorg beveger seg ikke fremover langs en rett linje, den snor seg i et ulendt terreng, hvor du noen ganger må opp over fjelltopper, andre ganger flyter du stille med strømmen.
Det nytter ikke, Trot, å tenke på det som var, hvis det ikke øver noen innflytelse på det som er.