Jeg skal DEFINITIVT på Mammutsalget og der har jeg ment å kooooose meg! Elsker bøker, lukten av de, smaken, følelsen! :) Blir å kjøpe noen bøker, tenker jeg, har allerede bladd meg gjennom avisa og ble sånn måtelig fornøyd. Den er jo smekkfull av akkurat de samme bøkene som ifjor?! Jaja, bøker i mitt hjerte! :)
Ingen straff i verden ville uansett stått i forhold til skaden Breivik forvoldte, men kanskje er det blitt tydeligere hva son er styrken i det norske samfunnet. I det året jeg har arbeidet med denne boken, har jeg snakket med mange mennesker. Et sitat står igjen. Det handler om tillit.
En gang var du tryggheten, mor. Altet. Universet som omga meg. Det fantes ingen bølger i akvariet, bare deilig, fuktig varme. Og næring. Jeg kunne høre pulsen din, og du kunne kjenne de myke sparkene mine. Mamma. Er du der?
Så tag mit hjerte i dine hænder
Så tag mit Hjerte i dine Hænder,
men tag det varsomt og tag det blidt,
det røde Hjerte - nu er det dit.
Det står så rolig, det slår så dæmpet,
for det har elsket, og det har lidt,
nu er det stille - nu er det dit.
Og det kan såres, og det kan segne,
og det kan glemme, og glemme tit,
men glemmer aldrig, at det er dit.
Det var så stærkt og så stolt, mit Hjerte,
det sov og drømte i Lyst og Leg,
nu kan det knuses - men kun af dig.
~ Tove Ditlefsen
Det første møte
Det første møtes sødme
det er som sang i skogen,
det er som sang på vågen
i solens siste rødme, -
det er som horn i uren,
de tonende sekunder
hvori vi med naturen
forenes i et under.
Nærhet
Jeg kan bære din sorg
ett stykke på veien
og åpne min glede i din
Men jeg kan ikke leve ditt liv
eller dø din død
Vi kan bytte blikk
og kjærtegn, Veksle ord
og krefter mellom oss
Men du er ikke meg
Og jeg er ikke deg
Derfor kan vi finne frem
til hverandre, for å være
oss selv hos hverandre
en liten stund i tiden
~ Stein Mehren
På mine gamle dager har jeg kommet fram til at det ikke handler om substantivet kjærlighet, men om verbet å elske. En handling. Lik vannet følger den sin egen strøm. Hvis man virkelig elsker, bobler det så sterkt fram at det flommer over hvis man forsøker å demme det opp. Til og med i atskillelsen, til og med i døden, beveger og forvandler kjærligheten seg. Den lever i minnet, i en berøring, en lukt, et sukk. Den forsøker å etterlate seg et avtrykk, som en fossil i sanden, et blad brent ned i stekende asfalt.
Jeg har faktisk ikke sjekket det i år, og ikke skal jeg heller. Jeg skal lese opp alle de bøkene jeg har liggende før jeg kjøper nye bøker.
Tre av de sterkeste bøkene fra virkeligheten jeg har lest er : "Vannliljen" av Hanne Dahl, "Skadet" av Cathy Glass og "Jeg tenker nok at du skjønner det sjøl" av Jon Gangdal.
Jeg tror de to mest betagende kjærlighetsromaner jeg har lest er: "Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede" av Jan Wiese og "Himmelgraven" av Xinran. Men det er kanskje ikke den type kjærlighetsromaner du tenker på. Jeg mener, i disse bøkene er det ikke mye kliss, men en stor, dyp og ekte kjærlighet, riktignok ikke med lykkelig utfall.
Kjærlighetsromaner er langt fra min favorittsjanger, derfor har jeg en som kanskje noen kommer til å protestere på at jeg setter i den båsen. Det er selvfølgelig mye mer enn en kjærlighetshistorie men jeg synes den kvalifiserer allikevel. En av mine favoritter må derfor bli
Anna Karenina av Leo Tolstoj.
Det er heller ikke mulig å snakke om kjærlighetshistorier uten å nevne Romeo and Juliet av William Shakespeare. Det er vel ikke en roman, men jeg vil allikevel nevne den som en av mine favoritter.
Underlig hvor vanskelig det er å oppfatte det ansiktet en kjenner best. Lik landskap du aldri har spurt deg selv om himmelrettingene i. Et landskap du er født i og som du må reise langt bort for å se.
Fornøyelig og sprudlende kriminalkomedie, med mange morsomme situasjoner og replikker. Les gjerne mer i bloggen min: http://artemisiasverden.blogspot.no/2013/02/fornyelig-om-svenske-kriminelle.html#more
Denne boken fikk meg til å tenke på sansene og kjærligheten. Jeg likte godt historien og som alle godt fortalte bøker ble den litt for kort. Følte virkelig med hovedpersonene
Jeg leser lite fantasy, ellers leser jeg det meste! Som tidligere bokhandler måtte jeg lese nesten alt som kom, men jeg hadde ei ung jente ansatt som leste fantasy, så hun kunne anbefale den sjangeren. Bøker tar en stor del av hverdagen min, og jeg elsker det!
Jeg har lyst å skrike,hyle og gråte..alt på en gang...Alt denne jenta har gått igjennom er rett og slett grusomt,for grusomt til at vanlige,normale mennesker kan skjønne det.Og at en mor kan gjøre sånne ting mot sitt eget barn..det er utenfor min fatteevne.At ting som dette har foregått i min egen hjem kommune er utrolig rystende,og som helsepersonell syns jeg det er rystende og skammelig at barnevernet,skolen og samfunnet kan svikte så grovt..at det er mulig å få så mange bekymringsmeldinger fra så mange ulike personer og ha så tydelige bevis på vold og overgrep,og likevel ikke gjøre noe.Dette er historien om ei jente som har overlevd vold,overgrep og incest..og som likevel er sterk nok til å gå videre i livet,og som til og med klarer å dele opplevelsene sine med oss.Det syns jeg er utrolig imponerende og noe det står stor respekt av! Dette er en lærerik bok,og en påminnelse til alle om at alle..ALLE..mistanker om overgrep og omsorgsvikt mot barn SKAL meldes fra om..uansett om det er bare en svak mistanke,og uansett om man har bevis eller ikke!
Barna er blanke ark, og vi foreldre skriver på dette arket med alt vi sier og gjør.
Kan ikke være mer enig! Arnaldur Indridason er en fantastisk forfatter. Skriver bra, og i tillegg er det god spenningslitteratur.
Jeg anbefaler deg å lese "La meg synge deg stille sanger" av Linda Olsson. En vakker og tankevekkende bok om vennskapet mellom en ung kvinnelig journalist og en eldre kvinne som betraktes som veldig spesiell (heks). Romanen bergtok meg.
Et kupp der hvis det ikke blir utsolgt, har brukt å ha forferdelig uflaks sånn. Men de fleste blir jo ikke det, så spennende!