Jeg ønsker å være åpen for flest mulig sjangre, men likevel er det ting jeg leser mindre av .f.eks. krim, samtidslitteratur og chick-litteratur. Nå når jeg studerer leser jeg også mindre av dikt og klassikere (andre klassikere enn de som er relatert til studiene), men det kommer av at jeg ønsker å bruke tid på å tenke over dem og forstå dem. Da blir det ofte til at jeg heller leser lettleste ting som f.eks. fantasy og tegneserier på fritiden. Enkelte av dem synes jeg er veldig gode, andre leser jeg mest for å slappe av og tenke på noe annet. Jo, også leser jeg betraktelig mindre norsk litteratur i de periodene jeg ikke har tilgang til et norsk bibliotek.
Jeg leser ikke serieromaner/kioskromaner og ikke sciene-fiction og fantasy. Heller ikke kjendis- og kongestoff. Ellers er jeg vel "altetende" tror jeg, men er nødt til å veksle mellom sjanger. Da jeg leser en del fagstoff så er jeg bare nødt til å "slappe av" med f.eks. krim. Og når hodet er helt på "bærtur" kan jeg finne meg noe "chic-lit-greier". For "noe" må jeg alltid ha å lese.
Er det ikke deilig å ha blitt såpass "gammel" at det ikke lenger spiller noen rolle om vi ikke følger trender, bestselgere og "folkets røst" Som ung kvinne var det viktig for meg å lese det "alle andre" leste. Jeg er selvfølgelig lydhør til andres anbefalinger i dag også, men jeg er mer opptatt av (slik du beskriver) bøker som passer den livsfasen jeg er i, årstid, sinnsstemning o.a.
Noveller, kjendisbiografier, fantasy og reiseskildringer, det leser jeg omtrent aldri. Tidligere leste jeg en del Margit Sandemo - og den type litteratur (når jeg gikk vg. - og det er det noen år siden....), men disse greier jeg ikke lengre.
Begynte en gang på en reiseskilding av en engelsk offiser, den var ulidelig kjeldelig - og når siste side var vedt hadde ingen ting hendt - jeg fikk heller ingen "bilder" i hode fra reise eller omgivelser. Bestemte meg for at dette gjør jeg aldri igjen. Har kanskje gått glipp av noe?
Jeg har aldri lest kjendisbiografier, det kommer jeg heller ikke til å lese noen gang. Men ut over disse begrensninger er jeg bort i mot altetende - eller heter det altlesende? ;-)
Mørket gjør stillheten mer trykkende, det er som om hele byen holder pusten.
Mennesket kan ikke alltid leve på drømmen om i morgen.
Jeg leser ikke så mye sci-fi og heller ikke noveller og dikt. Men stort sett så leser jeg det aller meste. Er ikke så opptatt av sjangre så lenge boken virker interessant på noe vis.
Jeg leser svært få novellesamlinger, og de jeg leser liker jeg som regel dårlig eller midt på treet. Enten har jeg bare vært uheldig med valget av de jeg har lest, eller så er det bare en teksttype jeg ikke forstår meg på/får noe særlig ut av :o)
Jeg leser nesten ikke krim, lite norsk litteratur, lite samtidslitteratur og overhodet ikke "nye dameromaner". Jeg er derimot svært glad i de sjangerne som folk ellers i tråden ser ut til å lese minst av (noveller, lyrikk, science fiction, fantasy).
Så fylt av varme, tro, håp. Fantastisk ! Innholdet om Tin Win og Mi Mi er kanskje trist, om to mennesker som er så inderlig glad i hverandre, men ikke får hverandre før etter mange år. Det kan virke vondt at de måtte vente så lenge, men kjærligheten hadde aldri veket fra dem. Også var det interressant å følge dagliglivet i Burma.
Jeg leser svært sjelden fantasy.
Jeg leser aldri sci-fi.
Min filosofi er at en god bok er en god bok, jeg prøver derfor å ikke ha så store begrensninger på sjangre. Opp gjennom har jeg opplevd å like bøker fra sjangre jeg tidligere har holdt meg unna, jeg liker derfor å se på meg selv som altlesende. Skal jeg allikevel være helt ærlig så er det en sjanger jeg sjelden får noe ut av og helst holder meg unna, det er romantikk og spesielt romantisk komedie.
Jeg er stort sett altetende/ -lesende. Men holder meg langt unna krim og fantasy.
Historie og kjendisstoff er vel det jeg så og si aldri leser. De siste årene har det også blitt lite vanlig skjønnlitteratur. Og romatikk har jeg vokst fra ;)
Fantasy og Sci-fi interesserer meg midt på ryggen, så de bøkene åpner jeg ikke engang!
Jeg leser lite lyrikk, selv om jeg er veldig glad i det. Jeg tror det kommer av at jeg hovedsaklig leser for å koble av, og da vil jeg ha noe som innholdsmessig er lett tilgjengelig. Lyrikk krever mer av meg, og blir dermed ikke tatt fram.
Også leser jeg mindre klassikere, men når jeg leser, er det ofte engelsk/amerikanske klassikere som jeg hører på lydbok.
Science fiction, fantasy og biografier. Det er så vanvittig mange andre bøker som frister mer og tiden strekker ikke til. Må også ærlig innrømme at det ikke er noe stort offer for meg å la være.
Vanlig skjønnlitteratur, synes det er gørrkjedlig. Har lidd meg gjennom de obligatoriske på skolen, men der stopper det.
Det jeg leser minst av er vel science fiction og lyrikk. Hvorfor det aner jeg ikke .... Det har bare blitt sånn:)
Leser egentlig lite fantasy og sci-fi, selv om jeg vet at det finnes mye bra der. Det jeg ytterst sjeldent leser er moderne norsk skjønnlitteratur