Jeg må si jeg beundrer din evne til å filosofere nokså vidt trass din unge alder.
en bok jeg anbefaler alle å lese. godt skrevet
Døm aldri dagen før solen er gått ned.
Ethvert tap i livet ser jeg på som å legge bort
gamle klær
for å ta på meg nye.
Og de nye klær har alltid vist seg å være bedre
enn de gamle.
De ord som opplyser sjelen,
er mer verdifulle enn edelstener.
Hver sjel har sin egen vei i livet.
Hvis du ønsker å følge en annens vei,
må du låne hans øyne for å se den.
De mest bortkastede av alle dager er dagene uten latter.
~ E.E Cummings
Måtte livet alltid ha nok skyer til en spektakulær solnedgang
når du kjøper maaange nye bøker på salg, selv om du har maaange bøker på vent allerede. Og gjett om jeg elsker det :)
Når du snubler i fjellet av bøker på gulvet fra før du la deg, midt på natta når du skal på do og tryner i døra. Da er du definitiv bokelsker. Håper at ihvertfall noen geniale personer forstår hva jeg mente.
At man har bøker oppå kjøkkenhyllene. Er det flere enn meg som har det?
Når du kjenner at du dør bittelitt inni deg når andre ikke synes om bøker du selv elsker? ;)
For en fantastisk bok! Man får virkelig kjennskap til datidens India, sett fra både de innfødte og britenes side. Jeg ristet oppgitt på hodet mange ganger over begge folkeslagene og ble helt målløs over hvor rå og ubarmhjertig mennesker kan være overfor hverandre. Denne boka må leses, en anmeldelse vil aldri kunne gi den omtalen De hemmelige barna fortjener. Samtidig gleder det hjertet mitt å vite at det alltid har vært, og vil være, slike som søster Margaret.
Livet smiler til Josef og Lenka. De er forelsket, og vandrer gjennom vakre Praha uten en eneste bekymring om framtiden. Men framtiden blir veldig dramatisk for det unge paret, og da 2. verdenskrig er et faktum rekker de bare å gifte seg før de skilles, men bare for en stund - tror de...
50 år senere befinner Josef seg i barnebarnets bryllup i USA. Han synes at den eldre damen som er bestemor til bruden virker underlig kjent. Uten å presentere seg, ber Josef om å få se på underarmen til damen. Perpleks og nølende viser hun fram armen med tatoveringen av fangenummeret fra Auschwitz. Josef nøler ikke - "Lenka det er meg, Josef. Mannen din".
En gripende, rørende og grusom historie som fortjener mange lesere!
Den som gir kjærlighet, får selv kjærlighet. Den som forstår, blir forstått. Den som trøster, får selv trøst.
Hvor ofte forteller vi vår egen livshistorie? Hvor ofte foretar vi tilpasninger, utbroderinger, gjør sleipe forkortelser? Og jo lenger livet varer, desto færre omkring oss kan utfordre framstillingen vår, minne oss om at livet vårt ikke er livet vårt, men bare historien vi har fortalt om livet vårt. Fortalt til andre, men - i all hovedsak - til oss selv.
Ord er tårer som er skrevet.Tårer er ord som har trang til å strømme fritt.Uten dem har ingen glede lys,ingen tristhet slutt.Så derfor takker jeg for dine tårer.
... Tenker at alt får vente. At iblant er det best å gå sidelengs for å komme fremover hvis man vil unngå å miste fotfestet.
Nydelig, spennende og anderledes. Og passe rar:)
Rett og slett fantastisk! Satt klistret til sofaen med den to kvelden på rad. Koste meg skikkelig!