Bokelskere.no

Det er gjennom lidelse man utvikler seg, gjennom lykke man hviler.

Tiden leger ingen sår, den bare gjør dem mindre synlige.

Kvar og en av oss har ansvar for å verne om det gode og leve i tråd med det livsmønsteret vi ønsker å leve etter.

Jeg er ikke redd for å dø. Men jeg vet at mange frykter døden. Det er helt naturlig. Det er trivelig å leve, derfor føles det unødvendig å forlate denne verden. Men det hadde vært trist om døden ikke fantes. Da ville det blitt mye ensomhet. Vi må glede oss over de dagene vi får, og heller tenke på at vi må gi plass til nye generasjoner.

Jeg tror at døden byr på noe bedre enn livet. I livet utvikler vi oss til noe bedre fra fødsel til død, så hvorfor skulle ikke denne utviklinga fortsette?

Døden er ingen avslutning, det er bare en forflytning.

Når du gir noe, får du alltid mer tilbake.

Hvis du ikke leser, må du tenke alt sjøl, og det er ikke alltid nok.

Lykke er ikke en medfødt egenskap, den må vi selv skape gjennom våre egne gjerninger.

Alle har vi våre tunge stunder. Dager hvor meningsløsheten kommer krypende og vi synker inn i kynisme og ironi. Dager hvor vi slutter å tro på kjærligheten og på at alt vil gå bra til slutt.

Det er mange ting som kan gjøre folk syke. For eksempel ensomhet. Jeg har møtt mange ensomme mennesker. De sier ikke alltid så mye, men jeg merker at de sliter. Ensomheten kan ta herredømme over dem. Det beste vi kan gjøre for ensomme mennesker, er å stille opp, lytte og være et medmenneske.

Tenker man for mye på sykdom, kan man bli syk av det også. Min erfaring er at det er de som er mest redde for å bli syke, som oftest blir syke. Selv om ingenting tilsier at de har noen sykdom, begynner tankene deres å lete etter den sykdommen de mener å ha. Dette er i seg selv en sykdom, og den må ha legebehandling slik at den ikke utvikler seg videre.

Vi er som speilbilder av hverandre. Alt er ett, og alt er som det skal være.

Du må aldri dømme deg sjøl. Det sier jeg til alle. Det fører til elendighet.

Det blir ikke folk av oss uten samvær med andre.

Handling er språk. Ord er spesialtilfeller av handling.

Det blir ingen utvikling hvis alle tenker likt.

Forsoning er nødvendig for å komme videre i livet. Både offer og gjerningsperson trenger det. Hva ligger det så i dette begrepet? Min forståelse av forsoning er å kunne leve videre med det som har skjedd. Akseptere hva som faktisk har skjedd, men ikke akseptere handlingen.

Å leve videre med et innestengt hat gjør livet dårligere. En plasserer seg selv i et fengsel.