Bokelskere.no

Jeg selv er ikke noe voldsom fan av serieromaner. Men det har med personlige preferanser å gjøre. Jeg ELSKER Sagaen om Isfolket feks, selv om den jo også er en romanserie. Men for meg er det enkelt. Bøker er bøker, litteratur er litteratur. De kommer i forskjellige genre på lik linje som film og musikk. Å si at serieromaner ikke er ekte litteratur blir like dumt for meg som å si at jazz ikke er ekte musikk fordi jeg ikke liker det. Synes det er synd det skal være så mye snobberi ute og gå. At det ikke kan være plass til alle uansett genre.

Dette er en soleklar sekser! Som jeg gråt da jeg leste denne.... hvordan går det an at verden blir så urettferdig?! Historien Kristoffer forteller, treffer meg rett i hjertet. Det er grusomt, vakkert, rørende, dramatisk, brutalt, ærlig og filosofisk på samme tid. MÅLLØS. LES. NÅ!

Serieromaner har jeg egentlig ikke noe forhold til og har derfor ikke noe behov at de blir anerkjent som noe annet enn bøker. Forfatterne av de derimot, der har jeg større problemer med å se hvorfor de skal holdes utenfor "det gode selskap". Disse forfatterne har gjerne utgitt flere bøker enn de fleste og som du sier selger de veldig bra, så hvorfor er de ikke gode nok for Den norske forfatterforeningen? Det blir bare snobbete for min del.

Jeg støtter deg jeg :) Alle er vi forskjellige, men er ikke all litteratur underholdning da ?(bortsett fra faglitteratur) Det spiller vel ingen rolle om man leser Hamsun eller Margit Sandemo, det er en historie fortalt uansett sjanger. Jeg har lest bøker av begge jeg! Jeg husker en gammel lærer som datteren min hadde på barneskolen, hun sa at det er ikke så viktig hva man leser, men at man leser. Les det du vil og vær stolt av det!

Jeg har fått låne En mann ved navn Ove. Jeg gleder meg til å sette meg ut i sola og lese den :)

Min kamp 1, den tredje boken i Matched-trilogien og kanskje a Clash of kings, og/eller kanskje noe annet :o) Vanskelig å si hva jeg ender opp med å fokusere mest på. Det er for mye gøy å velge blant.

Vi hadde den første boken i Sagaen om Isfolket på pensum det andre året i litteraturvitenskapdelen på bibliotekstudiene:)

Jeg er for øvrig enig med deg om at serieromanene er litteratur på lik linje med annen type litteratur, og ikke bør diskrimineres fordi det streber etter å underholde framfor å være "revolusjonerende". Hvem er noen, litteraturvitenskapere inkludert, til å kunne bestemme hva som er "riktig" nok litteratur? Det finnes ikke noe enkelt og ensidig svar på det.

En periode så hadde jeg en nesten opprørsk trang til å omfavne alt som ble sett på som lavkulturelle litteraturtyper. Jeg irriterte meg grønn over at mine forelesere trakk fram statistikker som snakket om at mennesker med lavkulturell bakgrunn er mer tilbøyelig til å lese lettere kultur, og at høyere utdannede leser mer klassisk og tyngre litteratur. Men jeg konkluderte etterhvert for meg selv at det bare var statistikk, en måling, som er interessant i sosialantropologisk forstand, men som ikke sier noe om hva som er galt eller riktig å hverken lese eller formene. Jeg finner glede i så mye forskjellige bøker, de har alle noe å gi på ulike plan for den som måtte være åpen for det. Og jeg håper at jeg i alle fall kan være respektfull ovenfor andres valg både i forhold til hva de foretrekker og ikke foretrekker. Det er berikende både for min egen del, og forhåpentligvis for dem jeg måtte kommunisere med.

Når det er sagt så sier det vel mer om forfatterforeningen som har sine såkalte kvalitetsprinsipper og regler enn om seriebokforfatterene at de ikke en gang klarer å se at det er store variasjoner innenfor denne genren som all annen litteratur, og at det er en kunst å klare å engasjere og holde på så mange lesere gjennom en rekke bøker.

Fin. lettlest og rørende bok om relasjoner, tap, sorg, nytt liv, håp-

Porselenspiken handler om Kristin som starter sin egen restaurant Små gryter i Åndalsnes. Det var forventet at hun skulle ta over gården etter sin far, men det ønsket hun ikke. Boka tar for seg oppstarten av restauranten med ansettelser og det som skal til. Samt de relasjoner hun bygger med sine ansatte, da spesielt Bengt, kokken, og Martha, en skadeskutt jentunge. Kristin utvikler et omsorgsforhold til Martha som blir mye mer enn et sjef-ansatt-forhold, og via kontakten med jenta kjenner Kristin på sine egne tap og savn i livet. Martha er et tidligere barnevernsbarn, med en ruskarriere bak seg, men som nå satser alt på å starte et eget nytt liv uten dop og fanteri. Martha viser seg å være flink i restauranten selv om hun kan være litt for tøff og direkte overfor enkelte gjester..

Jeg vil ikke fortelle mer om handlingen her for da er det lett å røpe for mye.

Jeg synes Porselenspiken er en hederlig og god andrebok fra Gunn Marit Nisja. Historien er spennende, varm , vakker og trist, og Martha beskrives troverdig. Jeg undrer meg en del i starten over det sterke hjelpebehovet Kristin har overfor Martha, og trekker et lettelsens sukk når dette etterhvert blir problematisert i boka. Det kommer også frem antydninger til motiver for dette. Før det kunne jeg bli litt irritert over den naive Kristin. Jeg synes også starten av boka er litt treg. Det blir litt oppramsende i jeg-form når det gjelder Kristins historie samt om oppstarten av Små Gryter, men dess mer lidenskap og sjel som kommer inn i historien, dess bedre flyter boka. Språklig sett er det enkelt og lettlest, med en del fine metaforer. Porselenspiken er absolutt en leseverdig roman om familierelasjoner, tap og sorg, og om å følge sine drømmer og hva som kan knuse dem. Dette var en bok som rørte meg veldig etterhvert. Jeg tipper at også denne romanen av Nisja vil få mange lesere utover høsten.

For orden skyld, opplyser jeg om at jeg har fått tillatelse av forfatteren til å skrive blogginnlegg om Porslenspiken før utgivelsen, samt at forlaget ikke innga protester da jeg spurte om jeg kunne gjøre det.
les gjerne mer i bloggen HER

Hyggelig og artig sommerlesning om ei som ikke tar seg sjøl så alvorlig.

Jeg har lest mange bøker om grusomme overgrep, allikevel blir jeg like oppgitt og kvalm hver gang. Det gjør vondt å lese den men jeg synes det er viktig å utfordre seg selv,det er dessverre ikke alle som har en trygg barndom og de historiene fortjener å fortelles.

Den vanligste grunnen til at overgrep og misbruk ikke blir oppdaget er fordi barnet ikke tør å fortelle om det, i denne saken er ikke det tilfellet. Her er det barnevernet som svikter på den verst tenkelige måten, det er ikke mulig å ikke bli forbannet på alle de personene som lar seg lure av moren. Det er ingen tvil om at overgriperne har en koblingsfeil, jeg har mye større problemer med å forstå at myndighetspersoner kan la det skje.

Det er hjerteskjærende å lese om hvordan Eline fortsetter å tørste etter morens kjærlighet, selv om alt moren har gjort er å misbruke henne og skyve henne vekk.
Dette er en vond historie, men lyspunktet er at Eline har klart seg så godt som hun har. Dette må være en utrolig sterk jente!

Fra noen få dager til flere måneder. Kommer helt an på hva som skjer i livet mitt, hvor tykke bøkene er og hvor sterk leselysten er.

Veldig bra!

Jeg er ikke enig med deg i at flyreiser ikke er særlig spennende. I det øyeblikket jeg ankommer flyplassen løper fantasien min løpsk. Alt det vidunderlige jeg kommer til å se, alle de søte jentene jeg ønsker å sjekke opp(men ikke våger), de ukjente husene, gatene og lydene. For meg er en flyreise starten på et eventyr, uavhengig om den ender i Bodø.Tenk også på hvor mange drømmer og forventninger dine medpassasjerer går rundt med. Håper virkelig at også de har den samme barnlige gleden som meg. Bøker bruker jeg som en virkelighetsflukt i en ellers relativt monoton hverdag, en reise stor eller liten er et eventyr i seg selv.

Den som lar fantasien og sitt indre barn få fritt spillerom vil aldri kjede seg.

Hadde jeg gått forbi denne boken i en bokhandel, så hadde jeg nok ikke kjøpt den. Tittelen er litt merkverdig og det lille jeg så bak ga meg minimalt. Men så har det seg slik at jeg glemte å avbestille en bok i bokklubben. En bok om "En mann ved navn Ove" Dette er desidert den beste glemte avbestillingen fra min tid hos bokklubben. Det er et eller annet allerede fra de første sidene jeg faller for.

Etterhvert som man blir kjent med Ove så blir man bare mer og mer glad i han. En mann ved navn Ove har alt. Latter, tårer, spenning (ikke i krimforstanden, men like dog spenning) En av de beste bøkene jeg har lest.

Ei fantastisk bok! Denne er den nydeligste, beste skrevet, rørende og fascinerende boka jeg noensinne har lest. Den traff meg rett i hjertet. Les den og du vil aldri angre! Den perfekte blanding mellom familiedrama, kjærlighet, mysterier og sorg. Vakkert!

Fint å lese en kjærlighetshistorie skrevet av en mann. Jeg likte boken mer og mer etterhvert som jeg leste.