Bokelskere.no

det er bedre å leve med et blødende hjerte enn et kaldt og frosset.

Hvor er festene du så på tv, hvor er Johnny som forteller foreldrene dine at ingen får parkere deg i et hjørne, hvor er han som skal be deg på skoleball, hvor er egentlig skoleballet i det hele tatt, de greiene i gymsalen er jo bare helt dust, og du tilbringer fortsatt nettene med å ligge alene inne på rommet ditt og skrive i dagboka di om alt det som ikke skjer, og du begynner på videregående, og når ballen begynner å rulle, når gutten sier hei til deg, når du ikke lenger gremmes av å se deg selv i speilet, når nettene bare er ølkasser og russefester, når du har glemt hvorfor du lengtet etter alt dette, når du sitter i din egen leilighet, helt alene, og ser en etter en av vennene dine flytte til utlandet, få seg samboer, forlove seg, ta eksamen og begynne i jobb, når du står opp hver dag og går samme sted, enten det er til en jobb eller en lesesalsplass, når du innser at ting begynner å bli som de skal være, at ting begynner å sette seg, lengter du kanskje tilbake til den benken du likte å sitte på da du ennå ikke kjente det mennesket du har blitt i dag, da alt som gjorde vondt var det verste som hadde skjedd deg, da alt som var fint var det vakreste som fantes, da følelsene dine fylte hele deg, og hjertet ditt i hvert fall fortsatt var varmt.

– Gråt alt du orker, du, sier Alva. – Gråt ut alt sammen og glem det etterpå, ellers kan du få vonde drømmer av det.
Og Marikken gråter lenge. Men til slutt er det ikke mer gråt igjen i henne, bare et underlig tomrom som kjennes godt.

mangelen på svar drukner i forklaringer

Vi måselv sette grenser for hvor mye av våre krefter vi vil bruke på arbeidsarenaen, sett i forhold til andre livsarenaer. En slik individuell ansvarliggjøring er imidlertid et tveegget sverd. Det er ikke tilstrekkelig å konstatere at vi alle er vår egen lykkes smed. Det er et påtakelig behov for nye kollektive strategier og virkemidler for å fremme et arbeidsliv der arbeidstakerne kan opprettholde god helse.

Når der er en vedvarende ubalanse mellom hva en gir til andre, og hva en får tilbake, vil dette over tid kunne medføre utbrenthet. Særlig er dette tilfellet når klienten eller kunden er helt avhengig av deg som tjenesteyter.

Livet er så fordømt underlig, man merker liksom ikke hva som er viktig og mindre viktig før lenge etterpå. Har man uflaks, er det for sent før man innser det, men ...

Hvis teorien skulle vente på erfaringen, så ville den aldri se lyset.
Novalis (1772-1801)

(...) det er en lang vei å gå, og det er ikke sikkert verden vil vente på meg.