skal lese, men på norsk :)
En morgen forsto hun at hun var blitt syk av all ydmykelsen. Hun kastet opp. Det var latterlig å streve for å skaffe penger til mat når man bare kastet den opp.
Du føler deg visst forferdelig forfulgt, hva? sa hun. Stakkars lille Sigita som har hatt det så tøft. Men har du noensinne tenkt på hvordan moren din hadde det da du bare stakk av? Uten å si noe, uten å legge igjen så mye som en lapp? Hun mistet en datter. Har du noen gang tenkt på det?
Glad for at denne endelig har kommet på norsk. Den er den første av to bøker om Karitas. Fortellingene spenner over hele 1900-tallet. Vi følger sterke, flotte Karitas både hjemme på Island og ute i Europa.
Flappøre krabbet inn i skapet under oppvaskkummen, lukket skapdøren etter seg og trakk en blyantstump frem fra bukselommen for å tegne videre på de små hodefotingene sine. Han pleide bare å tegne store hoder og små føtter, men plutselig glapp blyantstumpen mellom fingrene på ham, og i ansiktet på den ene hodefotingen avtegnet det seg en trekant som til forveksling lignet en hoggtann. Etterpå gjentok han begeistret den samme bevegelsen gang på gang, og den kolonien av hodefotinger som bodde i skapet, forvandlet seg snart til en koloni av bitte små uhyrer, for det var noe betryggende ved å skape sine uhyrer selv.
Jeg er overbevist om at man bare kan være stor ved hjelp av et sinnelag som samler alle og fordeler godene på alle.
viljen min hadde ingen ting å si, det var kroppen som insisterte på å svikte.
"Livskapitalen vår regnes i sekunder. Når disse sekundene har gått, kan vi ikke hente dem tilbake mer."
Å jeg håpet det beste. Man kan ikke gå gjennom livet uten å ta sjanser når det er nødvendig.
"Å bli gammel er ikke så galt. Det eneste problemet er at kroppen svikter."
Bare de gamle kan vite hvor kort livet er .
Det som kjærleik har utretta, kan ein ikkje angre på.
Lettlest og spennende.
Det gjelder å være i fred med seg selv i hver fase av livet.
Gratulerer! Ja - absolutt en bok å ta godt vare på!
Fikk tak i denne helt tilfeldig på årets salg på biblioteket og har nå lest den for første gang. Har bare visst om og sett filmen flere ganger før. Det var en veldig, veldig fin bok og ganske rørende mot slutten. Skal ta godt vare på denne boken :)
Jeg ble grepet av en merkelig følelse av ensomhet slik man blir når man ikke vet hva man skal gjøre med livet sitt.
Er det kjærligheten som gjør folk til idioter, eller er det bare idioter som blir forelsket?
Takk for advarselen Totoro :) Jeg leste den før jeg begynte på boken, og tenkte ja ja, det er ikke often en bok fanger meg slik. Men klarte ikke legge den fra meg! Leste hele boken på litt over en dag (måtte dessverre gjøre andre ting også...)
Gleder meg til neste :)
Se! Dødens trone reiser seg på ny
I en underlig og ensom by
Langt borte i det disige vest
Hvor god og ond og verst og best
er evighetens gjest